Å spille parturnering er intenst. I lagkamp går det an å slappe av litt, selv om det med å være for avslappet med hensyn til ekstra stikk når kontrakten er sikker osv. koster litt der og. Men når det spilles IMP er det mest om å gjøre å ikke rote bort de store spillene, vinne kontraktene sine, ta beitene, og ikke bruke alt for mye energi på overstikk og slikt. Noen småspill er ganske uinterssante i lagkamp. I lagkamp er intensiteten annerledes og forekommer når det virkelig store svingspillene kommer og man står i fare for å ødelegge hele kampen pga. av ett eller noen få spill. I parturnering kan man aldri slappe av, det deles i hvert enkelt spill ut fra 0 til 100% uansett om kontrakten er 2 ruter eller storeslem. Det lille ekstra overstikket, eller den andre beita kan godt være mye mer verdifullt når det gjelder matchpoints enn å vinne 7 grand! Derfor blir parturnering intenst, hele tiden.

Her er et eksempel på en ganske kjedelig kontrakt - vil mange si - fra en parturnering. Men nei, den er ikke kjedelig. De som har en stor hunger etter ekstra stikk, og evne til å se muligheter kan sikre seg en god slump ekstra prosent i dette spillet. 

Giver nord, Ø/V i sonen

Øst havner i 4 hjerter etter at nord har åpnet med 1 spar. Idet øst melder inn 2 hjerter bør vest vise en god løft med overmeldingen 2 spar (såkalt cueraise). Da finner de enkelt utgangen som er nedlegg. 

Syd spiller ut spar 9. 

Det kan ikke tapes mer enn ett stikk i spar, ett stikk til trumfesset og ett i ruter. Det kan være muligheter for å godspille kløveren, og i så fall kan det bli hele tolv stikk. Men det er litt farlig å gå i gang med kløverspill tidlig siden kløveren kan sitte 5-1.

Utspillet bør stikkes med østs ess. Hvis spar sitter 6-1 er det viktig, for om nord kommer inn på trumfesset kan han i så fall gi syd en stjeling. Hvis du stikker utspillet hos øst (som virker naturlig uansett) kommer i så fall den stjelingen på luft (legger liten fra vests spar K-4 hvis syd stjeler) og stjelingen går på bekostning av det sparstikket de kunne fått. Det blir fortsatt ti stikk. Hvis du av en eller annen dårlig grunn stikker utspillet med spar konge risikerer du at nord vinner første trumf og spille spar dame som presser ut østs ess mot trumf hos syd. Da blir det nistrist.

Spillefører vinner altså med spar ess og går på trumfen i andre stikk. Nord stikker med trumfesset og spiller spar dame som vinnes med kongen idet syd følger med spar 2. Motpartens trumf tas ut, og det viser seg nord startet med tre trumf og syd kun en.

Mange slapper av nå, utgangen er helt sikker. Men det er nå hungeren etter ekstra stikk bør gjøre seg gjeldende. Først forsøkes kløver konge (nord legger damen), kløver til esset (syd legger i tieren) og kløver til stjeling. Hvis kløveren sitter 3-3, eller 4-2 med dame-knekt dobbel, er det enkelt å ta tolv stikk. Her sitter det ikke slik, nord startet med singel kløver dame.

Slik så hele spillet ut fra start:

Det kan se ut som om det må bli en spar- og en rutertaper i tillegg til trumfesset de allerede har fått for - ti stikk - men det er litt for dårlig.

Spillefører vet hele fordelingen idet han fikk vite kløversitsen og han vet jo spar- og trumfsitsen. Ikke nok med det, han vet også med sikkerhet hvem som har ruter konge siden nord åpnet. Nord vil bli utsatt for et kraftig press siden han må holde ruter konge dobbel og er alene om å holde sparfargen. Spillefører tar alle trumfene. Før den siste trumfen ser det slik ut:

Hvis spillefører hadde fridd seg med spar tidligere, eller gjør det i diagramsituasjonen tar nord det stikket før han frir seg med sin siste spar og venter på forsvarets tredje stikk for ruter konge. Men øst er på hugget etter overstikk nå og spiller den siste trumfen. Nord kan ikke lure spillefører ved å blanke ruter konge. I så fall toppes den ut, for spillefører har full telling.

Nord må kaste spar 10. Så, idet øst spiller spar får nord for spar knekt som nå er singel. Nord må avslutte med å spille unna ruter konge dobbel til kombinert saks, damen hos øst og esset hos vest - elleve stikk. 

Da spillet forekom ga +650 for 4 hjerter med elleve stikk 79% score, mens +620 for ti stikk ville gitt kun 33%. Det er nesten like stor forskjell som fra middels til topp på et spill!

Sånne tilsynelatende kjedelige spill kan i parturnering være akkurat det som skal til for å klatre en plass eller to på resultatlisten, og noen ganger kan det til og med være det som avgjør om det blir 2. eller 1.plass!

