Det ble gull både til Norge 26 Women og det transnationale laget i U-21 som Nicolai Heiberg Evenstad spilte på.

HURRA!

Vi har en god stund nå visst at Nicolai er et bridgetalent utenom det vanlige, så at han nå vant VM-gull er egentlig ingen stor overraskelse. I VM i Italia spilte han altså på et transnasjonalt lag med spillere fra Danmark, Sverige, Frankrike og Norge. Finalekampen ble vunnet soleklart, så overlegent at motstanderlaget ga seg før det siste settet.

Det norske jentelagets kamp mot Italia var lenge mye jevnere, og vårt lag ledet med kun 14 IMP før de siste 14 spillene. I det settet var det imidlertid ingen tvil, Norge vant de spillene med 73-0! 

Vi gratulerer både Nicolai og de norske jentene med gull. På U-26W laget spilte:

I lagkamp vinnes ofte IMP ved å få hjem harde, gode utganger. Eller ved å spille gode motspill og bete motparten i deres kontrakter. Spill kan selvsagt avgjøres på andre måter og. Her er et spill som gikk i norsk favør i VM-finalen:

Giver vest, alle i faresonen

Det går tre passer til makker på syds plass, og hun åpner med 1 kløver som ikke behøver å innebære kløverfarge. Vest passer igjen. Melder du noe nå?

Nei, selvsagt så vil ikke mange melde her selv om åpneren ikke behøver å ha kløverfarge. Det er en klar pass, og da Mia Eline Statle åpnet med 1 kløver så ikke Agnethe Hansen Kjensli noen grunn til gjøre noe ukorrekt: pass. Å være solid og ikke finne på alt for mye er vinnende bridge selv om mange tror det er å gjøre spesielle ting hele tiden som fungerer best. Solid, men ikke passiv synes jeg er et godt motto.

Da Agnethe passet kom det pass fra øst også, og det ble den litt uvanlige kontrakten 1 kløver. Slik så hele spillet ut:

Jeg synes nok vest som allerede hadde passet i åpning kunne doblet opplysende mot 1 kløver. Hva som da ville skjedd ved det bordet er usikkert.

Kontrakten 1 kløver var grei nok, Mia Eline skrapte hjem syv stikk, Norge +70.

Ved det andre bordet meldte det italienske N/S-paret 3 NT. Kaja Brekke og Thea Lucia Indrebø var nådeløse i motspillet mot den kontrakten som gikk hele fire sonebet, Norge +400. Dermed ga det som egentlig bør være en bitteliten delkontrakt, den laveste kontrakten av alle (!) hele 10 IMP til Norge.

Jeg var nettopp i kontakt med Nicolai Heiberg Evenstad for å gratulere, og dermed fikk jeg også informasjon om spill. Det kommer i neste innlegg, i morgen.

I kvartfinalen i ROSENBLUM kom det mange vil kalle en sensasjon da lag ZIMMERMANN røk ut. Det sterke profflaget med sponsoren Zimmermann og italienske Piedra, og to av verdens beste par, nederlandske Brink-Drijver og polske Klukowski-Gawrys har vunnet mye og er definitivt et av verdens beste lag. Kanskje verdens beste lag, men ikke på onsdag.

Motstandere i kvart'en var Team BLACK som består av tre engelske spillere (Andrew McIntosh, Thomas Paske og Andrew Black), de to svenskene Peter Bertheau og Simon Hult og engelsk/svenske Gunnar Hallberg.

STILL GOING STRONG - Veteranen Gunnar Hallberg var med på en herlig seier for sitt lag

Selv synes jeg ikke det er en veldig stor sensasjon at BLACK gikk til semifinalen, dog litt overraskende selvsagt. ZIMMERMANN har vunnet «alt» en periode, men de har sannelig hatt marginene på sin side.

I semifinalen møter BLACK et annet av verdens absolutt topp-rankede lag, NICKELL (USA).

ZIMMERMANN tok oppskriftsmessig ledelsen, men i tredje sett smalt det, 51-4 i favør BLACK! De fikk opp en fin ledelse og holdt unna i det siste settet selv om ZIMMERMANN gikk ut voldsomt i de sist 14 spillene, og midtveis faktisk tok tilbake ledelsen. Men BLACK samlet seg og var best mot slutten av kampen som til slutt vunnet med 17 IMP.

Her er to voldsomme spill fra det tredje settet som la grunnlaget for BLACK sin seier. 

Like før dette spillet hadde Brink-Drijver et elendig spill da de havnet i 6NT hvor de blant annet manglet A-K i kløver. Da kløverutspill ikke var funnet var det en marginal sjanse, men det kollapset. Fire bet og 12 IMP til BLACK da deres par spilte utgang som lett ble vunnet med flere overstikk. Så kom dette:

BLACKs nords hoppet til 6 spar over 5 hjerter! Det kan kanskkje ved første øyekast virke underlig, men uten å kjenne deres systemavtaler tror jeg det går an å forstå hvordan han tenkte. Så jeg spekulerer litt i mangel av å vite sikkert. Hvis nord ikke hadde vist noen ting utenom at han har sparfarge i denne sekvensen, må syd ha en riktig monsterhånd for å gå på med 4 NT direkte over 3 spar, trolig med fire-korts spar? En kan anta at 5 hjerter spurte om trumfdamen. Hvis de har ti spar til sammen skal/kan den som vet det (eller er ganske sikker på det) si «ja, jeg har damen» siden med ti trumf til sammen er det bra nok sjanse for ingen trumftaper med A-K i fargen.

