En av de mest prestisjetunge lagturneringene i England er SPRING FOURS som gikk av stabelen i forrige uke. Det var norske spillere på fire av de 64 deltakerlagene. Og det var nordmenn på begge lagene som kom til finalen!

Lag HAUGE var eneste ubeseierede lag før finalen. For det laget spilte Rune Hauge, Dan Mcintoch, Stian Evenstad og Nicolai Heiberg Evenstad. I SPRING FOURS spilles etter et ganske spesielt opplegg. Lagene har to «liv». Undefeated team er sikret plass i semifinalen og kan velge motstander blant de tre andre semifinalistene. Dessuten kan "undefeated team" om de går til finalen be om spilleforlengelse (8 spill) i finalen hvis de ligger under idet kampen under normale omstendigheter er ferdig. 

Man kan komme seg til semifinalen og deretter til finalen fra Once Defeated Pool også, altså med ett tap. Det gjorde lag Orca. I finalen ble det stopp for Hauge etter en lang seiersrekke.

Vinnerlaget, Orcas engelsk-norske lag bestod av norske Espen Erichsen og Richard Plackett, Andy Robson, Alexander Allfrey, Simon Cope og Peter Crouch.

Her er et interessant spill fra turneringen. Først litt om en farge isolert sett:

Hvordan spiller du denne kløverfargen? Ja, det er vel et litt dumt spørsmål, for en må jo få vite eventuell annen informasjon før man velger.

Ofte med en slik farge må den sitte 2-2 for å få full uttelling. Det er imidlertid en annen mulighet hvis knekten eller damen faller fra syd under esset. Da kommer såkalt restricted choice inn bildet. Det baseres seg i at om syd har singel honnør MÅ han legge det kortet, men om syd har dame-knekt dobbel kunne han lagt den andre honnøren. Skal en tro teoretikerne er det i et slikt tilfelle (damen eller knekten faller) best sjanse å ta finesse andre gangen og håpe på honnør tredje foran og singel honnør bak. Da går det galt om syd har spesfikt dame-knekt dobbel. Så det er og blir et valg.

Selv spiller jeg titt og ofte på restricted choice, men personlig synes jeg det høres litt ut som «medisinmann-matematikk». Mer om det får imidlertid de som forstår seg på slikt forklare.

Det er en tredje muliget i tillegg til å toppe, eller ta finesse om honnør faller. Det er å ta dobbelfinessen som lykkes med dame-knekt tredje eller fjerde foran. Å spille slik gir dog mindre sjanse om ikke det finnes informasjon som tilsier en slik fargebehandling.

Alt dette er teori. En må alltid se på hele spillet før man bestemmer fargebehandlingen. Her er spilleprøven noen fikk:

Hvordan spiller du 6NT?

Fire par var i 6NT og to av dem gikk bet. Den ene som gikk bet fikk ruter ut fra nord til syds ess, den andre fikk hjerter ut fra nord. Utspillet spiller ikke så stor rolle i grandkontrakt, og du lurer kanskje på hvorfor ikke Ø/V spilte 6 spar?

Vel, når en ser på det teoretisk sett - i en ideell verden - er kanskje 6NT en vel så bra kontrakt som 6 spar? Hvis sparen sitter 4-1 har ikke 6 spar noen sjanse (om de tar for ruter ess), men 6NT kan godt stå likevel.

Å få tolv stikk i grand avhenger av å løse kløveren. Og da blir det med resticted choice avgjørende siden knekten faktisk faller under esset. Men hva med å spille på dobbelfinesse?

Nei, det er i utgangspunktet feil spilt. Likevel ble dobbelfinessen prøvd ved i alle fall ved ett bord. Og når en innhenter informasjon om hvorfor spilleren valgte å satse på det viser det seg at han nok spilte med oddsen. Slik så hele spillet ut:

Hvorfor ble den mislykkede dobbelfinessen prøvd?

