Å ha et godt meldesystem er selvsagt en god ting. Men ikke sjelden lener spillere seg for mye på systemet og tror det gjør jobben helt av seg selv. Det er dessuten en fare for at man blir for ivrig hvis avanserte konvensjoner kommer i bruk. Gode vurderinger vil alltid være viktigere enn hva slags avtaler man har.

Her er et slikt eksempel fra en lagturnering i helgen hvor min 19 årige makker Leon Meier ble overivrig nettopp fordi han fikk brukt noen avtaler som i teorien er gode. Bare for å ha sagt det, unge Leon er et kanontalent, en av de mest talentfulle juniorspillerne jeg noensinne har møtt.

        SYD

Han åpnet med 2 kløver, meget sterke kort og kunstig kravmelding. Svaret var det mest vanlige, 2 ruter som er negativt, men kan innebære en positiv hånd uten god farge. Nå sa syd 2 hjerter som er tvetydig melding i systemet, enten hjerterfarge, eller minst 25 (24gode) poeng og grandhånd. Nord sa 2 spar, «waiting» som brukes her som en kunstig melding for at den sterke hånden skulle kunne avklare hva han har. Denne varianten kalles Kokish og har den fordelen at man med 25-27 NT ikke behøver å hoppe til 3NT andre gangen.

Etter starten 2K-2R, 2H-2NT (25-27) får de som bruker Kokish brukt Stayman (eller Puppet) og overføringer, en stor fordel. Det er mye eklere om åpneren må hoppe til 3NT for å vise styrken.

Etter 2K-2R, 2H-2S meldte syd 3 kløver som nå viste at det var hjerterfarge han hadde, samt kløverfarge. Nord sa 3 hjerter. Det er ikke det svakeste han kan si, i denne situasjonen er utgangskrav etablert, og med hjerterstøtte og helt håpløse kort ville nord sagt 4 hjerter. Å støtte til 3 viser i våre avtaler svareren minst en konge eller ett ess, og minst trekorts trumf. Hva nå?

Det må meldes slem, men det kan godt være storslem her. For eksempel kan makkeren ha begge de sorte kongene, da bør det være gode sjanser.

Leon hoppet til 5 ruter, Exclusion Key Card Blackwood. Det spør om antall nøkkelkort utenom ruteren. Nå har jo syd selv alle nøkkelkortene i de tre fargene utenom ruter, men han hadde en plan. Svaret fra nord var null nøkkelkort, selvsagt, men så sa syd 5NT – storslemsinvitt som samtidig spør om spesifikk konge hvis han har en.

Nå tror jeg nord burde si 7 hjerter hvis han satt med begge de sorte kongene, det må vel være nok hvis nord stoler på at syd vet hva han driver med. Nord sa imidlertid 6 kløver – kløver konge. Det var nå det unge stortalentet ble overivrig. Han så for seg firekort hjerter hos makkeren og at kløverfargen ville gi nok avkast for nords spar og meldte 7 hjerter.

Men dette er nok alt for mye Møllers Tran. For nord kan jo ha mange spar, og da blir det uansett ikke nok avkast og en spartaper. Nord kan også ha kun K-x i kløver, og i så fall må kløveren sitte snilt også. Dette vil gi alt for liten prosentsjanse for storeslem, spesielt om nord har kun trekorts hjerter. Og det var alt for hardt meldt selv om 7 hjerter hadde sjanser:

Vest spilte ut trumf mot 7 hjerter. Hva må til for at storslemmen skal kunne stå?

Hvis hjerter sitter 2-2 og kløveren går er det enkelt. Etter to runder trumf kan kløveren spilles, og om den går (3-3 eller knekten dobbel) uten å måtte trumfe en kløver kastes to spar fra nord og en spar kan dertter trumfes hos nord. Deretter står syds hånd.

Men hjerteren satt 3-1, vest hadde tre små. Er det fortsatt en sjanse?

Ja, nå må kløveren gå, men på en sånn måte at med den tredje trumfen må følge fire runder kløver, så 3-3 i kløver hjelper ikke. Knekten må sitte dobbel (eller finesse tas i kløver) og den med fire kløvere må ha den siste trumfen slik at spillefører kan stoppe uttrumring etter to runder og beholde en trumf hos nord til å trumfe spar med. I så fall kan fire runder kløver spilles mens motspilleren har en trumf, spar kastes fra nord, og en spar kan trumfes. Det var for mye forlangt. Kløver knekt satt dobbel, men det var den med tre trumf som hadde kløverknekten dobbel. Dermed var det ingen sjanse for å bli kvitt sparene da vest satte i en trumf i tredje kløverrunde. En bet.

