Da semifinalene og finalen ble spilt i WBT MASTERS COPENHAGEN var De Botton klart best og vant begge kampene med 40 IMP. Først ble Iceland 1 slått i semien før profflaget FERM ble slått i finalen. En meget sterk prestasjon av laget som bestod av danskene Martin Schaltz og Dennis Bilde i tillegg til litt norske Artur Malinowski og de tre nordmennene Nicolai Heiberg-Evenstad, Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen. 

Her er et spill fra semifinalen hvor unge Nicolai Heiberg-Evenstad fikk hovedrollen og greide seg meget godt. 

Der Nicolai satt syd og Thor Erik nord gikk meldingene slik:

Kontrakten ble 4 spar ved begge bord. Det norske paret meldte altså en utgang de hadde håp om å vinne etter at begge i makkerparet hadde passet først!

Der Nicolai spilte kontrakten spilte vest ut ruter A-K-Q, den tredje stjålet hos nord. Så kløver som øst stakk med esset. Derfra kom en liten trumf. Bør det toppes, eller er å ta finessen best? 

Vest har vist 9 HP allerede. Så å toppe fordi vest åpnet holder ikke helt som argument for å bestemme seg for å spille mot oddsen fargen sett isolert sett. Det er i teorien dobbelt så stor sjanse å ta finessen med ti trumf (mangler kongen) enn å toppe. Men fargekombinasjoner, prosenter og slikt må sees i sammenheng med hele spillets kontekst. Her er det imidlertid god plass til spar konge hos øst. Det er med andre ord et vanskelig valg.

Vest har altså vist 9 HP i ruter så langt, øst 4 HP i kløver. Motspillerne skal fortsatt dele på 10 HP (spar konge, hjerter ess og kløver konge). Er det egentlig noen god grunn til å toppe fremfor å ta finessen når det er såpass god plass til at øst kan ha spar konge?

Nicolai toppet sparen og kongen falt. Forklaring på hvorfor han gjorde det kommer nederst i dette innlegget.

Da trumfkongen falt kunne han krysse kløver og hjerter til kongen falt i kløver. Til slutt var det akkurat nok trumf hos syd til å stjele seg inn på den hånden, ta ut østs siste trumf og innkassere ett kløverstikk - vunnet utgang. 

Ved det andre bordet gikk den islandske syd to bet etter å ha tatt sparfinesse. Dermed ga spillet 13 IMP til vinnerlaget i semien, og altså senere på dagen vinnerlaget i finalen.

Hvorfor toppet Nicolai sparen?

Vel, det handler om å plassere kortene og se det i sammenheng med meldingene. Vi forsøker oss med en litt kronglete forklaring som du kan prøve å følge med på om du er spesielt interessert. 

Hvor er hjerter ess og de to svarte kongene plassert?

På det tidspunktet sparvalget måtte tas visste Nicolai dette: Om øst har hjerter ess må vest ha begge de svarte kongene. I så fall er singel konge eneste sjanse. Men om vest har hjerter ess har øst kløver konge, eller spar konge. Kan øst ha spar konge dobbel?

Det som fikk Nicolai til å se at å toppe var "ganske opplagt" som han selv sa fredag kveld er at om finessen skal være rett har altså øst spar konge dobbel og kan ikke ha flere HP. Hva har vest om øst har spar konge dobbel og kløver ess som han allerede har vist? Jo, det gir vest følgende hånd: singel spar, hjerter ess femte, A-K-Q i ruter og kløver konge, altså: x - Axxxx - AKQx - Kxx). Og hva sa vest over syds 2 spar? Han meldte 3 hjerter som IKKE var invitt til utgang, kun kamp om kontrakten. Han ville temmelig sikkert avgitt en utgangsinvitt med de der kortene?

Konklusjonen er at vest ikke kan ha den hånden som gjør at det blir rett å ta sparfinessen. 

Sånn tenker en spiller i verdensklasse!

Team De Botton vant World Tour Masters Copenhagen på overbevisende vis denne uken. Det skjedde dog ikke uten noen få humper i bakken på veien mot seier. Her er et spill som kostet flesk for vinnerlaget.

Nord var spillefører i den hardmeldte, men ganske gode storeslemmen 7 kløver. Øst spilte ut hjerter knekt som ble stukket med kongen. Spillefører la ned trumf konge. Øst fulgte med syveren og vest med treeren. Hvilken trumfhonnør bør spilles i neste stikk?

Hvis kløveren sitter 3-2 er det svært gode sjanser i denne storeslemmen. En spar kan trumfes hos syd etter uttrumfing. Da kan spar dame komme på og tieren gi stikk. Sparstjelingen gir ett ekstra trumfstikk og 2+2+3+5=12 sikre selv om spar 10 ikke blir stikk. Så det trettende stikket kan som nevnt skje pga. at spar dame sitter dobbel eller tredje, at ruteren ordner seg, eller muligens en spar-ruter skvis.

Men hva om trumfen sitter 4-1?

Hvis rett kløverhonnør legges ned kan trumfen løses uten taper. Sitter det 4-1 og feil kløverhonnør spilles er det over. Men selv om rett honnør spilles andre gangen må det mer til. Spillefører må i så fall få tatt en stjeling for å få ett ekstra trumfstikk før trumfinesse tas over knekten fjerde. I så fall er det best å trumfe hjerter hos nord enn å trumfe spar hos syd som medfører større sjanse for overstjeling av vest. Det betyr at den 4-1 sitsen som gjør at hjerterstjeling hos nord kan tas må være fire trumf hos øst. Spillefører la derfor ned kløver dame som antagelig er matematisk rett spilt om en ser på det som må gjøres senere i spillet. Men slik så hele spillet ut:

De Botton gikk altså en bet i 7 kløver etter feil valg i trumf og tapte 16 IMP på spillet da det ble spilt 6 kløver med 12 stikk ved det andre bordet. Vinnes storeslemmen blir de 13 IMP inn - 29 IMP i sving. 

