VM-kvalifiseringens avslutningsdag var meget spennende - hvilke nasjoner ville kvalle til VM i mars?

I OPEN kan resultatene og stillingen kamp for kamp leses som om Norge hadde kontroll hele veien. Underveis var det likevel mer usikkert. Mot sterk motstand siste spilledag og en medberegnet 0 VP i siste kamp mot Italia for å ikke stille opp, ville et stort tap kunne sette kjepper i hjulene for det norske laget.

Da Norge hadde kommet helskinnet gjennom kampen mot Sverige lørdag morgen så det lyst ut, men så skulle de opp mot det sterke nederlandske laget.

Kampen ble imidlertid ren enveiskjøring, nederlenderne fikk egentlig rundjuling. Det er klart at en haug med gode avgjørelser i den lange turneringen bidro til at Norge klarte det, men det var på mange måter i denne kampen de norske avgjorde det hele og sikret plassen i VM. Slik så det ut i IMP-kolonnen etter den overskjørselen:

Norge OPEN gjorde jobben sin. F.v. Tolle Stabell (NPC), Terje Aa, Geir Helgemo, Allan Livgård, Tor Helness, Tor Eivind Grude, Christian Bakke og Sten Bjertnes (coach) (foto: NBF)

_______________________________________________

I kampens andre spill kom dette.

Østs 1NT var mini-NT, ca. 9-12 HP. Helgemo (syd) var kanskje litt sprek da han suste innpå over østs 1NT i ugunstig, men mot slike mini-NT’er er det om mulig enda viktigere å være med enn ellers. Hvis ikke kan man fort bli utmeldt.

Helness-Helgemo sin innmelding 2 ruter mot 1NT er flertydig og viser hjerterfarge, eller fire-korts spar og en lang minorfarge. Vest doblet (verdier), og nord måtte finne ut hvilken versjon syd satt med. Det norske paret landet i 3 ruter.

Nab-Drijver - det nederlandske paret som gjorde det best hvis man leser butlerlisten - doblet til slutt 3 ruter. Det så ut som om det skulle bli en doblet bet med en kløvertaper, to trumftapere og sannsynligvis to spartapere. Det er to trumftapere, for om syd spiller ruter knekt dekker vest, og nieren vil etter hvert gi forsvarets andre trumfstikk.

Sitsen var imidlertid magisk. Ø/V kan ikke spille trumf uten at de mister det andre trumfstikket sitt! Og hvis forsvaret ikke spiller trumf får spillefører stjålet en spar hos nord, og det blir kun en taper i hver av de svarte fargene i tillegg til to trumftapere.

Øst så dette med at det faktisk var en stjeleverdi hos nord for en spar og stakk over den utspilte kløverkongen med esset før han skiftet til liten trumf. Helgemo la tieren, og dermed smuldret forsvarets andre trumfstikk bort! Hvis vest ikke dekker tieren står den, og damen kommer på under kongen (og esset) etterpå. Vest dekket tieren med damen, men da stakk Helgemo med kongen og spilte ruter mot knekten – kun en trumftaper.

Dermed endte det med ni stikk og en deilig +870 til Norge.

Ved det andre bordet fikk Bakke spille 1NT som øst og gikk en bet, -50. Spillet ga 13 IMP i norsk favør, og de hadde tatt føringen i kampen.

Nab-Drijver virket allerede å være litt rystet, og like etter gikk de bet i en hårfin 5 ruter. Bakke-Grude fikk den hjem, og Norge ledet 25-3 etter tre spill.

Like etterpå kom Bakke-Grude en hardmeldt 4 hjerter med 22 balanserte poeng til sammen. Det ble spilt delkontrakt mot Helgemo-Helness. Bortsett fra at trumfen satt 5-0 (?) satt det veldig snilt, og utgangen ble vunnet. Norge gikk opp i 35-3, og i de neste spillene ble det noen små IMP til. Før det nest siste spillet stod det 39-5 til Norge. Det så slik ut:

Nab-Drijver var allerede blitt gjort til statister i denne kampen, og i dette spillet meldte de svakt.