Lilleslem er akkurat passelig med dette. Selv 6 hjerter kan noen ganger gå bet med N/S sine kort, men det skal ikke mer til enn at kløveren går så er det tolv toppstikk. Og om kløver sitter 4-2 (knekten fjerde) kan det ofte gå an å godspille den med en stjeling hos nord, og om hjerteren sitter 2-2 er lilleslem helt sikker.

Så dette var mye fint system, men et usselt resultat.

Noen vil kanskje si jeg (nord) burde meldt 4 hjerter da jeg støttet hjerteren, men det benekter ifølge avtalene så mye som en konge eller ett ess som kan være akkurat det åpneren trenger om han har en monsterhånd. Og meldingsforløpet kunne vært helt perfekt om syd hadde hatt noe sånt som dette: A – AKQxxxx – renons – AQJx. I så fall er 7 hjerter hva syd vil være i om han får vite om at nord har kløver konge. Og hopper nord til 4 hjerter over makkerens hjertermelding (her over 3 kløver) kan det godt hende syd ikke melder slem med andre kort hvor akkurat den kongen var det som skulle til for lilleslem. 

Straffen for å melde for hard var som fortjent i dette tilfellet, og en kostbar straff. For ved andre bordet åpnet øst i tredje hånd med 1 spar. Det gjorde det mye vanskeligere for N/S å melde, og de endte faktisk kun i 4 hjerter med tolv stikk, N/S + 420. Sammen med -50 ved vårt bord ble spillet tapt med 10 IMP. Å melde lilleslem ville gitt + 980  og  - 480, 11 IMP inn. Og 21 IMP sving i en kort lagkamp utgjorde fra tapt kamp med 8,5-11,5 VP til seier 15,75 - 4,25 VP (7,25 VP i sving).

Konklusjonen er at selv om man finner ut veldig mye om kortene bør man være helt sikker før det meldes storeslem. Slik som dette skjer litt for ofte ofte, at man melder en for hard storslem og går bet bare for å oppdage at motparten ved det andre bordet ikke meldte slem en gang!

"Hindsight is a wonderful thing"

Ja, det er mye lettere å være skråsikker i ettertidens klare lys - også i bridge. 

Når en skriver om norske spillere som har gjort det godt, for eksempel nesten har vunnet en stor turnering og kanskje tapt på målstreken, er det klart at de noen ganger kunne gjort enda mer slik at det hadde blitt seier. Men motparten kunne så godt som alltid ha gjort det bedre på noen spill de også. Så det blir litt spekulasjon. Likevel blir det ofte slik at man fokuserer på enkeltspill, gjerne et av de siste spillene som kunne ført til seier i stedet for andreplass.

Idet det skrives her i bloggen føles det feil å være veldig kritisk til noen som har gjort det skarpt, men så manglet de det lille ekstra. Da blir kanskje journalisten av og til litt for snill mot spillere som normalt ellers får mye ros for å ha spilt godt.

Forleden meldte klagenemda at akkurat det var tilfelle etter en artikkel om den dramatiske avslutningen i Spring Fours i England. Og ja, jeg må nok ta tilbake noe av det jeg sa: «Ingen skal komme å si at det er opplagt hva som er riktig å gjøre her». For et par av klagenemdas aller beste analytikere mener det var opplagt feil å gjøre det som ble gjort.

Spillere på det høyeste nivået får mye hederlig omtale og må derfor tåle kritikk også av og til. Og det tror jeg landslagsspiller Tor Eivind Grude (TEG) tåler. Han og makkeren Erik Berg gjorde det veldig bra i Spring Fours forleden. Men omtalen min av den dramatiske storeslemmen TEG gikk bet i mot slutten av finalen var nok for snill. Det ble 17 IMP i skålen og tapt kamp med 8 IMP, men om det hadde blitt satset på den klart beste spilleplanen vil slemmen være hjemspilt etter få sekunder slik det aktuelt satt.

Den videre gjennomgangen er ganske komplisert (og dekker kanskje ikke alt), men det betydningsfulle spillet er meget interessant.