Hvis liten kløver hadde blitt spilt i andre trumfrunde oppdages sitsen. Esset vinner, så tas A-K i spar og en spar til stjeling som heldigvis ikke blir overstjålet. Deretter markert trumffinesse over vest. Det blir etter den utviklingen enkelt tretten siden ruteren går. Det ville også blitt tretten om øst hadde hatt knekten fjerde i ruter siden han ville blitt skviset i ruter og spar.

Er det noen argument for å velge rett kløverhonnør i andre trumfrunde?

Vel, øst la trumfsyveren under kongen. Og syveren er den høyeste uteværende trumfen utenom knekten. Gjør alle det med J-7-x-x?

Den nest høyeste trumfen bør spilles fra knekten tynt fjerde for å forsøke å lure spillefører til å tro at man har singelton. Småtrumfene 7-6-4-3 er i denne settingen akkurat like store. Selv mange toppspillere glemmer å gjøre det. Men med syveren singel må alle følge på med det kortet...

Dette er ikke for å påstå at det var feil spilt, men jeg sikker på at spillefører bet seg i leppa da øst ikke fulgte farge på kløver dame i andre trumfrunde.

Dette store tapspillet tålte De Botton godt. De vant det settet spillet forekom i med 61-20 og fortsatte i fin stil til seier i turneringen.

Ps. Varianten i den trumffargen er ifølge noen matematikere uinteressant siden motpartens småtrumf i praksis er «like store». Kløver 3 kan for eksempel likegodt være singelton som kløver 7. Men det er et faktum at de fleste bare følger farge nedenfra, og det betyr at det kanskje er en bitte liten større sjanse for at øst ikke har J-7-x-x idet syveren kommer på først?

Klassikeren som ligner litt på dette har et annet poeng. Det er en kombinasjon hvor motspilleren med fire trumf må legge den nest høyeste trumfen for å gi spillefører et valg hun ellers ikke vil hatt. For eksempel kan det se slik ut for motspilleren:

Dette er en trumffarge som skal løses. La oss si vest vet at syd har esset og at N/S har åtte trumf til sammen.

Det spilles liten kløver mot bordet. Om vest legger liten vinnes med kongen, så spilles garantert liten tilbake til syds ess. For det er nå kun en 4-1 sits spillefører kan løse. Om øst har J-9 fjerde har han sikkert stikk uansett. Idet liten spilles fra nord i andre trumfrunde følger ikke øst farge. En markert finesse med tieren tas i fargens tredje runde. Fargen så altså slik ut fra start:

Hva om vest i fargens første runde (liten mot nord) legger på nieren?

Husker vest å legge nieren skapes en mulighet for at spillefører kan tråkke feil. For nieren kan jo godt være singel, og siden nieren kom på kan finesse begge veier tas i tredje kløverrunde hvis rett honnør legges ned. Og om nieren er singel må spillefører legge ned damen fra nord for å få bekreftet nieren singel hos vest og knekten tynt fjerde hos øst som i så fall kan fiskes opp. Men det blir lang nese...

For internasjonale toppspillere er slike varianter kjente ting. Det er imidlertid overraskende hvor mange som «glemmer» å skape slike valg for spilleføreren når sjansen til å gjøre det er der.

I verdensmesterskapet i Herning nærmer det seg slutten på finalene.

I Transnationals er det jevnt i kampen hvor Norge kan sikre medalje. Det gjenstår kun 14 spill i den kampen.

I Bermuda Bowl ble det høydramatisk i dagens andre sett (av fire). De lå under med 59 IMP, men i det settet som ble spilt før lunsj gikk veldig mye danskenes vei. Det mest dramatiske spillet var dette:

Ved begge bord åpnet nord med 1 hjerter. Øst hoppet inn med 3 spar. Syd passet, og det gjorde også den amerikanske vest. Schaltz sa 4 hjerter som var en god kontrakt. Det ble elleve stikk, et bra spill, men ikke nødvendigvis et spill som vil gi noe utslag.

Men det gjorde det.

For Christian Lahrmann sa 3NT med vests kort over makkerens sperrehopp til 3 spar. Nord doblet, og det gikk pass rundt. 

Som du kan se har N/S syv ruterstikk og to ess i motspill. Hvis de hadde fått tak i stikkene sine ville det blitt fem doblede bet, +1100 til N/S. I så fall ville Danmark tapt spillet med 10 IMP.

Men husk vest vet ikke hva vest sitter med, og han spilte ut liten hjerter. Nå kunne Lahrmann lagt seg på en bet ved å ta sine syv kløverstikk. Men han gikk for gull, et ekte pokertrekk siden han visste nord ikke hadde peiling på hva slags hånd vest satt med. Dansken  spilte spar dame som en mann som følte ingen ting var farlig! Da er det tilbake til fem bet om nord finner motspillet, og det burde han kanskje ha klart? Men nord stakk med spar ess og spilte hjerter ess og en hjerter til, ni stikk!

Dermed vant Danmark +550 og noterte 15 IMP inn i stedet for som nevnt 10 IMP ut hvis de fem betene hadde blitt tatt. Om spillefører hadde lagt seg på en bet ville Danmark vunnet 11 IMP. En kan nok diskutere om gamblingen (å spille inn motparten etter første stikk helt uten ruterstopper) var litt vel farlig, men never argue with success. 

Settet ble vunnet med 50-8 av Danmark som ligger under med kun 17 IMP idet 28 spill til skal spilles etter lunsj.