Jo, ved det bordet hadde syd åpnet med 2 hjerter som viste femkorts hjerter og minst firekorts minorfarge. Det er ni kort, og da spillefører tok noen sparrunder ble det oppdaget at syd hadde trekorts spar og nord to. Det betyr at at tolv kort kort er plassert hos syd. Og det er vel langt i fra usannsynlig at han har 5-5 i stedet for 5-4 i rødfargene, og følgelig 3-5-5-0?

Idet sparen viste seg å sitte 3-2 var det 4+3+2+2= 11 sikre stikk. Dermed behøves kun et tredje kløverstikk for å komme til tolv.

To av parene som var i 6NT gikk bet, de to andre par vant 6NT.

Tre par var kun i utgang.

I HAUGE sin kamp ble det uavgjort spill med 6 hjerter som ble vunnet ved begge bord.

Når jeg hevdet 6NT kanskje er vel så bra som 6 spar er det en sannhet med visse modifikasjoner. For i 6 spar er det en ekstra sjanse, N/S må få med seg for ruter ess, for hvis ikke de gjør det forsvinner østs ruter på hjerter.

"Ta for esset sitt mot slem" har som noen lesere vet vært et tema her i bloggen. Det er som vi alltid har skrevet om temaet ingen garantier. Men dette spillet er nok et eksempel på at å ta for ess mot slem var best selv om 6 spar ble vunnet likevel, dog etter litt svetting for spillefører.

I 6 spar må kløveren tippes om N/S får med seg for ruter ess. Hvis N/S ikke får tatt for ruteresset blir det ikke rutertaper og det er snakk om tolv eller tretten stikk.

Syv par var i 6 spar vant den. Syv av dem fikk lett spill da det ikke kom ruter ut, så kun to av dem fikk prøven i kløverfargen fordi N/S fikk med seg for ruter ess.

Det har vært hektisk både i Norge og andre steder med mange store turneringer og mesterskap. Det neste internasjonalt er EM for nasjonslag som spilles i Herning, Danmark i tiden 24.juni til 4.juli. Mer om det og informasjon lagene som er tatt ut til det mesterskapet og link til mesterskapssiden finner du her.

Etter det er det både EM for nasjonslag i juniorklassene, og deretter åpent VM for juniorer som foregår i Wroclaw, Polen. Det kan du lese mer om her.

For mange proffene blir det også en tur over dammen til Nord Amerika for å spille US Summer Nationals som denne gangen foregår i Toronto, Canada i juli.

Og i høst blir det World Bridge Series (bridgeolympiaden) i Buenos Aires, Argentina.

Mens vi venter på alt det der og andre turneringer tar vi et lite tilbakeblikk på et mesterskap jeg selv spilte i mai, i Asia Pacific Congress i Bangkok.

Det er mange måter å vinne på i bridge, og ikke alltid er det god spilling som lykkes. Jeg kunne nok dratt fram noen gode spill, såkalte skrytespill, men det får bli en annen gang. Vi tar heller med en merkelig historie om hvordan det kan gå når helt ville feil skjer, og det likevel går bra. Det må vel være lov å nevne at vi totalt spilte 396 spill, så det var ikke sånn som det her hele tiden...

Om man er uvel og må spille bridge kan det ble vanskelig. Det var situasjonen for meg i Bangkok da jeg og tre andre fra New Zealand spilte i den transnationale lagturneringen. Allerede andre dagen (av 8 spilledager) ble det for mitt vedkommende en kraftig magesjau som varte i 6-7 dager, og mot slutten var det en fortumlet bridgespaltist uten energi som måtte spille 10 timer for dagen på vårt firemannslag.

Det gikk forbløffende bra, dog med svært hyppige toalettbesøk, noe jeg skal spare deg for detaljene om...

Men det kan bli noen rare spill når det er slik, man spiller egentlig i ørska. Spillingen var liekvel ganske bra, og når den er det er det merkelig hvor ofte man har flaks og lander på beina når unormale ting blir gjort. Det er ingen logisk grunn til at man skal ha flaks fordi spillingen ellers er ok, men all erfaring tilsier at om spillingen generelt er dårlig blir det nesten alltid katastrofespill om noe merkelig blir gjort.

