EM er avsluttet, og nå er for de fleste norske bridgespillere det neste store i bridgen den norske bridgefestivalen på Lillehammer i begynnelsen av august, og for enkelte også den svenske festivalen. De som virkelig er bridge-globetrottere skal før det til USA, nærmere bestemt Chicago hvor Summer Nationals spilles i juli.
Vi tar et lite tilbakeblikk på et interessant spill fra EM i Strasbourg forleden. Det ble presentert her i bloggen, men det har noen flere poeng enn det som ble nevnt i rapporteringen av hva som hendte i den kampen vi snakket om. Fredrik Helness har tipset meg om en mulig utvikling i spillet som fører til en intressant sluttposisjon.
Vanlig kontrakt var 4 spar. Hvis spillefører får ordnet seg en hjerterstjeling hos nord – den korteste trumfhånden - blir det ett ekstra stikk og man får syv trumfstikk i alt. Sammen med hjerter ess og to toppstikk i kløver gir det utgang til notering.
Vi nevnte at blant andre Helgemo fant det gode trumfutspillet, og da spillefører dukket en hjerter kom mer trumf. Da ble det til slutt tre hjertertapere og en rutertaper – en bet.
Utviklingen i spillet kan imidlertid skje på andre måter etter trumf ut. Heller enn å dukke en hjerter i andre stikk er det for eksempel bedre å spille på ruteren. Det kan se ut som om å gi bort to ruterstikk fører frem. Altså, trumfutspillet vinnes hos syd, så ruter 10 i stikk to, og vest stikker. La oss si han fortsetter med en andre runde trumf til damen. Nå spilles stor ruter fra nord. Hvis øst hadde fulgt farge nå (eller kastet et kort) kunne spillefører kastet en hjerter og fått godspilt ruteren, og det kunne blitt overstikk i denne utgangen. Men i andre trumfrunde setter øst i sin tredje trumf så spillefører får ikke gitt bort til vests andre honnør.
Kontrakten kan likevel fyke hjem etter en slik start om det spilles godt, det må bare en liten glipp til i det videre motspillet.
Det har altså startet med trumf ut, ruter til vest i stikk to, trumf til damen og ruter dame som øst setter i en trumf på. Syd trumfer over og dukker en hjerter. Nå er det ikke for å få trumfet hjerter, for det er jo ikke trumf igjen hos nord. Å gi bort hjerterstikk nå er for å få tempoet i orden for en skvis («rectify the count»). La oss si øst vinner det hjerterstikket (det skjedde ved noen bord). Nå virker det naturlig for øst å spille mer hjerter, det er jo som nevnt ikke trumf igjen hos nord.
Men det motspillet er ikke godt nok! For da gir spillefører bort det stikket også, og nå har han fått «rectified the count», dvs. gitt bort to hjerterstikk og ett ruterstikk, og tempoet er i orden for en skvis. Nords ruter er trussel mot vest (det vet spillefører), og om øst er den som holder hjerteren (veldig sannsynlig) skal det bli vanskelig, eller egentlig umulig for Ø/V å holde kløveren! Det er nok at hjerter sitter 4-3 hvis det er øst som har fire.
Idet Ø/V har fått to hjerterstikk (vest vinner kanskje i andre hjerterrunde med kongen) spiller de kanskje kløver, og den vinnes med kongen. Nå kan spillefører ta for hjerter ess for oversiktens skyld. Da oppdages at, joda, øst har hjerterholdet. For en spiller som kjenner igjen mønsteret for en tosidig skvis er det nå omtrent «claim».
Syd dundrer i vei med alle trumfene, og før den siste ser det slik ut:
Spillefører har gitt bort tre stikk; ett i ruter og to i hjerter. Idet han/hun tar den siste trumfen er egentlig det eneste som må gjøres å følge med på om vest kaster ruter konge, eller om øst kaster sin siste hjerter. Hvis ikke de gjør prøves kløveren som faktisk står til slutt!
På spar 8 må vest holde ruter konge og det blir kun en kløver igjen på den siden. For kastes ruter konge kaster selvsagt spillefører kløver 8 og tar de to siste med kløver ess og ruter knekt. Så vest kaster kløver og kan ikke lenger stoppe den fargen. Ruter knekt som har gjort sin nytte som trussel kastes fra blindemann.
I det samme stikket er det nå øst sin tur til å bli skviset. Han må også ned på to kort og må holde hjerter knekt, hvis ikke tar spillefører for hjerter 9 i nest siste stikk og kløver ess til slutt. Så øst må ned på singel kløver han også, og da tar spillefører for kløver ess og kløver 9 gir det tiende stikket.
Men kontrakten kunne vært betet selv om spilleføringen legges opp for å få til denne skvisen.
Motspillet frem til at øst satte i en trumf da spillefører forsøkte å godspille ruterstikk var godt. Men idet øst vant hjerterstikk i første hjerterrunde og litt naturlig fortsatte fargen må han i stedet skifte til kløver for å bete kontrakten. Spillefører må nemlig gi bort ett hjerterstikk til for å få tempoet i orden til skvisen (få gitt bort tre stikk), og idet de kommer inn igjen fortsetter forsvaret med en andre runde kløver. Dermed brytes forbindelsen mellom nord og syd, og forbindelse mellom hendene er nødvendig i slike skvisposisjoner.
