Ganske ofte blir kontrakter spilt bort fordi spillefører er for avslappet siden det hele ser så opplagt ut. Et godt tips er å bruke noen sekunder før man setter i gang når det ser enkelt ut. Her er et eksempel hvor det nesten ser umulig ut at noe kan gå galt.

Syd har havnet I 6 spar som ser helenkel ut, ja det kan se ut som om de burde ha meldt storeslem.

Vest spiller ut hjerter konge. Spilleplan?

Det går som sagt an å bli litt kortblind i slike spill hvor det ikke ser ut til å være noen problemer. Det er derfor man bør bruke noen sekunder å tenke gjennom om noe kan gå galt.

Om trumfen er fordelt 3-1 er det tolv enkle stikk selv om det tas tre runder trumf. To kløvere kan kastes hos blindemann på ruteren og en kløver kan trumfes. Og om trumfen sitter 2-2 blir det igjen to trumf hos nord, og begge syds småkløvere kan trumfes etter å ha tatt ut trumfen og kastet unna to kløvere fra nord på ruteren - tretten stikk. Men hva om trumfen sitter 4-0?

Hvis en etter å ha vunnet med hjerter ess i første stikk spiller spar ess oppdages at øst har alle de fire uteværende trumfene. Da er det plutselig ikke så enkelt, for om trumfen tas ut i fire runder blir det ikke trumf igjen til å dekke opp syds kløver. Selvsagt kan vest ha kløver konge, men hvis øst har det kortet er det med slik spilleføring fare for to kløvertapere. La oss si det sitter slik fra start:

I mange spill er det lite å tjene på å trumfe tapere på den lange trumfhånden. Det gir ikke automatisk ekstra stikk, for det går jo på bekostning av trumflengden som gir stikk uansett. En stjeling på den hånden med mest trumf, for ekesempel en femkorts farge gir for såvidt ett stikk for stjelingen, og så blir det fire trumfstikk til, altså fem trumfstikk som du hadde uansett. Så å trumfe på den lengste trumfhånden er som regel for å bruke stjelingen som en nødvendig overgang, eller for å godspille en sidefarge på den andre siden ved å trumfe ut motpartens kort i fargen.

Her er de ikke slik, men å trumfe hos syd er likevel løsningen som finnes ved å kjenne igjen mønsteret. Dette er et typisk spill hvor reverse dummy dummy er tingen, dvs. man gjør den hånden med færrest trumf til hovedhånd. Det er som regel når man har mange og gode trumf på begge sidene. Hvis det stjeles flere ganger med syds trumf slik at nord, den siden med færrest trumf blir hovedhånd blir det ekstra stikk utav det. Denne trumffargen er jo fem toppstikk fra start. Men hvis det for eksempel stjeles to ganger på den lengste hånden (syd) blir de to stjelestikkene sammen med fire trumfstikk hos nord til sammen seks stikk. Så i dette spillet fungerer dummy reverse perfekt.

Det vinnes med hjerter ess, så hjerter til stjeling med det samme, gjerne høyt. Spillefører rår jo over absolutt alle de høyeste trumfene så trumfåtteren og nieren er på en måte like store kort som esset. Etter en hjerterstjeling spilles trumf til bordet og nok en hjerterstjeling tas. Syd har fortsatt to trumf, og den ene spilles og stikkes over hos nord før syds siste trumf tar seg av nords fjerde hjerter. Så ruter til kongen og resten av nords trumf tar ut alle øst sine. To kløvere forsvinner ellerpå på syds ruter. Eller for å si det på en annen måte: spillefører har fått tre stjelestikk hos syd og fire sparstikk hos nord, det er syv til sammen trumfstikk. Dessuten er det ett stikk for hvert av essene i hjerter og kløver som sammen med fire ruterstikk gir tretten stikk totalt.

Med andre ord var dette en mulig storeslem, ikke en lilleslem som man kanskje spiller bort på en (svært?) dårlig dag...

Den årlige Trondheim Cupen består av parturnering lørdag og lagturnering søndag. Dette arrangementet har blitt populært og trekker hvert år spillere fra hele landet. Det meldes om høy sosial faktor i helgen, også utenom selve bridgenturneringene.

Feltet i parturneringen bestod av 40 par, og startlisten så veldig sterk ut. Det ble favorittene som endte på topp, Christian Bakke og Tor Eivind Grude ble nr. 1 foran Kåre Bogø og Geir Helgemo med Espen Haugstad og Kristoffer Hegge Berg på 3.plass. Hele resultatlisten finner du her. 

Når en parturnering vinnes har man som oftest hatt god glid. I et så sterkt felt om i Trondheim i helgen må det selvsagt også spilles veldig godt for å være i toppen. Vinnerparet gjorde det, og de hadde på ingen måte kanonglid hele tiden. Det spillet du her får presentert er et eksempel på det, hvor vinnerne ble brutalt behandlet av Ivar Berg-Lars Frøland. 

Normalkontrakten var 3NT. Kløveren ordner seg idet knekten kommer på under kongen og spillefører fortsetter med damen. Da oppdages sitsen så en finesse over østs tier med syds A-8 kan tas. Med to sikre sparstikk er det 2+2+2+4= 10 stikk, men hjerteren sitter som du ser 3-3 så det bør derfor bli minst elleve ganske greit. Berg-Frøland meldte imidlertid 6NT, knallhard med 20 HP til sammen og balanserte hender på begge sidene.

Da vest valgte å spille ut spar ble det tre sparstikk ved å legge liten fra nord. Om øst legger på kongen er det tre sikre sparstikk med en gang, og om han legger liten vinner nieren stikk. Da kan en finesse kan senere tas over kongen.

Etter sparutspillet var det "bare" å løse kløveren og gi bort ett hjerterstikk så ble det 3+3+2+4= 12 stikk. Pluss 990 ga ren topp til N/S. Ett par vant 6 kløver og fikk nest topp, men å vinne tolv stikk i 3NT ga pent pluss det også, +8 av 19 oppnåelige. 

Merk at tolv stikk kan vinnes selv om det ikke kommer spar ut. Men da må spillefører tippe godt. Hvis vest unngår sparutspillet er det kun to sparstikk hvis øst dekker damen med kongen. Da må spillefører gjette på å spille på spar-ruter skvis mot vest som har sparholdet (tieren bak J-9) og er alene om ruterholdet siden fargen som du ser sitter 5-2. Skvisen kommer ganske automatisk etter å ha spilt spar dame-konge-ess og så gitt bort ett hjerterstikk. Senere tas hjerter- og kløverstikkene og vest er ferdig. Men det blir i så fall et valg for spillefører, for øst kan jo godt ha startet med K-10-x-(x) i spar slik at en vanlig dobbelfinesse ville vært varianten som sikret tre sparstikk.