På Dampen i Oslo ble det arrangert VÅRTURNERING på lørdag. Det deltok 30 par, og til topps gikk Grete Olsen - Else Grandal (TopBridge BC/Spiren BK). Hele resultatlisten og alle 40 spillene som ble spilt finner du her. 

Vi tar met et spill fra den turneringen, og det illusterer godt hvordan veldig små marginer kan avgjøre stor forskjell i score i parturnering. I dette spillet ble det meldt utgang ved samtlige bord. Ingen gikk bet, men det ble elendig spill for noen, gladspill for andre. Dette spillet ville gått raskt i glemmeboken om det hadde dreid seg om lagkamp.

La oss si du etter å ha åpnet med 2NT blir spillende 3NT som øst. Du får spar 5 i utspill fra syd. Nord legger åtteren, og du vinner første stikk med spar knekt. Hva nå?

Spørsmålet er hvor høyt det bør satses. For spar K-2 er neppe noen stopper lenger siden syd helt sikkert har esset, og trolig damen også. Nord ville stukket opp med esset og spilt mer spar om han hadde hatt esset. Så hvis du angriper ruteren og nord kommer inn, vil spar gjennom være nitrist. 

Det er ni sikre stikk (1+3+1+4=9). Ved flere bord der spar kom ut mot 3NT tok spilleførerne de ni stikkene før de spilte ruter ess og mer ruter i håp om ett eller kanskje to overstikk hvis ruter konge var plassert hos syd. Og syd satt med ruter konge, så det ble ett overstikk til spillefører til slutt. Men var det godt nok? Slik så hele spillet ut:

De som etter sparutspill tok sine ni stikk med det samme fikk altså til slutt det tiende stikket for spar konge, eller for ruter dame etter ruter ess og en ruter til mot slutten. Men det ble ikke mer, for syd hadde fått godspilt sin fjerde hjerter som sammen med spar ess og ruter konge var tre motspillstikk. Pluss 630 ga ikke noen gladscore til Ø/V, kun 21,5%.

Hvorfor?

Fordi om det satses høyere blir det (minst) elleve stikk. Ruteren kan godspilles med esset og en til med fare for at det kollapser helt hvis nord kommer inn. For det er syd som kommer inn sånn at den "skumle" gjenværende kombinasjonen K-2 i spar er beskyttet. Spillefører får faktisk med den utviklingen tolv stikk om ikke syd tar for sparesset!

Hva som er beste utspill er jo ofte ganske tilfeldig. Personlig ville jeg neppe med de kortene spilt ut spar fra A-Q-x-x med sterk 2NT til høyre for meg, men heller sendt i vei en hjerter. Sparutspill fungerte imidlertid best denne gangen, for paradoksalt nok skapte det litt "angst" hos noen spilleførere sånn at de ikke unaturlig endte med (kun) ti stikk. Om det kommer hjerter i utspill er jo sparen urørt, og da er det normalt å gå i gang med ruteren. Den godspilles enkelt med esset og en til, og da er det elleve sikre. Det ble til og med tolv stikk ved noen bord etter hjerter ut fordi enkelte på syd plass litt desperat skiftet til liten spar da de kom inn på ruter konge. 

Å vinne ti stikk i 3NT ga altså kun 21,5% mens å ta elleve stikk som er helt trygt etter hjerter ut ga 57% til Ø/V. De som fikk tolv stikk noterte seg for hele 89%! Vinnerparet fikk 78,5% for å sitte N/S mot 3NT med ti stikk.  

Etter den første av tre kvalifiseringsdager i Winter Games Teams er de to lagene med norske spillere komfortabelt inne på topp-32 (av 79 lag) som er det første målet for å komme videre til Knock-Out kampene. GILLIS ligger på 10.plass, og DE BOTTON innehar 13.plassen etter at de var oppe på 5.plass etter tre kamper. 

All informasjon om Winter Games finner du her.

Her er et spill fra runde 3 hvor meldestil avgjorde veldig, og det var først og fremst hva vest gjorde som giver i gunstig sone som fikk veldig stor betydning. Vest satt med disse kortene:

I moderne bridge har det blitt ganske vanlig med en aggressiv stil for svake 2 åpninger med femkorts farge i første hånd utenfor sonen, og spesielt i gunstig sone. Enkelte gjør det bare om de har femkorts majorfarge og minst firekorts minorfarge ved siden av. Andre gjør det også med 5332 hender. Tilhengerne av denne stilen lovpriser den og virker skråsikre på at det er vinnende. Selv er jeg ikke så sikker på det, men må innrømme at det setter et veldig press på motparten. Det er imidlertid også litt vanskelig for makkeren til den som åpner med 2 hjerter eller 2 spar hvis det noen ganger er sekskorts farge og andre ganger, kanskje oftere er kun femkorts farge hos åpneren. Den aggressive stilen kan pga. svarerens litt usikre valg paradoksalt nok bli litt passiv for makkerparet totalt sett!

Vel, ved mange bord åpnet vest på to-trinnet med dette. Og noen av dem som åpnet fikk støtte fra makkeren. Om det var bra kan diskuteres:

Mot Hoftaniska - Charlsen åpnet vest med 2 hjerter. Etter pass fra nord hoppet vest til 4 hjerter. Charlsen doblet opplysende, og Hoftaniska (nord) gjorde om doblingen til straff. Idet røyken hadde lagt seg hadde det norske paret tatt sekd doblede bet og kunne notere +1400 på listen sin. Det er selvsagt et veldig godt resultat, men det står jo i 6 spar (+1430). Problemet blir å melde det. Slem ble ikke meldt ved det andre bordet, og med +680 til N/S der ga spillet 12 IMP til DE BOTTON.

Ved 10 av 78 bord ble det spilt hjerterkontrakt Ø/V, stort sett med fra -500 via -800/1100 til -1400.   

Litt under halvparten av N/S-parene fant frem til 6 spar. Det skjedde stort sett etter pass fra vest, og så ved de fleste bordene åpning med 1 hjerter fra nord. Noen steder gikk det imidlertid pass fra både vest og nord, og da ble det vanskeligere for N/S å finne slemmen. Men der nord åpnet fikk N/S melde i fred, og ved de bordene nord åpnet med 1 hjerter ble syd naturlig nok svært sleminteressert idet 4-4 tilpasningen i spar ble funnet.

Brogeland-Bakke (GILLIS) var i 6 spar og noterte +1430. Ved det andre bordet i den kampen, der Austberg-Rasmussen satt Ø/V passet nord i andre hånd, og da stoppet de etter hvert i utgang, 13 IMP til GILLIS.