Den uheldige engerdøl hadde endelig nådd sitt rette potensial. Etter en overbevisende seier i KM Par hadde han og makker kvalifisert seg til NM-finalen, og ingenting passet vel bedre vår kjære venn en å måle krefter mot de aller beste. Selv hadde han, etter egne ord, vært av denne eliten i en årrekkke, men en rekke uheldige makkerskap hadde dessverre ikke ført ham frem dit han hørte hjemme. Makkeren var en jovial kar på nær 2 meter, og gikk under navnet Slipp'en. Hvorfor visste vel kun den uheldige engerdøl, opphavsmannen bak økenavnet. Enten var det fordi han alltid gikk rundt med en bunke slipper i hånda, eller fordi han sjøl mente han spilte best i slippers. Eller så kunne det være fordi Slipp'en, i følge vår venn, alltid "slapp" et stikk ekstra i motspillet her og der.
NM-finalen hadde hatt sine bølgedaler. Den uheldige engerdøl hadde allerede i første runde revokert mot en 3 kløver-kontrakt ved ikke å følge med sin tredje trumf i tredje trumfrunde, for senere å stjele en spar med den oppsparte trumfen. Èn bet ble justert til hjemgang, og spillet gikk til middels. Dette skåret i stoltheten tynget den uheldige engerdøl gjennom første dag. Etterhvert var det flere ting som tynget ham, for underveis i turneringa var han oppe til TL'ene og klagde sin nød på sin kjente måte: "Jeg nominerer herved meg og makker til prisen for hyggeligste par å møte! Vi rydder nemlig konstant etter parene som har vært før oss ved bordene; og si meg: Hvor mange mesterpoeng må man egentlig ha før man er fritatt allminnelig orden og oppførsel?" TL'en var ingen annen enn generalsekretæren i forbundet, og han forsto lite av denne klagen fra intet, og ristet bare oppgitt på hodet.
Så kom en runde der motparten meldte seg til 7NT med ett ess ute. Men Slipp'en var ikke i stand til å spille ut til den uheldige engerdøls ess, og dermed dro motparten hjem 13 stikk ut av løse lufta. Ja, var det ikke typisk!
Endelig, godt ut i andre dag meldte det seg endelig en mulighet for vår gode venn til å briljere. Så godt fornøyd med egen innsats var han at han nå presset makker til å nominere spilleføringa til NM-helgas spill! Slipp'en var motvillig og flau, men den uheldige engerdøl insisterte: "Kom igjen, makker! Lignende vil jo ikke bli rapportert på hele helga; det bør jo anses som en borgerplikt å fremme slike spill!" Dermed endte det slik at Slipp'en rapporterte følgende spill til kåringa av NMs beste spilleføring:
Slipp'en i nord åpnet i 1 kløver, øst meldte inn 1 ruter - og etter dette la ikke røyken seg før 7 spar lå og sprellet som en nyfiska fjellørret i stekepanna. Den uheldige engerdøl var selvfølgelig spillefører, og fikk liten ruter ut.
Nå er det fristende å spille på at sparen løser seg 2-2, og dermed få trumfa to rutere i bordet. Den uheldige engerdøl så det selvfølgelig et steg lengre enn de fleste. For hvis kløveren kunne løse seg med 4-3 i mot, så kunne én ruter parkeres på femte kløver, og dermed var det kun én ruter som trengte å stjeles i bordet. Dermed ville den uheldige engerdøl også kunne tåle 3-1-sits i spar; en ikke helt usannsynlig fordeling av motpartens trumf. I stikk to spiller dermed vår venn liten kløver til esset og ny kløver til stjeling. Så går en spar til bordet og tredje gang kløver kaster øst en ruter på. Selv om dette ikke var som planlagt hadde nå den uheldige engerdøl fint forberedt en slags reverse dummy med trumfreduksjon; eller "mølling", som landsens folk kunne kalle det. Nå går det ess og konge i hjerter, ny kløverstjeling, ruter ess og ruterstjeling, kløverstjeling, ruterstjeling, og tilslutt en kløverstjeling igjen - og den uheldige engerdøl kan fint spa i hop stikkbunken sin da alle tretten kort ligger riktig vei. Hele spillet så slik ut:
Den uheldige engerdøl kunne nesten ikke vente lenger når premieutdelinga endelig var over. At han sjølv hadde havnet godt under middels kunne han ene og alene skylde på makker for (bortsett fra revoken i aller første runde, som gikk ut i middels). "Nå må de da snart kåre helgas beste spilleføring?" tenkte han, og han tenkte det vel nærmest med ord også? For noen kikket underlig bort på ham i det tanken passerte hjernebrasken.
Og endelig tok forbundets generalsekretær til mikrofonen: "Og prisen for beste spilleføring gjennom helga går til........(trommevirvel).......spilleføreren.....(ny trommevirvel)......som etter en svært god spilleføring i en 7 spar-kontrakt....." Og nå var det like før den uheldige engerdøl sprakk av glede. Endelig! Etter alle disse år skulle han få sin velfortjente applaus og oppmerksomhet for sin emninente bridekompetanse:
".......(ny trommevirvel)........Prisen går nemlig til SLIPP'EN!"
Salen bryter ut i applaus og Slipp'en bæres som frem på gullstol til podiet. Noe forfjamset tar han i mot en medalje, og selv om han nok skjønner hvilken misforståelse han nå er til å være en del av, klarer han ikke annet enn å bukke, smile og skrape på sedvanlig østerdalsvis. For på bridgemate'n hadde nemlig vår venn den uheldige engerdøl i all sin forfjamselse klart å sette makker som spillefører. Og selv om dette i protokollen ikke betydde noe videre, så var det nå Slipp'en som kunne ta i mot all ære for denne ekstraordinære spilleføringa.
Den uheldige engerdøl raser ut av salen i sinne. Var det ikke likt seg! Her hadde han utført en perfekt spilleføring, god nok til å imponere de fleste; også var det makker (!) av alle som skulle få hederen!
