Mange av dere som leser denne bloggen er vel kjent med uttrykket «stålegg». I bridge er det er feil som absolutt ikke burde skjedd. Jeg vet ikke om dagens spill er i den kategorien, men det kunne med bitt litt andre kort hos motparten vært en feil som kostet 1.plassen i en lagturnering i helgen.

Jeg hadde i denne turneringen gleden av å spille med den irske landslagsspilleren Hugh McCann, og vi hadde et sterke lagkamerater som leverte stort sett hele tiden. Etter en god start gjorde vi det vanskelig for oss selv med et stygt tap, og var på etterskudd. Så kom en god periode, og det endte det med at aller siste spill - en liten delkontrakt - ble avgjørende. Som så ofte sagt, slike småspill kan inneholde mye bridge!

Giver øst. N/S i sonen.

Vi satt N/S.

Øst var i 1NT etter 1 ruter fra øst, 1 spar fra vest og 1NT fra øst uten at vi meldte noe som helst. Dette var altså siste spill, og +50 til N/S for en bet vil gi seier i turneringen. Om motspillet svikter og det blir +90 til Ø/V for 1NT med syv stikk ville det bli andreplass.

McCann spilte nokså naturlig ut hjerter 2, ingen suksess da blindemanns hjerter 7 vant første stikk. I andre stikk ble kløverfinessen forsøkt, men syd vant stikket med kongen. Hva nå?

Med åpne kort er det lett å se at N/S kan ta fire ruterstikk og A-K i spar som sammen med stikket for kløver konge gir en bet. Men å spille ruter fra syd er ikke lett, husk han ser ikke østs beholdning.

Hugh valgte å spille spar, og han fant et motspill som gjorde at vi kunne kombinere sjansene, for han så at det godt kunne være et motspillpotensial i ruter. Han skiftet til spar konge! Etter å ha vunnet det stikket kom liten spar fra syd, og nå var det ikke alt for vanskelig å stikke opp med esset i andre sparrunde. Å legge tieren ville vært fatalt da spillefører i så fall vinner 1+3+0+3 = 7 stikk. Å stikke opp er ikke alt for vanskelig, for syd kan neppe ha spar knekt nå, for har han det kortet burde han spilt det i andre sparrunde.

(Det følgende blir litt pirkete for det hander om de små og mellomstore kortene, så hold tunga rett i munnen!)

Inne på spar ess, knekten fra øst, var det tid for å vurdere om det skulle spilles ruter, eller kanskje spille tilbake hjerter som makker tross alt hadde invitert i. Husk nord ser heller ikke østs kort. Men hjerter tilbake nå må være feil med en god makker som vet hva han driver med, for hvorfor spilte han spar konge?

Hvis syd har noe sånt som K-J i hjerter og ønsker hjerter gjennom skifter han ikke til stor spar som setter opp stikk til motparten først, men han forsøker å få inn makker for å få hjerter gjennom mens han fortsatt har spar konge som han kan komme inn på senere. Altså skal det spilles ruter fra nord nå, det må være forsvarets eneste håp.

Jeg skiftet til ruter konge og fortsatte med knekten, fire ruterstikk og en bet. Spillefører kommenterte motspillet som «well done». Men var ruterspillet «well done»?

Nei.

Hva om ruterfargen ser litt annerledes ut?

Hvis det byttes et par «små» kort mellom øst og syd og det ser slik ut forærer kongen fulgt av knekten spillefører kontrakten. Etter kongen og så knekten kan med denne alternative rutersitsen øst simpelthen dekke knekten med damen, og syd vinner med esset. Deretter har øst gardert stopper i ruter med sine gjenværende 9-5 fordi syd er inne og har 10-7, og det er ikke noe inntak til nord lenger.

Riktig motspill inne på spar ess er å spille ruter knekt først. Det tar seg enkelt av den rutersitsen som aktuelt var også, fire kjappe stikk. Og om det sitter som i det siste diagrammet hvor øst har litt bedre ruter går det også bra med knekten først. Den må dekkes med damen. Syd vinner med esset og spiller ruter 3 til nords konge. Da er det nord som er inne (!) etter to ruterstikk og kan spille ruter 6 idet dette er igjen:

Østs gjenværende ruter blir med riktig kort i skift effektivt fisket opp også om det sitter slik.

Vel, stålegg er kanskje å ta litt hardt i, men motspillet mitt ville altså kostet turneringsseieren om ruteren hadde vært litt annerledes fordelt enn den var.