Svaret mitt er uten tvil logikk. Det er klart at et godt og avklart signalsystem er viktig for å få til gode motspill. Men det er mye viktigere at man tenker logisk og ser hva spillet handler om. I mange spill er logikk mer enn godt nok, ofte kan man egentlig glemme signalisering. Faktisk kan overdreven tro på at avanserte signaler er tingen gjøre deg litt blind for det som noen ganger er helt opplagt.
Her er et spill fra en privat singelturnering forleden (i alle fall var kortene omtrent slik som dette), Silla Open som ble arrangert på Olsen på hjørnet i Mjøndalen.
Syds hopp til 3NT blir forklart som litt sånn gamblingbetont, som oftest lang og god ruterfarge.
Du spiller ut en stor hjerter. Makker legger åtteren, svakhet (lavt som styrke), men det bekymrer deg ikke. Syd følger med knekten, og du tar hjerterstikkene. Syd hadde startet med singel hjerter knekt. Hva spiller du nå?
Det avhenger av hva som skjer på de tre siste hjerterstikkene. Du spør kanskje om hvilke kort, og hvilken rekkefølge makker har lagt da han fulgte på med sine fire små hjertere? Vel, i slike situasjoner kan det legges betydning i rekkefølgen han følger på med de småkortene. Men det spiller engetlig ingen rolle i dette spillet, og i mange andre spill. Det er enklere med logikk!
Hva slags hånd syd kan ha løser problemet idet han må kaste på hjerterstikkene. Syd kaster først spar 4, så forsvinner to små kløvere fra hans hånd. Makker kan ha ett ess i spar eller kløver, og i så fall kan det haste med å få tatt det.
Poenget er at det er fullstendig ulogisk å spille spar. For syd kan ikke ha startet med både singel spar 4 og singel hjerter knekt og ha hoppet til 3NT. Dessuten, om syd startet med singel spar 4 ville makker hatt AJ-femte i spar og garantert meldt på ett-trinnet utenfor sonen etter din opplysende dobling. Så å spille spar er meningsløst!
Du trenger ikke signaler i slike spill, det må spilles kløver nå. Men noen skiftet til spar 10 i femte stikk. Da stod resten siden spillet så slik ut fra start:
Øst hadde nesten til å melde 1 spar med de kortene, og ville garantert meldt i gunstig sone etter makkerens dobling om han hadde A-J femte som han må ha om det er riktig å spille spar i femte stikk. Den helt usannsynlige sitsen (singel spar 4 hos syd fra start) kan du derfor se helt bort fra.
Spillefører hadde altså kastet en spar og to kløvere på hjerterstikkene. Da vest skiftet til spar til syds nå single ess gikk det fort: over på ruter dame, to store spar med avkast av kløver knekt og konge – ni stikk. Og Ø/V kunne og burde altså startet med fem stikk.
Det er riktignok i slike spill mulighet for å signalisere, men i veldig mange spill (bl.a. dette) behøver en ikke se på hva makker legger i det hele tatt. Dette motspillet er helt logisk, det er meningsløst å spille spar. Men om det ikke var så opplagt kan signalavtalene generelt være slik:
Første kort på makkers honnørutspill er styrke/svakhet. Så, hvis makker fortsetter fargen med en honnør til legges fordeling fra gjenværende. Det kan i andre spill være viktig. Men med de to siste «ubrukelige» kortene man følger på med kan det ilegges en viss Lavinthalbetydning. Lav-høy er normal rekkefølge og er nøytralt - man behøver jo ikke ha noen preferanse - eller kanskje interesse for laveste farge. I alle fall benekter lav-høy på tredje og fjerde hjerter at du ønsker spar, den høyest rangerte fargen. For hvis man ønsker skift til den høyest rangerte farge legges i «unormal» rekkefølge, høy-lav som er Lavinthal, her for spar, altså etter at man har brukt de vanlige signalene som er styrke/svakhet og fordeling fra gjenværende.
Alt dette er kanskje litt komplisert, men vel å bra hvis man har bruk for det. Men for å gjenta det: ofte er det helt unødvendig. Tenk logisk først!
