På onsdager er det færre klubber rundt omkring i landet. Så i Mestertreffen blir det alltid færre deltakende par den dagen. Men i onsdagens landsomfattende pulje deltok likevel 145 par mot 206 på mandag og 348 på tirsdag.

Til topps i turneringen på onsdag gikk Roger Træet – Arvid Kallevåg (Stord BK) som manglet ett stikk et eller annet sted på å passere 70-streken. De noterte pene 69,95%.

Sluttresultater og resulatene på hvert enkelt spill for alle turneringene i Mestertreffen finner du her. Der er det også link til forhåndskommenterte spill med analyser og antagelser om hva som kan og/eller bør skje.

Fra onsdagens spilling tar vi med et spill som kanskje ikke var så veldig interessant da det forekom. Men det kunne vært det, og spesielt om det hadde dreid seg om lagkamp.

Det bør egentlig gå 1NT-6NT siden syd ser at de har maks 36 poeng til sammen og to balanserte hender. I min kommetar til spillet ble det antydet at det kanskje burde være et plankespill, men så står det også at: «det eneste som kan gå galt er at syd blir for optimistisk og melder storeslem». Og nettopp det skjedde en del steder.

Det står i tolv stikk i NT. Storeslem er avhengig av full uttelling både hjerter og kløver. Ikke uventet var en del N/S-par optimistiske og meldte 7NT som gikk en bet. Faktisk fikk ca. 40% av Ø/V-parene +100 for hente en bet i 7NT, og det ga +45 av +68 oppnåelige poeng til Ø/V. De aller fleste spilte 6NT og noterte +1440 som ga +29 til N/S. Det var noen få utganger også samt to par som må ha hatt misforståelser da de spilte delkontrakter.

Spilleføringen i 6NT blir i parturnering å stikke sparutspillet og teste de to fargene etter tur. Da kan det godt bli bet om begge fargene sitter 4-2. En bør nok vente litt med kløveren og se om det kommer nyttig informasjon. Om for eksempel øst har kun dobbelton ruter øker sjansen kraftig for kløverlengde hos øst. Her får spillefører vite at vest har femkorts hjerter og øst kun singelton, så sjansen for lang kløver hos vest øker. Det satt dog ikke slik at det var noe problem å få fire kløverstikk. Men det kan noen ganger være med oddsen å spille kløver ess, kløver til kongen som kanskje tar med tier eller knekt dobbel hos vest, så liten til finesse med nieren. 

Spilles rett etter nesten er imidlertid en sjanse for skvis for det tolvte stikket skuslet vekk. Men i parturnering vil jo spillefører helst ta de tretten stikkene om det står det i det som bør være en vanlig kontrakt.

I lagkamp ville dette spillet vært mer interessant. Da bør spillefører se på muligheter for skvis som forutsetter et par ting. Samme motstander må ha holdet i både kløver- og hjerterfargen. Det må også være såkalt riktig «tempo» på det. En skvis fungerer normalt kun om en mangler bare ett stikk av de gjenværende stikkene. Her har spillefører bare elleve stikk fra topp. Derfor må det gis bort et stikk for å få til det riktige tempoet i det hele. Det er bare i en farge det kan gis bort stikk, i spar. En fin variant for å maksimere sjansen for tolv stikk er derfor å la spar dame vinne første stikk. Da har spillefører resten av stikkene minus ett stikk sånn at en skvis kan oppstå.

Som sagt i kommentaren er dette akademisk preik slikt det aktuelt satt. Det står jo tolv stikk enkelt. La oss endre litt på kortene og gi øst en av vests hjertere, og vest får i stedet en kløver slik at han har stopper i begge fargene. Vi tenker oss at det sitter slik fra start:

Spilles rett etter nesen og det sitter slik blir det bet. For å legge opp til en skvis må det altså gis bort stikk til spar dame i første stikk (eller vinne første stikk og gi bort ett sparstikk i andre stikk). La oss si det skjer at øst får for spardamen. Så kommer spillefører inn og tester hjerteren. Ingen suksess der, men spillefører har fortsatt to sjanser; kløveren kan ordne seg med fire stikk, og det kan være en skvis om vest også har kløverstopperen. Nå tas det andre sparstikket og de tre ruterstikkene. Før det siste ruterstikket ser det slik ut:

På ruter konge er vest ferdig da han enten må gi opp kløverholdet slik at den fargen gir fire stikk, eller kaste hjerter knekt slikt at nords hjerter 6 gir det tolvte stikket.

