Under de amerkanske mesterskapene skriver daglig Edwin B. Kantar et spill i bulletinen. Amerikaneren Kantar er en av mine absolutte favorittskribenter når det gjelder bridge. Spillene er alltid veldig instruktive og logiske. Her er et spill han skrev om forleden, en spilleprøve du kan prøve deg på selv.

Du er i 4 spar uten at motparten har latt høre fra seg i meldingene. Vest spiller ut ruter dame til østs ess. Tilbake kommer en liten ruter som du trumfer. Trumfen tas ut, og det viser seg at vest hadde en trumf og øst to. Hvordan spiller du videre i denne utgangen?'

_______________________________ 

Løsning:

I slike og lignende spill handler det om å se hva som er den farlige fargen og hva som kan gjøres for å unngå det verste som kan skje. Hva kan gå galt her?

Hjerterfargen er jo sårbar og det kan bli tre hjertertapere hvis esset sitter bak kongen. Etter å ha tapt ett stikk i ruter blir det i så fall bet. Kløverfargen gir imidlertid en mulighet for fire stikk og dermed gi et avkast for en hjerter. 

Hvordan bør en slik kløverfarge spilles? 

Det kan være ganske hipp som happ om det bør spilles fra topp med slik farge, eller om det bør tas A-Q og så liten til finesse med K-10. Tre store kløver gir fire stikk om knekten faller. Å spille ess-dame og så liten kløver til tieren lykkes om vest har knekten fjerde fra start. 

Hvordan tror du kløveren sitter?

At vest startet med singel trumf og øst to gjør at det en såkalt ledig plass mer hos vest for kløver. Men dette utgjør en veldig marginal forskjell, så kløveren kan godt stitte 3-3. 

Poenget i spillet er at du har en måte å spille kløveren på som er 100% når det gjelder å vinne kontrakten. Som så ofte kan man ikke se blindt på en fargekombinasjon og tenke fargebehandling isolert sett, men se fargen i spillets kontekst.

Hele spillet kan se ut som i ett av disse to diagrammene:

Variant 1:

Variant 2

Løasningen etter å ha blitt kvitt ruterne og tatt ut trumfen er å spille A-Q i kløver fulgt av kløver til tieren. Og det eer uansett om sitsen er som i variant 1 eller variant 2!

Hvorfor det?

Da tapes jo stikk til kløver knekt om det sitter som i variant 2, sier du?

Ja, det er riktig, men det spiller ingen rolle!

Hvis øst vinner for kløver knekt i tredje runde av fargen kan han ikke ha annet enn hjerter og ruter å spille. Spiller han hjerter får du for kongen og kan kaste en hjerter på den fjerde kløveren. Du får ti stikk med en hjertertaper, en rutertaper og en kløvertaper (!). Og om øst inne på kløver knekt spiller ruter trumfes hos nord mens en hjerter forsvinner hos syd. En hjerter til forsvinner på kløver konge - også ti stikk. 

Hva om det sitter som i variant 1?

Da lykkes finessen med tieren, og på den fjerde kløveren kastes en hjerter. Du prøver senere hjerter til kongen for overstikket, men siden øst har esset blir også da ti stikk med to hjertertapere i tillegg til ruterstikket du tapte i starten.

Men merk hva som skjer hvis du spiller kløver A-Q og liten til kongen og vest har knekten fjerde (variant 1). Da må det bli tre hjertertapere, og sammen med ruterstikket du tapte i starten blir det en bet. 

Om vest hadde hatt kun to kløver og ikke fulgt farge tredje gang stikkes med kongen hos nord. Så kløver 10 som øst i så fall kan dekke, og da overlates stikket generøst til øst. Han må spille hjerter som gir stikk for kongen, eller ruter til dobbeltrenons som trumfes hos nord med avkast av nok en hjerter hos syd. Merk også at 4 spar kunne/ville gått bet med for eksempel hjerter 10 i utspill, men vest kan selvsagt ikke klandres for at han ikke fant det siden han har den ruteren der.

Den morsomme konklusjonen i dette spillet er at du har en farge som det kan være riktig å ta en finesse med, eller toppe, men idet du har spilt to store kløver og liten mot K-10 og vest følger farge er det riktig å ta finessen uansett om finessen lykkes eller om den ryker!

I NM for klubblag 3.runde ble det en sensasjon må det vel være lov å si, da Heimdals storlag med Austberg, Rasmussen, Grøtheim og Tøndel røk ut mot Verdal BK.

Heimdalingene vil alltid være blant favorittene i en eventuell NM-finale. Mot nord-trønderne ble det imidlertid stopp allerede i 3 runde, dog med liten margin (66-55).

For all del, Verdal sitt lag har gode spillere. Likevel ville nok denne seieren gitt gode penger på de som satset på nord-trøndersk triumf om kampen hadde vært mulig å spille på. På vinnerlaget i denne kampen spilte Bjørn-Harald Jensen, Astrid Grønnesby og Knut J Tuseth-Geir Enge.

Astrid Grønnesby sa det på sin karakteristiske måte etter kampen: 

"Æ va først og fræmst gla de ikke vart nå sånt stortap å at æ følt æ spælt grei bridge".

Og grei bridge må både både hun og lagkameratene ha spilt.

