Jannerstens «Boken om skvis» (1976), en lærebok om skvisens mysterier var en av mine favorittbøker som ung og ivrig bridgespiller. Under en onlineturnering i helgen kom dette spillet som var omtrent som tatt fra nettopp den læreboka.

Skvis kan virke komplisert for mange, men egentlig er det ikke noe mysterium og ikke alltid så komplisert som mange tror. Enkle skviser forekommer ofte, og det skjer når en motstander ikke klarer å holde to stoppere. En forutsetning er at spillefører har resten av stikkene minus ett. Om kortene tas i riktig rekkefølge kan motspilleren da bli tvunget til å gi opp ett av holdene. Her er spillet fra helgen:

Er dette en bra slem?

Ø/V har 32HP til sammen, men balanserte hender. Da vil det normalt være omtrent elleve stikk, noen ganger kun ti, andre ganger med litt snill sits tolv stikk.

Hva er sjansene i 6NT spilt av vest?

Det er tre kløverstikk med denne kombinasjonen. Det kan ikke bli fire selv om kongen sitter i saks, for om han har kongen maks tredje vil han (eller bør) dekke tieren, og vests fjerde kløver kan ikke gi stikk, en motstander må ha minst fire kløver. Halvparten av gangene sitter dessuten kongen bak. Så la oss regne tre kløverstikk.

Sammen med de andre toppstikkene blir det da elleve. Det er to åpenbare sjanser for det tolvte; hjerter kan sitte 3-3, og det er en liten ekstra sjanse for ett ekstra stikk i spar siden øst har nieren, J-10 kan sitte tredje slik at nieren blir god.

Uansett utspill spiller du antagelig kløver 10. Teknisk er kanskje det feil for det kan en sjelden gang sitte singel konge hos syd, da er det fire stikk ved å spille kløver 3 (eller legge ned esset først), kun tre kløverstikk hvis tieren spilles og dekkes av kongen. Men la oss si du spiller tieren likevel, det kan jo hende syd sover og ikke dekker med K-x eller K-x-x, og da blir du forært fire kløverstikk og har tolv enkle. Dessuten er det ikke noen grunn til å gi bort kløverstikk om syd har konge. Selv om tieren dekkes og det er kun tre stikk (A-Q-J) har du i så fall fortsatt ikke gitt bort stikk og har enda flere muligheter.

Her går imidlertid første kløver til nords konge og spillefører har de vanlige elleve stikkene, ett stikk mangler. Da gjenstår de to nevnte sjansene i spar og hjerter, men det er også gode skvismuligheter.

En motspiller kan ha fire spar og fire hjerter, eller 4-4 i spar/ruter eller hjerter/ruter. Det kan i slike spill bli litt gjetting om hvem som skal skvises og i hvilken rekkefølge kortene skal tas for å få det til, for du vet jo ikke hvem som har de forskjellig fargelengdene. Det kan også være en mer avansert tosidig skvis i dette spillet hvis en motstander holder spar, den andre holder hjerter, og begge to har ruterstopper (3-3 i ruter). Da blir det slik at ingen av dem kan holde ruter til slutt. Slik så hele spillet ut:

Det bør komme litt av seg selv det her, hvis spillefører har tunga rett i munnen. Nord får altså for kløver konge. Idet spillefører kommer inn igjen tar han for sparhonnørene, går over i hjerter og tar for spar dame og kaster en ruter. Hvis hjerter sitter 3-3 sitter den 3-3 til slutt også, så den sjansen ventes med til slutt for å ha overganger til begge sidene. Derfor tas nå kløverstikkene og det ser slik ut før de to siste kløverstikkene:

Det spilles en tredje kløverrundemed avkast av en ruter fra øst. Da kan syd kaste en ruter. Men idet den fjerde kløveren med avkast av spar 9 spilles er syd ferdig. Han må enten kaste seg ned på singel ruter - da står spilleførers ruter, eller syd må kaste en hjerter som fører til at hjerer A-7 gir to stikk til slutt.

Om ruteren hadde vært fordelt 3-3 ville en dobbelsidig skvis fungert. Nord måtte i så fall holdt sin spar og gitt opp ruteren, og syd måtte holdt hjerter, så ingen av dem ville klart å holde ruter til slutt.

Av 42 lag gikk 15 bet i lilleslem, fem av dem i håpløse (slik det satt ) trumfkontrakter på 4-3, resten i 6NT. Det var ikke unaturlig en lang rekke med 3NT-kontrakter, det er tross alt kun en marginal slem dette. De som var i utgang fikk elleve eller tolv stikk. Ni par meldte og vant 6NT.