Grude (øst) var altså i 7 hjerter. Syd som skulle spille ut visste mye om Ø/V sine kort. Han spilte ut en liten kløver. Ved første øyekast – hvis en ser kun på Ø/V sine kort – ser det ut som det må gjettes om det skal tas kløver- eller ruterfinesse. Utspilleren (syd) var Andy Robson, en absolutt toppspiller og en skikkelig luring. Det er klart han kunne godt ha spilt ut unna kløver konge for å sette press på spillefører med det samme. Grude tok kløverfinessen, men da var det en bet i storeslemmen allerede etter første stikk.

Joda, å ta den kappen kunne vært riktig. Men det er en alt for voldsom avgjørelse å ta når det faktisk er veldig gode sjanser senere.

Det kan nemlig ofte vinnes tretten stikk selv uten å ta noen av finessene. Hvis trumfen sitter 3-2 som er en 68% sjanse (bedre enn en finesse som er 50%) står 7 hjerter ved hjelp av Reverse Dummy. Dvs. at den korteste trumfhånden (her vest) gjøres til hovedhånd. Dette er beste spilleplan i dette tilfellet, og en får også med seg en liten ekstra mulighet selv om trumfen som her sitter 4-1.

Utspilles stikkes med esset og en kløver stjeles. I dette tilfellet kommer kløver konge på. Spillefører skifter fot og simpelthen tar ut trumfen. Det blir 5+5+1+2=13 stikk (og gode skvismuligheter om spar sitter 5-1). Men hvis ikke kongen kommer på er reverse dummy beste plan i fortsettelsen.

Merk at det ikke er fare for overstjeling i kløver hvis kløver konge sitter hos syd som spillefører jo var avhengig av da han tok finessen i første stikk. Etter den første stjelingen spilles - om ikke kongen kommer på altså - trumf til bordet og nok en kløverstjeling tas. Så østs siste lille trumf over til vest, og en tredje kløverstjeling tas med det nå single trumfesset. Vest spilles inn i spar og den siste trumfen tas ut (3-2 sits) med vests siste trumf.

Et lite tilleggspoeng som spesielt interersserte kan pusle litt med: Idet den tredje kløverstjelingen tas med det da single trumfesset bør ruter ess spilles før det spilles spar til esset for å ta den siste trumfrunden. Det er det såkalte Vienna Coup - en god og av og til nødvendig teknikk.

Om trumfen altså sitter 3-2 behøves kun at sparen går mot slutten. Men det er tilleggsjanser - skvis.

Det kan være viktig å ta for ruter ess før vest spilles inn mot slutten for eksempel om sluttposisjonen er slik idet vest spiller den tredje og siste runden trumf:

En sparrunde har altså blitt spilt, og hjerter konge spilles. Nord blir med slik sits (nord satt med fem spar fra start) utsatt for en show-up skvis siden han også har ruter konge. På hjerter konge kastes ruter 9 fra øst. Om nord kaster ruter konge står selvsagt vests rutere + tre sparstikk til slutt. Om nord kaster spar prøver spillefører sparen som nå går selv om den satt 5-1 fra start.

Hvis ikke ruter ess tas før vest spilles inn på spar ess blir likevel nord skviset. Men da vet ikke spillefører om han skal kaste ruter 9 og satse på at sparen går, eller kaste en spar (kun riktig om fargen sitter 5-1 og det var en skvis) og satse på at ruter konge kommer på.

Hvis det er syd som har ruter konge og fem spar vil han kunne bli skviset i denne sluttpossen siden ruter ess ble tatt, hvis ikke blir øst skviset før syd. Det kan vel dessuten være en skvis i kløver/spar også, også da må ruter ess tas først. 

Det er klart at med trumfen 4-1 hos en motstander går det ikke bra å gjøre vests trekorts trumf til hovedhånd. Den med fire trumf blir lengst i trumf. Men det sitter 3-2 i 68% av tilfellene. Om syd har kløver konge som kun er en 50% sjanse sitter jo trumfen 3-2 i 68% av de 50%'ene, og i så fall er den risikable kløverfinessen unødvendig.

Slik det satt i England behøvdes imidlertid ingen finesse og heller ingen reverse dummy siden kløver konge ville kommet på allerede idet den første kløveren trumfes. Kløver dame ville blitt godspilt og gitt det trettende stikket, og i så fall ville det blitt "norsk" seier i Spring Fours 2023.