Kampen ble spilt på Realbridge, og jeg fikk tak i filen for å se på spillene.

Det skjedde selvsagt flere interssante ting hele kampen gjennom, men det ble ikke så veldig store utbetalinger. Laget fra Trondheim ledet 26-23 etter 16 av 32 spill.

Mot slutten var det fortsatt det jevnt etter stort sett små utbetalinger også i andre havlrunde, bortsett fra ett spill hvor Verdal meldte en ganske hard 6 hjerter på 5-2 tilpasning. Da den føk hjem og Heimdal var i utgang ga det 11 IMP. Idet kun tre spill gjenstod var stillingen 55-55!

Da kom dette spillet som kunne vært helt avgjørende.

Hvem sa at småspill, overstikk og slikt ikke betyr noe i lagkamp?

Merk at det står faktisk i 4 spar Ø/V om hjerteren tippes. Både Verdal og Heimdal som N/S hadde system og avtaler så de kunne åpne på to-trinnet med N/S sine kort, og da ble det ikke så lett for Ø/V. Og ved begge bort ble kontrakten 3 ruter spilt av syd. Spar kom ut begge steder, og spar i fortsettelse til stjeling fulgt av en tredje runde spar idet øst kom inn på trumfkongen i tredje stikk.

Syd stjal igjen og var da nede på 2-2 i trumf. Begge spilleførerne fortsatte med trumf og var rimelig fornøyde da de oppdaget at trumffargen satt 3-2 fra start idet vest stakk opp med esset og øst fulgte farge. Spillefører hadde kontroll med 1-1 gjenværende i trumf selv om motparten hadde igen en liten trumf.

Det er som du kan se ni stikk nå, 0+1+3+5 = 9 siden kløveren går. Hvis kløveren går, ja...

Nå kom enda en spar fra begge vestspillerne, kanskje et litt desperat motspill i et forsøk på å bete 3 ruter? Det motspillet tråkker egentlig på ett overstikk. Spillefører kan trumfe hos nord, spille kløver til esset og ta ut den siste trumfen med avkast av hjerter 10. Siden kløveren går står resten. De ti stikkene tok Verdal sin spillefører, +130.

Det blir et spørsmål om å være optimitisk eller mer pessimistisk og lure på hvorfor vest spilte til dobbeltrenons? Det er jo en god sjanse for at en sånn kløverfarge ordner seg, men sitter kløveren fint, eller ikke?

Hvis kløveren er fordelt 4-2 med knekten fjerde i mot er det kun tre kløverstikk. Hvis det etter denne utviklingen kastes hjerter fra nord idet den tredje runden trumf spilles, og øst har knekten fjerde i kløver i stedet for fire små, blir det kun 0+1+4 (tre trumfstikk på hånden + stjelingen de fikk hos nord) + 3 = 8 stikk.

Om øst har kløverstopper og hjerter konge har imidlertid spillefører mulighet for et fint innspill mot øst, og det er i så fall nødvendig for å vinne kontrakten. Å spille på det (kaste en kløver fra nord i stedet for en hjerter) gjør at det ikke kan bli overstikk, men kontrakten vinnes i alle fall akkurat om kløveren går.

Etter at begge spilleførerne spilte seg over til syd på kløver ess for å ta ut den siste trumfen så det slik ut (men i dette diagrammet har kløver knekt byttet plass med kløver 3):

Trumftieren tar ut vests siste trumf. I det stikket må spillefører velge idet det kastes fra nord, går kløveren eller ikke?

Heimdals spillefører kastet en kløver som altså ville vært riktig om det så slik ut som i mitt sluttposs-diagrammet. Øst kastet hjerter 3 på den siste trumfen, han måtte jo holde kløveren. Nå spilles kløver K-Q, og siden øst med slik sits har igjen knekten får spillefører hjem kontrakten ved å spille inn øst på det kortet. Avslutningen ville blitt hjerter unna kongen til såkalt kombinert saks.

Vakkert?

Ja, det ville det vært, og i så fall ville det blitt en bet i 3 ruter ved det andre bordet, men +110 for innspillet.

I dette tilfellet kostet det imidlertid ett stikk å tenke sånn - det kan være farlig å tenke for mye... For i 3.runde NM for klubblag gikk nemlig kløveren, og Verdal noterte +130 mens Heimdal fikk kun +110 som egentlig også er et godt resultat på dette spillet.

Det ga 1 IMP, og Verdal ledet kampen med det ene IMP'et, 56-55 med to spill igjen! Hvis de to spillene hadde endt uavgjort ville dette lille spillet vært en dramatisk måte å tape en jevn kamp på.

Men i aller siste spill som var en ganske normal 3NT var Verdals nord kreativ og doblet en kunstig melding med A-Q-10-x. Verken vest eller øst hadde kløverstopper, og derfor stoppet de i 3 ruter som ville vært det beste om N/S hadde hatt fem kløverstikk å hente, men med kun 4-3 i den fargen kunne ikke N/S få mer enn fire kløverstikk mot grandkontrakt. Ved det andre bordet var Verdal i 3NT med ni stikk, +600.

Dermed fikk egentlig ikke det «søte» tredje siste spillet noen betydning, Verdal vant 10 IMP til i siste spill, og seiersmarginen ble til slutt 11 IMP.