Etter to uker med store festivaler her "Down Under" blir det de nærmeste ukene mer norsk stoff her i bloggen. Men jeg runder av Down-Under turneringene med litt fra finalekampen i Gold Coast Teams i Australia.
Det ble en nordmann på toppen av pallen da Gold Coast Congress ble avsluttet lørdag. Undertegnedes lag vant en litt rotete finale, og på laget mitt spilte tre eks-New Zealandere, Nick Jacob, Liam Milne og James Coutts (de har flyttet til Australia) og to australiere, Tony Nunn og Paul Dalley.
Selv har jeg vært med på minst fem finaletap i denne turneringen, og to av dem med norske makkere (Jon Sveindal og Terje Lie). Kun en gang tidligere siden jeg havnet i New Zealand i 2008 har det blitt seier i dette australske mesterskapet. Så seieren på lørdag smakte veldig godt.
Jeg kaller finalen rotete fordi den var preget av store feil fra begge lag. Selv var jeg nesten svimmelt sliten de to siste dagene, ikke så rart kanskje siden det pågikk i åtte dager med spilling fra morgen til kveld. Og rett før denne festivalen var det NZ-Congress i syv dager. Men sliten tror jeg flere andre var og...
I det andre av fire sett likte jeg dette spillet godt:
Motparten spilte en nesten hensynsløs aggressiv stil, langt over det som er vinnende i det lange løp etter min mening. Men det kan være vanskelig å spille mot den typen bridge og.
Det merkelige er at åpningsstilen - intervallet fra de beste kortene de kan ha og de dårligste - er så vill at det av og til gjør makkerparet som sådan litt passivt når det er snakk om å sperrre som svarer og åpneren har brukbare kort for sin åpningsmelding. Da tør de ikke tråkke til, og ender opp med å slippe inn motparten når de kunne fulgt opp åpningsstilen med en kilevink i tillegg til åpningen. Det var flere eksempler på dette. I dette spillet åpnet vest med en slags "Ekrens 2 hjerter" som viste begge major og maks 8 poeng. Her har jo vest en fin hånd for åpningen i sonen, men siden de gjør det så ofte med nesten ingenting (og kanskje 4-4 i fargene) selv i faresonen turde ikke øst å hoppe til 3 spar som virker opplagt. Han sa kun 2 spar. Makker Nick Jacob på syds plass doblet opplysende. Jeg sa 3 ruter som viste litt verdier, uten det ville det blitt Lebensohl 2NT. Syd sa 3 spar spørsmål om stopper, og 3NT ble kontrakten.
Fra vest kom liten kløver i utspill til liten fra syd og knekten. På kløver tilbake la øst damen og kongen vant stikket. Det var syv stikk fra topp, og ett til i spar, men øst måtte ikke få fatt i kløverstikkene sine. Så den fargen måtte sitte 6-2 hvis dette skulle gå bra. Spar til kongen vant neste stikk, og det var åtte sikre. Nå måtte det sitte helt perfekt for å få tak i det niende. Det kom dog litt av seg selv. Fem ganger ruter fulgte og dette var igjen:
Nå var det bare å ta hjerter ess som tok med seg øst single dame, så mer hjerter. Uansett hva vest setter seg igjen med på det tidspunktet må han gi spillefører det niende i spar eller hjerter (hvis han for eksempel holder igjen en hjerter til vil hjerter knekt gi det niende).
Ved det andre bordet spilte de 3 ruter med ti stikk.
I det neste spillet fra tredje sett var det nokså udramatisk ved vårt bord:
Makker (vest) åpnet med 2 spar som for oss viser sekskorts farge og fra ca. 7 gode til 10 poeng. Nord sa pass. Noen ville sikkert meldt inn 3 hjerter, men det er tøft å melde inn på tre-trinnet med en ordinær femkorts farge. Så 4 spar ble kontrakten uten at N/S meldte noe som helst.
Nord spilte ut sin single ruter og fikk seg senere en stjeling idet han kunne spille inn makkeren sin i hjerter idet han selv var inne på trumfesset. Mer enn tre stikk kunne de ikke få. Kløvertaperen forsvant senere på østs fjerde ruter, +620.
Ved det andre bordet ville den kanskje mest aggressive og kreative (?) spilleren på motstanderlaget skape noe, tror jeg. Han åpnet nemlig med 1NT med vests kort!
For dem viser 9-13 og grandfordeling. Men 1NT fikk ikke den samme sperreeffekten som 2 spar, for nå valgte nord (Dalley) å gå inn med 2 hjerter. Øst doblet opplysende, og syd (Nunn) sa 4 hjerter direkte. "Grand"åpneren sa 4 spar, og etter pass fra nord og øst sa syd 5 hjerter. Ikke unaturlig doblet øst, men etter spar ut til esset og ruter med det samme fra nord fikk spillefører tak i elleve stikk ved å godspille den femte ruteren, samt at han underveis spilte liten kløver mot damen (øst måtte legge liten for ikke å gi spillefører to kløverstikk). Så med 5 hjerter doblet med hjemgang til Ø/V ved det ene bordet, og 4 spar med hjemgang til N/S ved det andre bordet ble det vunnet ugang i begge retninger, 14 IMP inn.
