Den 23.august starter kvalifiseringen til VM som etter planen skal avvikles på vanlig måte i Salsomaggiore, Italia i slutten av mars og begynnelsen av april 2022.

Mesterskapssiden for EUROPEAN QUALIFICATION finner du her.

Norge stiller i alle klassene i VM kvaliken, OPEN, LADIES, SENIOR og MIXED.

Mesterskapet er også kvalifisering til European Champions Cup.

Etter hyggelige dager med «face-to-face»-bridge på Norsk Bridgefestival blir det i disse viktige turneringene som kommer tilbake til skrivebordet og computeren for våre landslagsspillere. Mesterskapene skal nemlig spilles online på plattformen RealBridge. Men det blir ikke å sitte hjemme i godstolen hjemme i stua som man ofte gjør når det spilles online. Spillerne må møte på et bestemt sted hvor det vil av sikkerhetsmessige hensyn være streng kontroll og godkjente observatører.

De jeg har snakket med sier noe i retningen «Det er hva det er», de må finne seg i at det ikke blir den spesielle mesterskapsfølelsen det bruker å være når spillere fra alle nasjonene møtes etter eller annet sted. Blir det noen mesterskapsfølelse i det hele tatt?

Det tror jeg.

Selv fikk jeg til en viss grad testet dette da WBF (World Bridgefederation) Zone 7 for noen måneder siden arrangerte play-off finaler i alle klassene mellom New Zealand og Australia. Zone 7 er jo en mini-sone (4 nasjoner), men både WBF og EBL (European Bridge League) fulgte godt med på det som var en slags prøveklut for arrangement av denne typen.

Mange både vanlige turnerings- og klubbspillere i Norge har blitt vant med de forskjellige online-plattformene, også RealBridge. RealBridge har den fordelen at man ser motspillerne (WebCams) så det blir litt mer likt «face-to-face». I lagkamper kan man også bruke en skjermfunksjon slik at du kun ser motstanderen på egen side av skjermen, omtrent som det foregår om man fysisk sitter i samme rom og spiller med skjermer.

Jeg liker ikke så godt online bridge. Men min følelse under den nevnte play-off kampen var at dette var alvor, dette var litt mer likt sånn som det er til vanlig når det spilles mesterskap. Det ble litt krøll i noen kamper i starten da enkelte spillere ikke var komfortable med teknikken. Det ble en god del «undos» dvs. at man ber om å få gjøre om en opplagt feilmelding (tastefeil), eller feiltasting av ett kort hvis det åpenbart kun skjedde pga. «fat fingers». I vår kamp surret en australer mye i starten. Min makker som hadde han på sin side fortalte at det i perioder var et underlig styr. På et tidspunkt ble det riktig komisk, og turneringsleder måtte hjelpe spilleren. TL stod i noen tilfeller faktisk bak spilleren og tastet kortene han ba om!

Vel, det er hva det er. Pandemien ser ut til å påvirke (bridge)livene våre enda en stund.

Hva kan vi vente oss av Norge i denne VM-kvaliken?

ÅPEN KLASSE

I åpen klasse er Norge regjerende mestere, og de tok bronse i det påfølgende VM. Dermed må de regnes blant favorittene. En liten bekymring er det åpne lagets innsats i Nordisk hvor det gikk veldig galt, dog med en litt annen lagoppstilling enn hva Norge var ment å stille med i den turneringen som nå skal spilles. Meningen var at lagets ankerpar de siste årene, Brogeland-Lindqvist skulle inn på laget etter at de ikke var med i Nordisk. De har imidlertid meldt forfall med gyldig grunn.

I Online European Qualification stiller dermed Norge med dette laget i OPEN:

NPC (non playing captain) er Tolle Stabell, og Stein Bjertnes er coach.

Jeg tror den svake innsatsen i Nordisk var et engangstilfelle. Likevel (jeg håper jeg tar feil), jeg tror ikke de vinner denne gangen. (prove me wrong, please) Men om laget hever seg fra innsatsen i Nordisk bør det være et godt håp om at de kvalifiserer seg til VM.

I mange år var Helness-Helgemo det åpenbare ankerparet for Norge før de flagget ut og spilte for Monaco. For det laget var de også topp-paret etter min mening, og om de finner toppformen i VM-kvaliken bør det se lysere ut for Norge.

Favoritter i OPEN blir nok Nederland som stiller med et beinsterkt og rutinert lag. Sveits blir også sterke, det er Zimmermanns «nye» profflag med ett nederlandsk og ett polsk topp-par i lagoppstillingen.

Det er en del litt ukjente navn på flere lag. Så kanskje Norge kan være med helt der oppe likevel?

Sverige og Danmark virker å ha sterke lag og vil gjøre det bra.