Det vanlige hvis man spiller med 2-over-1 som utgangskrav er at etter et 2-over-1 svar viser åpnerens hopp direkte til 4 i sin farge minimum med en lang farge (normalt syv-korts) – en beskrivende melding. Det viser en hånd som er litt for god for sperremelding. I nederlendernes system er imidlertid svaret 2 kløver tvetydig, enten forskjellige invitthender, eller vanlig utgangskrav. Jeg skjønner uansett ikke helt at 4 spar er riktig melding. Østs hånd er en monsterhånd, åttekorts farge og bare topp kontroller i tillegg til en renons! Kanskje vest burde meldt videre, hva vet jeg. Det stoppet i alle fall i utgang hvor slem er nedlegg om ikke sparen sitter 4-0. Det var tolv enkle stikk.

Ved det andre bordet møtte Bakke-Grude ingen ringere enn Muller-De Wijs. Det paret er av mange er ansett som ett av verdens aller beste par.

Bauke Muller vant sin første VM-tittel i 1993 da Nederland slo nettopp Norge (med Helness-Helgemo) i VM-finalen i Chile. Muller har vært et slags idol for meg i mange år, nesten på høyde med Geir Helgemo og amerikanske Bob Hamman. Derfor må jeg med litt dårlig skjult stolthet nevne min største triumf i bridge som kom nettopp mot Bauke og hans Nederland. Jeg har riktignok vært med å tape mot dem  flere ganger, men jeg vil aldri glemme at vi, lille New Zealand sensasjonelt slo ut de regjerende verdensmestrene i kvartfinalen i VM 2017 (Bermuda Bowl). Det skjedde dog ikke på en sånn måte som på lørdag, for det norske laget filleristet dem! Og selv om De Wijs-Muller kanskje er et av verdens beste par var det ved i lørdagens kamp unge Grude og Bakke som så sånn ved det bordet!

Etter en veldig god liste så langt meldte Bakke-Grude også godt i spill 9.

Igjen var det en mini-NT som startet det hele, denne gang fra nord. Bakke meldte inn 4 spar over mini-NT’en. I disse soneforholdene må det innebære en god hånd, og Grude gikk på til slem. Enkel og logisk bridge. Like etterpå var det bare å bokføre +1430.

Massakren var fullført, 52-6 til Norge.

Bauke Muller, kanonspiller. Men mot Tor Eivind og Christian fikk han kjørt seg

I lange turneringer er det som regel slik at en føler en god del på det med flaks og uflaks, og dessuten er det en del spill hvor det ser ut til å være rene tilfeldigheter som avgjør.

Da det norske damelandslaget til slutt røk ut av topp-8 i VM-kvalifiseringen var det nokså tilfeldig.

Jeg har fått noen kommentarer fra noen av spillerne. Ingen skylder på uflaks. Det er bra, for i alle fall i noen tapsspill er det ikke nødvendigvis uflaks, eller helt tilfeldig det som skjedde. Kanskje fravek en spiller bitte litt fra den stilen de har? Noen ganger skulle man ha meldt, andre ganger ville pass vært riktig. Forskjellig system kan også være avgjørende. Det kan være små marginer.

Det jeg tror er vinnende er å få etablert en konsekvent stil for makkerparet, og så følge den så ofte som mulig. Å gjette på når man skal gjøre noe annet enn det man har blitt enige om kan gå bra i enkeltspill, men hvis man tror på stilen man har valgt er det best å gjøre det samme med omtrent samme type kort hver gang. Men så er det alltid noen nyanser, i spill hvor det ligger på vippen om man skal gjøre det ene eller andre. Da kan det føles temmelig tilfeldig at det blir tapte spill.

Dette er de norske landslagspillerne klar over. Og de rapporter jeg har fått fra spillerne om innsatsen til damelaget er at de spilte bra, men også at de hadde mer inne. Det er riktig innstilling som på sikt vil føre til ytterligere fremgang for laget.

Torild Heskje-Gunn Tove Vist spilte en god turnering og ble nr. 6 på butleren med pene +0,61 IMP per spill i snitt. Gunn Tove var likevel ikke helt fornøyd. Hun sa at alle parene spilte bra, men også at alle tre parene hver for seg kunne sikret VM-billetten.

Jeg fikk ikke sett veldig mye på kvalifiseringen, spillingen foregikk tross alt midt på natten her hvor jeg befinner meg. Men noe fikk jeg med meg, også av damelandslagets innsats. Jeg så noen bra slemmer, men de sier likevel at de ikke var helt fornøyde med slemstatistikken.

