Balansen mellom onlinebridge og face-to-face bridge er forhåpentligvis i ferd med å bli funnet av de styrende som organiserer bridgen. I alle fall spilles ikke bare online som en kunne frykte det ville bli etter at online spilling ble så vanlig under pandemien. Mitt inntrykk er at de fleste foretrekker å møtes ved bordet for å spille, men tilhengere av online bridge finnes også.

WBF ONLINE WOMENS TEAMS

Akkurat nå spilles WBF Onine Women Bridge. Det deltar lag fra hele verden. Noen norske lag er også med. Turneringen kan følges på RealBridge. 

Så langt har VIKING GIRLS gjort det ganske bra i den verdensomspennende turneringen. Her er et spill hvor de viste at deltkontraktene teller de også i lagkamp.

Giver nord, alle i sonen

Åse Langeland (syd) åpnet etter pass fra nord og øst med 1NT. Gunn Helness (nord) meldte Stayman 2 kløver. Planen var antagelig å passe 2 ruter hvis syd meldte det. Eller, kanskje invitere tll utgang med 2NT over åpnerens 2 ruter - ingen major? Hvis syd svarer 2 hjerter på Stayman må vel nord si 2NT eller en brutal 3NT, men da syd sa 2 spar passet Gunn på noe som så ut som en god delkontrakt. Og det var det. Motspillet var på ingen måte skarpt, og Åse fikk spilt hjem hele ni stikk, VIKING GIRLS +140.

Ved det andre bordet meldte Ingunn Uran (vest) 2 kløver over motpartens grandåpning. Litt hardt, kanskje, siden det er i sonen og makker har passet først. Men det har en stor oppside hvis Ø/V har litt tilpass og det dreier seg om å kjempe om kontrakten. Og her traff hun godt. Lise Blågestad viste hjerter over 2 ruter fra nord, og da nord var med og sa over østs 2 hjerter avsluttet øst meldingene med 3 hjerter. Det norske paret kunne nok vunnet spillet ved å spille motspill mot 3 ruter også da den kontrakten går bet. Lise vant imidlertid ni stikk i 3 hjerter, VIKING GIRLS +140 den andre veien ved det bordet. Dobbelscoren var verd 7 IMP.

GOLD COAST CONGRESS

Undertegnede befinner seg i øyeblikket  i Broadbeach, Gold Coast, Australia hvor det skal spilles face-to-face bridge i en hel uke i sommer (!)varmen. For sekstiandre gang arrangeres Gold Coast Congress fra nå i helgen til neste helg, og det er som vanlig bra med spillere tilstede fra forskjellige kanter av verden. Neste år håper vi på at noen nordmenn tar seg en skikkelig ferie Down Under og også deltar i denne bridgekongressen.

I helgen skulle det avgjøres hvem som får representere New Zealand i World Bridge Games i Argentina til høsten.

Det ble en grusomt krevende trial-weekend over tre dager. Det var først en semifinale over hele 96 spill på firemannslag, ingen hvile. Vår semifinale endte uavgjort så det måtte spilles 8 ekstra spill. Med appelhøring i et spill i tillegg, og så mange spill ble det over tolv timer på bridgehuset den første dagen!

Det ble altså uavgjort i semien, men ekstraspillene gikk vår vei. I finalen skulle vi møte laget som var klare favoritter med fire spillere som har vært mer eller mindre faste på landslaget i en årrekke. De fikk en enkel semifinale så at de ble slått i finalen anses nok som en sensasjon.

Selv spilte jeg med 20-åringen Leon Meier, uerfaren spiller, men under press spilte han godt!

Favorittlaget dominerte i tre av de fire første 16 spill settene og ledet ganske klart. Mange trodde nok det var mer eller midre over. Men så ble det «momentum change», og det var jevnt før siste sett som gikk i vår favør. Dermed er vi kvalifisert for World Bridge Games i Buenos Aires.

På laget mitt spilte foruten Meier australieren Matt Mc Manus (som nylig har flyttet til New Zealand) med min tidligere makker Michael Ware. På laget i Buenos Aires vil det tredje paret være Matt Brown og Michael Whibley som var forhåndsuttatt.

Her er et spill som ble kostbart mot slutten av semien, og så jevnt som det var kunne det kostet plassen i finalen. En gammel ringrev satt øst og ble til tross av en ubehjelplig hånd avgjørende for spillets utfall. Prøv det selv om du treffer.

ØST

Nord åpnet med 1 hjerter. Etter en intelligent pass fra øst sa syd 2 kløver. Makker på vests plass meldte inn 2 spar, og nord sa 3 hjerter. Nå hadde ikke syd så mye melderom, og syd (Meier) meldte 4 spar som var Key Card Blackwood. Da doblet vest, og makkerparet brukte en slik dobling som det motsatte av hva de fleste gjør når det meldes noe i den fargen motspilleren har meldt. Doblingen sa: Ikke spill ut min farge!

Nord viste ett nøkkelkort, og syd meldte 6 hjerter. Hva ville du spilt ut nå?

Ja, spar skal altså ikke ut så det blir kløver eller ruter. Øst sendte uten særlig mye betenkning i vei en ruter. Slik så hele spillet ut:

Det var en dårlig slem når nord hadde Q-J i ruter i stedet for kongen. Men uten ruter ut står 6 hjerter da en ruter forsvinner på kløveren.

Vi bruker altså 4 spar som spørsmål om nøkkelkort hvis hjerter er trumffargen. Det er en bra konvensjon da det gir litt mer rom etter svaret, for eksempel for å spørre om trumfdamen. Men her ble en i utgangspunktet god konvensjon paradoksalt nok fiasko siden Ø/V hadde den avtalen om dobling for å be om annet utspill enn spar. Hvis en tradisjonell 4NT hadde vært meldingen som spurte om nøkkelkortene ville svaret slik vi spiller vært 5 kløver (1 nøkkelkort). Øst ville i så fall garantert spilt ut spar og slemmen hadde føket hjem.

Spillet kostet 13 IMP siden N/S ved det andre bordet spilte utgang med tolv stikk. Heldigvis kostet ikke spillet avansement til finalen, men det gjorde det litt vel spennende.