Tilbake etter suspensjon

En kontroversiell sak har oppstått idet Fulvio Fantoni står oppført på Italia sitt lag. Fantoni og makkeren Nunes var blant hovedrolleinnehaverne i den voldsomme jukseskandalen for noen år siden. Antall år med den straffen (suspensjonen) de fikk har gått, og selv om Fantoni og Nunes ikke får lov å spille sammen ser det ut til at Fantoni er godtatt både av det italienske bridgeforbundet og EBL. Dette har ikke gått upåaktet hen og noen ønsker boikott.

Sabine Auken og Roy Welland var ment å delta i kvalifisering for Tyskland sitt lag, men de trakk seg pga. at Fantoni er godtatt som spiller i den kommende turneringen. Mer om denne saken kan du lese om mange steder, bl.a. på bridgesiden bridgewinners, her og her. 

Jeg har fått bekreftet at forfallet fra Brogeland-Lindqvist ikke er pga. boikott selv om det spekuleres i det i internasjonale bridgeforum.

DAMER

Det norske damelandslaget har hatt en flott fremgang i flere år. I forrige EM ble det bronse. I VM 2019 ble det sluttspill, men tap i kvart’en mot Nederland som blir et av favorittlagene også i dameklassen i den kommende kvaliken.

Danmark, Sverige, England, Polen og Frankrike er andre topplag. Og nå har jeg sikkert glemt en eller annen nasjon som kan være med i toppen.

Det norske laget ser slik ut:

Anne-Lill Hellemann er NPC.

Dette er samme lagoppstilling som i de foregående mesterskapene. Denne gjengen har fått seg meget god internasjonal erfaring etter hvert. Det norske damelandslagets og norsk damebridge fine utvikling har på ingen måte stoppet.

To tredeler av det norske damelandslaget viste fin form under bridgefestivalen da det ble bronse i NM Monrad Lag. F.v.: Fuglestad, Heskje, Harding og Vist

Mye kan skje, det er åpent, men jeg tror Norge Damer kvaller til VM.

SENIOR

Norges seniorlag er veldig erfarent:

Sverre Johnsen vil fungere som PC (Playing Captain).

Denne rutinerte gjengen kommer til å gjøre det bra.

MIX

Her er den norske lagoppstillingen i klassen for mix-lag:

Dette er også meget erfarne spillere. Det vil overraske meg om de ikke gjør det bra.

De åtte beste nasjonene kvaller til VM i hver klasse. Arrangørnasjonen Italia er sikret plass, så om Italia kommer blant de åtte beste blir de som tar 9.plassen med. Dessuten er Europa førstereserve hvis en kvalfisert nasjon fra en av de andre sonene ikke benytter plassen sin. 

Det bør bli ett eller flere norske lag som kvaller til VM. Med full klaff kan Norge kvalle i alle fire klassene.

Det blir spennende dager, og spillingen vil såvidt jeg vet bli mulig å følge online, men av sikkerhetshensyn sannsynligvis med såkalt delayed vu-graph.

Den siste måneden har jeg spilt noen sesjoner med en amerikansk dame (Geeske Joel, opprinnelig tysk) som nylig har flyttet fra California til New Zealand. I en turnering forleden fikk hun utlevert en vanskelig hånd å melde i aller første spill:

Hvordan ville du lagt opp meldingene med dette?

Noen vil kanskje åpnet med 2 kløver. Andre velger 1 ruter, men hva skal de i så fall melde i andre runde etter et svar fra makker?

Geeske åpnet med 1 ruter og fikk svaret 1 spar fra meg. Hva bør hun melde nå?

3 ruter er et alternativ, men det er sannelig en grov undermelding. Hopp til 3 ruter viser riktignok sterke kort, men det er ikke krav (viser ca. 16-17 poeng med sekskorts farge).

Hvis en hadde gitt syds kort til et ekspertpanel tror jeg ganske mange ville foreslått meldingen min makker valgte i andre melderunde, 2 hjerter – revers. Det viser egentlig fire-korts farge, men går an å forsvares som en nødmelding siden det ikke finnes gode alternativer?

Slike ekspertmeldinger med tre-korts farge er populære hos noen toppspillere hvis de har veldig spesielle kort som ikke passer for noen ting. Selv prøver jeg så godt jeg kan å unngå slikt da min erfaring viser at det som regel blir trøbbel. Makkeren vil ikke forstå hva som er på gang.

Reversen 2 hjerter er slik Geeske spiller naturlig og i prinsippet utgangskrav. Over den meldingen sa jeg 3 hjerter som viser litt verdier, med en veldig svak hånd og hjerterstøtte ville jeg sagt 4 hjerter. Hva nå?

Hun sa 4 ruter. Med det mente hun antagelig å forsøke å fortelle meg at 2 hjerter var en «fake-revers», og å avtale det sånn går kanskje an. Men i et nytt makkerpar går slikt ofte galt. Og jeg var ikke i det hele tatt på bølgelengde, og sa 4 hjerter. Nå burde hun kanskje passet, men forsøkte 5 ruter og mente å si; forstår du hva som er på gang nå makker?