Signaler i motspill er et viktig og nyttig hjelpemiddel, men det er nettopp det, kun et hjelpemiddel. Så vær forsiktig!

Å legge fordelingskast kan være nyttig på samme måte som andre signaler som styrke/svakhet, Lavinthal osv. Men å bli en slave av signalene er farlig. For det første kan signaler gi informasjon til spillefører også. For det andre kan det hende man kaster et kort som gjør at vi mister kontrollen på mellomkortene i fargen.

Under et seminar forleden advarte jeg mot å bli for fiksert på signalisering. Det er nesten slik at veldig mange bridgespillere burde spilt en stund helt uten signaler for å lære seg å se på spillet og mulighetene, og å se hva som er viktige kort (mellomkort kan være veldig viktige). Det er viktig å tenke logisk. Signaler er selvsagt en viktig del av ethvert makkerskaps repertoar, men signalene ordner ikke motspillet for dem! Det er minst like viktig å tenke…

Da jeg tok en liten titt på resultatene fra den nylig avholdte finalen i det danske mix-mesterskapet (på RealBridge) fant jeg et skrekkens eksempel på feilaktig, ja jeg vil si hårreisende bruk av signaler. Både vinnerparet og de som ble nr. 2 fikk kanonspill pga. dette. Artikkelen er på ingen måte ment for å gjøre narr av spillerne som gjorde feil, men for å illustrere poenget med at signalene må ikke følges slavisk. Det var til vanlig gode spillere som var involvert her. 

Noen bruker norsk fordeling (høy lav = likt antall), andre bruker det vi i Norge kaller svensk fordeling (motsatt av norsk). Dessuten er det vanlig å ha en regel for når makker har spilt en farge og du skal spille den tilbake. Da er norsk fordeling fra gjenværende vanlig, og selv de som ellers bruker svensk fordeling når de følger farge bruker det samme fra gjenværende, eller om man vil «svensk fra opprinnelig lengde). Ha det i mente når det leser om dette spillet.

Vinnerparets øst hoppet direkte til 4 hjerter over nord sin åpning 1kløver.

Med åpne kort (for motspillerne) bør det bli to bet i 4 hjerter med kløverutspill. N/S vinner ett stikk i kløver, to i trumf og to i ruter. Men syd kan ikke klandres for å spille ut spar knekt.

Det gikk spar knekt, dame, ess og stjeling. Spillefører la kløver knekt på bordet, men han tok ikke finessen da syd ikke dekket. Det var jo ett sparstikk hos vest nå som ga avkast for østs andre kløver. Så fulgte hjerter til knekten som stod, deretter hjerter ess. Nå er det to hjertertapere som sammen med to sikre rutertapere gir en bet.

Spillefører måtte gå i gang med ruteren, og da det ikke var noen inntak hos vest lenger spilte han ruter dame. N/S brukte svensk fordeling, og i et spill hvor å vite fordelingen i ruter ikke kan ha noen nytteverdi for makkeren er det helt hodeløst å legge ruter 9 for å vise tre-korts ruter. Men det gjorde syd. Siden nord hadde J-10 i ruter ble det nå kun en taper i ruter. Idet øst fortsatte med kongen som tok med seg esset og nords andre mellomhonnør måtte syd beskjemmet se ned på en helt ubrukbar ruter 4 hvor det burde vært ruter 9 som ville vært et stikk. Spillefører tapte kun to trumfstikk og ett i ruter, en massiv +420 til notering. Det ga 100% score. En bet ville gitt 82% til N/S og vinnerparet ville ikke vunnet gull. N/S som forærte øst denne utgangen havnet en del over middels i turneringen.

For paret som ble nr. 2 hoppet øst kun til 3 hjerter og fikk spille den kontrakten.

Syd spilte også der ut spar, og det startet likt, dame-ess og stjeling. Der la spillefører ned hjerter ess og spilte mer hjerter til nord. Nå er det to hjertertapere samt to rutertapere, det er alt. Å notere +140 bør være bra for Ø/V (og ville gitt over middels), men da nord skiftet til ruter knekt og syd også ved det bordet var for slavisk med motspills-metodene sine skulle det bli mer.

Nord skiftet altså til ruter knekt. Det gikk damen fra øst og esset fra syd. Da syd spilte ruter tilbake falt valget på automatisk å spille ruter 9, en helt feilslått tanke om å vise fordeling fra gjenværende istedet for den minste ruteren (eller spille kløver). Ruter 9 ble spilt, og det kostet ett stikk. Spillefører kunne se at både nieren, knekten og tieren var gått, og stakk fornøyd med kongen. Ruter 7-6 mot 8-3 var plutselig toppstikk (!) ved det bordet også, +170 for ti stikk. N/S som ganske så unødvendig forærte øst ett overstikk i delkontrakten kom på 5.plass i turneringen, ikke langt fra pallen.