Noen nasjoner har så smått begynt å forberede seg på neste års internasjonale hovedmesterskap, VM som skal spilles i Herning, Danmark i august. Det er kanskje det mest prestisjetunge av verdensmesterskapene med Bermuda Bowl (Open), Venice Cup (Ladies) foruten senior og mix-mesterskap. I de fire mesterskapene er det kun nasjoner som har kvalifisert seg via sine respektive soner som får delta.
Den andre uken i Herning 2025 blir det dessuten VM Transnasjonal hvor alle som vil kan delta uten å kvalifisere seg, og det blir siden det er i Danmark en fin mulighet for norske spillere som ikke spiller på et av landslagene. Lagene i det mesterskapet kan bestå av spillere fra flere nasjoner.
Mange land tar ut lagene sine etter en Trial-turnering (uttaksturnering), så også her i New Zealand hvor uttaksprosessen starter allerede nå i desember. Vi skal dessuten ta ut lag til sonemesterskapet som er en del av Asia Pacific Championship (sone 6 og 7) på våren en gang. Dessverre får ikke mitt lag spilt trials fordi vi ønsket å få med oss irske Hugh McCann som har bodd i New Zealand fire-fem år nå. Han er i en «stand-down» periode (venteperiode før en får spilt for sin nye nasjon) etter å ha spilt for Irland i en årrekke. Det manglet et par måneder i forhold til mesterskapet i 2025, og World Bridge Federation sa nei på en søknad om å forkorte «venteperioden» litt. Det bør likevel ikke overraske om undertegnede dukker opp i Herning i august, enten som mix-, seniorspiller, eller turist.
I Australia spilles skal finalen i deres Trial avsluttes i dag,torsdag etter en veldig lang turnering. Australierne har egentlig veldig mange gode spillere i sitt svære bridgeforbund. Men deres trial-opplegg fører ofte til at de ikke får sendt det antatt sterkeste laget, fordi de antatt beste spillerne/parene av ulike grunner ofte velger å spille på forskjellige lag i trials. Så også denne gangen hvor lagene med de to-tre australske parene som i det siste har gjort det skarpt internasjonalt i andre sammenhenger har røket ut allerede. Den opplegget de følger er vel kanskje rettferdig, men alt for ofte fører det til at Australia som burde være en sterk bridgenasjon ender med et lag i VM som er et middelslag, i beste fall.
Her er et interessant svingspill fra finalen i Australias trialturnering. Først kan du ta stilling til denne meldeprøven som syd, med makker på nords plass som giver og N/S i sonen:
SYD
Hva svarer du og hvordan planlegger du dette meldingsforløpet om makker åpner med sterk, kunstig 2 kløver?
Selv liker jeg å ha på repertoaret at en på makkers 2 kløveråpning kan svare 2NT som minst 5-5 i minor. Da får man i alle fall en god start på det, og så får en se hva en finner ut etter hvert. Det vil ikke bli lett uansett.
Sofie Ashton (nord) og David Wilshire satt N/S ved det ene bordet. Det er et solid og godt par, og tidligere lagkamerater av meg i Australia som vil spille på mitt lag også i Gold Coast, Australia i februar. De hadde ikke det 2NT-svaret på repertoaret, og da ble det jammen ikke lettere. David valgte å svare 3 ruter. Å komme i gang med å få vist fargene har noe for seg. Hvis ikke en melder en farge med det samme blir det veldig vanskelig å få vist kortene sine i så «trange» meldingsforløp som det ofte blir etter åpningen 2 kløver.
Det ble langt i fra noe vakkert meldingsforløp. Så det forbigås i stillhet, men til slutt, etter at syd hadde fått forsinket ruterstøtte hos makkeren tok han sjansen på 7 ruter. Det var ingen dårlig kontrakt om en ser bare på nord og syd sine kort:
I storeslemmen 7 ruter måtte først og fremst ingen motspiller ha femkorts ruter, men at den fargen ikke gir en taper er jo veldig sannsynlig. Dessuten måtte enten kløveren sitte 3-2 (68%), eller om den fargen sitter verre går det også bra om spar sitter fordelt 3-3 (33% av de gjenværende 32%'ene hvor kløveren ikke går), eller J-10 dobbel i spar. Dette gir vel en samlet prosentsjanse godt oppe på 70-tallet?
Merk at storeslem i kløver nok er dårligere, der må kløveren sitte 3-2.
Det var ikke dagen for en i teorien brukbar men optimistisk storeslem.
Det går ganske greit å få tolv stikk i både 6 kløver og 6 ruter, men i storeslem tok spillefører ut trumfen og prøvde kløveren uten hell. Så ble sparfargen prøvd, ingen suksess der heller. Da endte det med to bet, Ø/V +200.
Ved det andre bordet brukte N/S sterk, kunstig 1 kløver. Det kan være en fordel med slike kort, en kan kanskje få meldt med mere melderom og finne ut mer. Men ulempen med sterk 1 kløver er jo at motparten ofte melder inn. Og det gjorde øst, så N/S fikk ikke utnyttet noen av de fine variantene de har systemet sitt. Det ble til at de buklandet i 6 kløver som lett ble vunnet, N/S +1370. Dermed ga spillet 17 IMP i utslag. Om storeslemmen hadde stått ville spillet gitt 13 IMP den andre veien, 30 IMP i sving på ett spill!
Surt for David og Sophie, men etter 60 av 120 spill i denne finalen leder likevel laget deres kampen om å få representere Australia i Herning.