Elegant spilleføring i lagkamp, men neppe i parturnering. Å spille slik vil jo gi spillefører skikkelig lang nese om det viser seg at begge fargene går av seg selv og det egentlig var tretten toppstikk! Da ville 6NT med tolv gitt omtrent bunn, «alle» andre ville tatt tretten stikk inklusive dem som meldte storeslem!

Mona Lindstrøm og Geir Brekka gjorde en kjempefin innsats i Blue Ribbon Pairs under Fall Nationals i Las Vegas. Bare å kvalle til semifinale er bra, for mange kjente navn røk ut allerede da. Så gikk de videre til finalen som ble spilt over to sesjoner i går. I første finalesesjon scoret de hele 60,78% og lå etter halvspilt finale på 7.plass av de 78 parene som spilte finalen. Det gikk litt tyngre i andre sesjon, og de endte på 28.plass - et flott resultat.

Geir og Mona er nok fornøyde med spillingen sin!

Engelske Simon Cope og Thomas Paske (bor i New York) vant Blue Ribbon Pairs. Fredag (Vegas tid) starter Reisinger Board-A-Match Teams, en av de mest prestisjetunge turneringene som spilles under de amerkanske mesterskapene. Det hele avsluttes søndag.

På torsdag deltok 250 par totalt i det som ble scoret som en landsomfattende pulje i Mestertreffen.

Til topps i den fjerde og siste Mestertreffen i år gikk Jan Frode Bolstad – Lina Stai Bolstad (Skjolden BK) med 68,04%.

Alle resultater og spill fra de fire mestertreffene finner du ved å klikke her. På den siden finner du også link til kommentarer laget på forhånd til alle spillene.

Med så mange par i aksjon skjer det mye forskjellig, noe dårlig og andre bra ting. Resultatene varierer veldig da små valg i meldinger og spill/motspill avgjør hvilken vei haugevis med poeng havner. Her er et spill hvor resultatene som ventet varierte mye.

Det var ikke så vanskelig å forutse på forhånd at det kom til å skje mye forskjellig med slike kort, så det ble i forhåndskommentaren sagt at det blir helt sikkert: ... «mange høye minorkontrakter N/S, og majorkontrakter på høyt trinn av Ø/V. Flere av dem blir doblet, og det blir antagelig endel doblede utganger med hjemgang i begge retninger».

Og akkurat det skjedde. Toppen N/S gikk til et par som spilte 6 ruter doblet med tolv stikk. Ø/V fikk ikke med seg sparstikket da det kom hjerter i utspill og hjerter ess ga avkast for syds spar i første stikk. Senere toppet spillefører ut kløver konge, og forsvaret fikk bare for trumfesset, N/S +1190!

Det står jo teoretisk sett i elleve stikk i ruterkontrakt selv om de tar sparstikket, men da må spillefører toppe ut kløver konge som ikke er opplagt å gjøre.

Bak +1190 til N/S kom ett par med +650 for 5 ruter doblet med tolv, to par med 4 ruter doblet med elleve stikk som gir +610, og tretten (!) par med 5 ruter doblet med elleve stikk (+550).

På midten av listen var det endel som gikk bet i enten høye sparkontrakter Ø/V, eller høye kløver/ruterkontrakter N/S.

Ø/V har pussig nok i teorien ett stikk mer i hjerterkontrakt hvor de har ni trumf til sammen enn i sparkontrakt hvor de har ti trumf til sammen. Det er fordi i sparkontrakt kan forsvaret få seg hjerterstjeling. Om motspillet klaffer står det altså i ti stikk i sparkontrakt, elleve stikk i hjerterkontrakt.

Vinnerparet satt Ø/V og spilte mot 6 kløver doblet som gikk to bet, Ø/V +300 som var verd +30 (av +130 oppnåelige). For å kunne feire skikkelig gladspill som Ø/V måtte de få sin majorkontrakt doblet og vinne den. Tre par spilte majorutgang (4S/4H) doblet med ett overstikk, +690. De ble kun slått av ett Ø/V-par som fikk en usannsynlig +800 i motspill mot 6 kløver doblet. Det ble altså nesten 2000 poeng mellom toppen N/S og toppen Ø/V.

Det var også en god del Ø/V-par som spilte majorkontrakt doblet på femtrinnet med elleve stikk som gir +650. Spillet ga med andre ord enorm sving i Matchpoints, men det kunne vært enda verre om det hadde dreid seg om lagturnering (IMPs).