Her var det kun ni trumf til sammen, men med trumfen 2-2 var det ingen problemer. Da øst spilte ut hjerter ble det tretten stikk og BLACK noterte en meget fet +1460.

Som alle vet er akkurat den delen hvor det går 2 kløver – 2 ruter så 3 i minorfarge i det systemet de fleste av oss spiller noe av det dårligste. Det er trangt, vanskelig å få meldt nøyaktig.

Brink-Drijver som satt N/S ved det andre bordet har tydeligvis lagt inn litt mer sofistikerte metoder her, men det hjalp ikke, trolig fordi det ble en misforståelse.

Etter samme start meldte nord 3 hjerter over 3 ruter, og det betyr nok sparfarge. Syd sa 3 spar. Nå kan det hende at nord ikke var sikker på om syd hadde bekreftet sparstøtte (?) med 3 spar, han sa i alle fall 3NT – et forslag? Og syd passet!

Hvis nord definitivt har vist sparfarge med 3 hjerter virker det svært underlig at syd passet på 3NT, men hva som gikk galt her får de ta opp på kammerset selv.

Mot 3NT med nord som spillefører spilte Black ut kløver knekt til Bertheau sin konge, og Ø/V tok fem stikk på mindre enn fem sekunder. En bet, BLACK +100 og 17 IMP!

Kun noen minutter etter kom enda et katastrofespill for Brink-Drijver. Her er kortene og meldingsforløpet der BLACK satt N/S:

Paske-McIntosh meldte seg opp i den fine slemmen 6 kløver. Der ble det ble kun en kløvertaper, BLACK +1370.

Ved det andre bordet satt altså Brink-Drijver N/S, og de fikk ikke melde i fred. Meldingene gikk:

Peter Bertheau (vest) startet det hele med hva en ved kun å se på kortene kunne anta var en 2-ruteråpning av type «Ekrens» (begge major), men det var vel «Multi» (en major) når en ser at N/S sin sluttkontrakt ble 6 spar? Og dessuten, i den nevnte 6NT’en med fire bet litt tidligere åpnet Bertheau også med 2 ruter, da med femkorts spar og en hjerter!

Hva som så skjedde videre i dette meldingsforløpet er uklart, men stjerneparet landet i alle fall i slem på 4-2 tilpasning i vest sin femkorts farge. Om en ser kun på N/S sine kort er ikke 6 spar så forferdelig dårlig selv på 4-2 tilpasning.

Det kom ruter ut ruter mot 6 spar, og hvis sparfargen sitter 4-3 står som regel 6 spar her. Men det ble en bet, BLACK +100 og ytterligere 16 IMP!

BLACK hadde vunnet 45 IMP på noen få spill mot slutten av tredje sett, og plutselig var de i ledelsen med 44 IMP som ble for mye for ZIMMERMAN å ta igjen i det siste settet.

Det nærmer seg avslutningen av WORLD BRIDGE SERIES i Wroclaw, Polen. I semifinalene (A og B) i OPEN PAIRS er de halvveis, og hvilke 52 par som skal få spille finale fra fredag blir klart i morgen, torsdag.

Fra semifinale A som består av 112 par går 47 par videre (fem par kommer inn i finalen fra semifinale B). Det ser lovende ut med hensyn til muligheten for norske spillere i finalen.

Etter onsdagens spilling ligger Thor Erik Hoftaniska-Thomas Charlsen på en fin 2.plass med 60,82%, kun 1,1% bak lederparet Grue-Moss (USA). Geir Helgemo (med Fredrik Nystrøm, Sverige) noterte 60,11% og ligger på 5.plass. Veldig mye rart skal skje om ikke det blir plass i finalen for de to parene da rundt 50,5 % totalt trolig holder til topp-47.

Jim og Sven Olai Høyland ligger også bra an etter 54,16% (23.plass). Boye Brogeland-Christian Bakke ligger litt mer utsatt til, men er så langt høyt nok plassert til å kunne komme med i finalen med 51,17% (41.plass).

Jeg følger også med på mine venner fra DOWN UNDER. To av de parene (tre spillere fra Australia, en fra New Zealand) ligger på topp-10 så langt, men jeg er nok mest spent på hvordan New Zealands Ashley Bach vil gjøre det. Han spiller denne gang med argentineren Carlos Pellegrini. Med 55,38 % ligger de på 13.plass så langt. Bach vant parfinalen under bridge OL 2016 som foregikk nettopp i Wroclaw (da sammen med sin faste makker Mike Cornell).

Jeg krysser fingre både for de norske parene, skandinavere som fortsatt er med både i lag (se forrige innlegg) og par, og de fra Down Under.

Samtidig med avslutningen av semifinalene i parturneringen torsdag spilles semifinalene i ROSENBLUM (lag) og lagfinalen for damer.

I damefinalen for lag er det to transnasjonale lag som spiller, TRI POLAR og BRODY. Svenske Jessica Larsson og Kathrine Bertheau spiller på TRI POLAR med amerikanske og engelske lagvenninner. Også lag BRODY har svenske spillere, Marion Michielsen (opprinnelig nederlandsk) samt Sandra og Cecilia Rimstedt. Etter tre av seks finalesett (14 spill per sett) leder BRODY med 14 IMP.

Alle informajson om de forskjellige mesterskapene, resultater, bulletiner osv. finner du på mesterskapssiden, her.