SVERIGE vant dameklassen soleklart (24 VP ned til nr. 2). De behøvde egentlig ikke spille siste kamp, for 0 VP i den kampen ville vært nok. På det svenske laget spilte Ida Grønkvist, Louise Hallqvist, Ylva Johansen, Cecilia Rimstedt, Kathrine Bertheau og Jessica Larsson. Jeg har aldri påstått at jeg er nøytral når jeg skriver om bridge, så her må det nevnes at Kathrine opprinnelig er norsk, og Jessica vel må også kunne kalles litt norsk etter hvert? 

Her er et slemspill fra kampen mot Sverige og var litt uheldig for Norge selv om et system og valg i starten av meldingene kunne påvirket resultatet. Først kan du se på Vist sin hånd og vurdere hva du ville gjort over vest sin åpning 2 ruter (Multi, som regel en svak 2 åpning i en majorfarge).

Det er en ekkel hånd å melde for nord over vests 2 ruter. Hun er alt for sterk for en enkel innmelding. Dobler er et alternativ, men det fører ofte til vanskelige situasjoner senere fordi du har to farger som bør vises, spesielt hvis Ø/V melder aktivt.

Vist-Heskje bruker såkalt Leaping Michaels ikke bare over svake 2 åpninger, men også over Multi 2 ruter. Vist sa 4 kløver som viste minst fem kløver og minst femkorts i en majorfarge. Heskje (syd) kunne spørre om hvilken majorfarge nord hadde med 4 ruter. Nord viste spar, og da gikk syd på med Key Card Blackwood før hun avsluttet med 6 spar. Det var en fin kontrakt, men uheldig denne gangen:

Som du ser ar det to spartapere og en bet i 6 spar, Sverige +100.

Ved det andre bordet passet vest. Det ser litt merkelig ut i gunstig sone, men forklaringen jeg har funnet er at paret spiller med andre 2 åpninger. Deres 2 ruter i gunstig er «Ekrens», begge major, og 2H/2S åpning viser den meldte fargen og en minorfarge. Selv liker jeg ikke å gi bort muligheten til å åpne med svake 2. En kan diskutere frem og tilbake hva som er best system, men det blir egentlig fånyttes. I noen spill vil det norske Ø/V-parets 2 åpninger fungere bedre. Jeg tipper at hun tenkte litt på en «fresk» 3 hjerteråpning, men det er kanskje litt mye «møllers tran»?

Det svenske N/S-paret fikk imidlertid melde i fred, og det gjorde de veldig bra:

- 3 ruter viste sterke kort og minst femkorts kløver

- 3 hjerter var spørsmål

- 4 ruter viste renons i hjerter

- 4 hjerter var Key-Card Blackwood med spar som trumf

Grønkvist foreslo 6 kløver som ble kontrakten. Lilleslem i kløver er ikke så mye bedre, men Grønkvist vant den på en veldig elegant måte.

Vest spilte ut ruter. Spillefører stakk og tok tre runder trumf. Så la hun ned spar ess, spilte ruter til syd og spar mot nord. Tanken var å legge spartieren om vest følger farge, for det garderer mot 4-1 sits med fire spar hos vest. Hvis vest følger med spar andre gangen og finessen med tieren ryker sitter jo sparen 3-2. Men vest hadde ikke flere spar, og da var det over på plan B.

Hun stakk med spar konge og tok resten av trumfen. Da fikk vest pustebesvær. Etter den siste trumfen spilte hun ruter til damen idet det så slik ut:

Nå fulgte ruter 4 til vests tier før hun måtte avslutte med hjerter unna kongen til A-Q saksen, Sverige +1370.

Spillet kostet 16 IMP for Norge, og svenskene vant kampen med 22 IMP.

I det neste spillet (fra en annen kamp) syntes Vist de fikk godt betalt, men det var egentlig fortjent, synes jeg. For det var godt meldt.

Øst sin 2 ruter var i dette tilfellet svake 2 ruter. Nord sin 5 ruter var Exclusion Key Card Blackwood, dvs. hun spurte etter nøkkelkort utenom ruteren. Heskje viste to nøkkelkort (spar konge og kløver ess). Det var nok for Vist som sa 7 spar.

Spillet var en formalitet, tretten enkle stikk og slemsving inn siden N/S ved det andre bordet stoppet i lilleslem. Nesten halvparten av N/S-parene var kun i lilleslem.

Vist fortalte også om et spill de var heldige hvor både hun og makkeren var litt for forsiktige. De stoppet i utgang, men lilleslem var bra. Men så satt trumfen 5-0 på rygg! Slem var bet, så i det tilfellet var det et heldig gevinstspill for Norge.