I sluttspillet (semifinale og finale( hadde jeg først en helt vill og totalt misvisende melding i et enkelt og vanlig spill - men jeg var helt i ørska. Slikt kan skje når man er ganske utafor fysisk, og som oftest skjer det med normale kort, faktisk. For da slapper man kanskje litt av, «endelig et enkelt spill», liksom.

Jeg plukket opp en ganske balansert, god og skarp 18 poenger med en dobbelton, og åpnet med 1 kløver. Makker sa 1 hjerter, og med god firekorts hjerter sa jeg 4 hjerter. Makker gikk videre, og jeg våknet ikke før han sa 6 spar. Ja, han sa 6 spar, ikke 6 hjerter...

Forklaring: vi bruker overføringssvar på 1 kløver, og det var borte for meg et øyeblikk. Jeg hadde altså ikke vist firekorts hjerter, men firekorts spar og renons i hjerter!

Huttetu...

Men flaksen var i alle fall der, for jeg hadde firekorts spar også (4-4 i major) så trumfstøtte til makkers var på plass. Så kontrakten viste seg å være grei nok selv om makker fikk sjokk idet en helt annen blindemann ble lagt opp enn det han regnet med. Og 20-åringen på andre siden av bordet spilte slemmen godt, tolv stikk og +1430. Det var gevintsspill siden de stoppet i utgang ved det andre bordet.

Griseflaks...

En om mulig enda verre melding ble avgitt ganske tidlig i et senere sett som hadde startet bra. Jeg satt nord med vest som giver og alle i sonen. Vest passet. Min hånd hadde 8 HP, sekskorts par, singel hjerter, fire ruter og dobbel kløver. Jeg vurderte å åpne med 3 spar, men det var i sonen, og kanskje ingen grunn til å «pushe» for mye. Så jeg åpnet med svake 2 spar. Godt å ikke ha minimum av og til...

Men det var en helt annen hånd jeg hadde, kortene mine var feilsortert. Det ble oppdaget like etterpå da nestemann doblet og makker støttet sparen til tre-trinnet. To av mine kort var feilplassert! En av de to kløverne var en spar, og den single hjerteren var ikke hjerter, men en liten ruter. Jeg hadde åpnet med tidenes merkeligste svake 2 spar med dette:

Herreminhatt.

Men meldingsforløpet var ikke over, og med sparstøtte fra makker var det bare å melde mye mer. Over makkers støttemelding på tre-trinnet passet han til høyre, og jeg sa 4 spar. Dobleren sa 4NT, «to steder å spille». Makker passet, og han til høyre sa 5 kløver. Med minst et par par stikk ekstra for min første melding måtte det meldes mer: 5 spar!

En gylden "regel" er egentlig at når man har sperremeldt så skal man ikke melde mer senere. Men her ble det altså meldt og meldt, for kortene var jo helt annereldes enn det de tre andre ved bordet trodde.

Øst doblet 5 spar før det gikk pass rundt. Makker la opp de et par perfekte honnører, og hele spillet så slik ut:

I 5 spar doblet var det bare en taper i ruter og en i kløver, elleve stikk og +850.

Ta en titt på østs kort, han må ha følt seg fullstendig robbet som satt med AKQ i to farger og esset i ruter også, til sammen 24 HP! Og han som hadde åpnet med svake 2 spar ble plutselig helt gal og var med til fem-trinnet etterpå!

Hjerterutspillet ble stjålet, to runder trumf og så ruter. Øst fikk et rimelig kraftig sjokk da andre runde kløver ble stjålet, og jeg kunne bare si «sorry», som jeg selvsagt ikke mente så veldig...

Ved det andre bordet åpnet nord med 4 spar som en normal person. Syd var ikke med til 5 spar. Mine lagkamerater som var klart bedre enn oss i grunnspillet var skuffet over sin avgjørelse i dette spillet siden de frivillig meldte seg opp i 6 kløver som gikk en bet, +100. Men denne gangen ga det 14 IMP inn med resultatet fra vårt bord som vi leverte sammen med en «crazy» historie.

Griseflaks igjen, og de to verste meldingene i løpet av 8 dager med bridge ble til to deilige gevinstspill.