Da skjønte jeg enda mindre, men burde kanskje forstått at det så slik ut?

Jeg tenkte imidlertid: hun er veldig sleminteressert og må ha en monsterhånd uten kontroll i kløver. Men hvorfor kontrollmelder hun ikke spar, for hun kan vel ikke mangle kontroll både i spar og kløver?

Noen har dog som en slags regel å ikke kontrollmelde i makkers meldte farge med singelton. Ikke visste jeg hva som foregikk...

Og hvorfor meldte hun ikke 4NT?

Hun mangler kløverkontroll, tenkte jeg og kom frem til at det måtte se omtrent slik ut:

---

AKQ6

AKQ10963

104

Som du kan se var det bildet av kortene hennes helt på jordet. Men om det hadde sett omtrent slik ut ville lilleslem i hjerter vært en fin kontrakt, for jeg hadde kløver ess. Og 6 hjerter ble hva jeg meldte. Geeske ga opp og passet. Fra hennes synsvinkel kunne godt dette være ganske så perfekt, hvis jeg hadde femkorts hjerter. Mye tenking, ingenting korrekt...:

Helt tullerusk, ikke sant?

Men etter spar ut fra vest mot syds 6 hjerter var ikke kontrakten til å rokke!

Utspillet ble vunnet og trumfesset presset ut. Siden vest ikke hadde flere spar fikk de ikke tak i sparstikk, og makker snellet raskt hjem 1+3+7+1 = 12 stikk. Eventyrscoren 980 med slike kort ga en nokså ufortjent topp i første spill.

Som du ser av computeranalysen (til høyre for syds kort i diagrammet) står det i teorien bare 5 hjerter. Men det forutsetter et komplisert motspill og det er et puslespill du kan prøve deg på selv.

Det var ett par til som vant slem, de spilte 6 ruter som også kan betes. Det er kanskje enklere å bete den slemmen. Det vest må gjøre er å spille ut kløver og så etter at spillefører har trumfet ut lasjere to ganger med hjerter ess. Spillefører har ingen overgang til den fjerde hjerteren og ender opp med 1+2+7+1 = 11 stikk.

Merk at i grandkontrakt er det teoretisk meste som kan vinnes ni stikk spilt av syd (kløverutspill), mens med nord som spillefører kan det vinnes to stikk mer. Det er også litt spektakulært.

Med spar konge i utspill mot nords grandkontrakt kan spillefører med åpne kort stikke med en gang og presse ut hjerter ess. Det blir i så fall tolv stikk (1+3+7+1= 12) fordi vest ikke har flere spar.

Hva med kløver konge ut mot grandkontrakt spilt av nord?

Da må spillefører lasjere kløveren, hvis ikke druknes i kløverstikk idet vest kommer inn på hjerter ess. La oss si øst skifter til spar konge. Den må - altså, alt dette er med åpne kort - stikkes med det samme. Selv om vest som ikke har flere spar lasjerer to runder hjerter kan han ikke nekte spillefører inntak til nord på kløver ess senere i spillet for å hente den fjerde hjerteren.

Det er alltid morsomt å få ren topp, men vi var veldige enige om at vi bør holde oss på utgangsnivå med slike kort neste gang…

Dagens spill er nokså komplisert, og det har kanskje ikke så stor nytte for de fleste. Men noen finner slike mer teoretiske problem interessante.

I mange bridgeturneringer får man etter en sesjon utlevert en spillstensil (hand rebord) som inneholder spilldiagram og i tillegg en oversikt over hvor mange stikk som er mulig å vinne for begge sider i alle kontrakter. Slik informasjon er basert i computeranalyse hvor alle tenkelige forløp, alle tenkelige rekkefølger av kortene vurderes. Motspillerne får ikke lov å gjøre feil i en sik analyse. De vet alle kortene. Det samme gjør spillefører. 

Derfor er det slik at å spille på en sånn måte som gir det maksimale antall stikk ikke sjelden er feil spilt, eller mot oddsen så lenge man ikke vet alle kortene. En annen spillplan enn den vinnende slik det sitter kan godt gi mye større sjanse. Og også for motspillerne behøver det ikke være beste sjanse - mot oddsen - å spille det motspillet som er korrekt fordi man vet kortene. Altså er på ingen måte slike anlyser fasiten på HVA MAN BURDE GJORT. Det er feil å tenke slik at "Vi skulle ha vært i slem der", "Oj, det står i utgang der, og vi burde meldt og vunnet den" osv. Det kan godt være at maks resultatet er helt umulig å oppnå i praksis.  

Computereanalysene er poplære likevel, og mange later til å tro at de er en slags fasit. Det blir feil. Min anbefaling er å ta det med en klype salt. Det er klart at analysene er korrekte, men ikke tro at det alltid betyr dere skulle meldt eller spilt annerldes.

Her er et eksempel på en slik analyse av det spillet vi skal se på om litt.

Computeren har altså funnet ut at N/S kan vinne kun en kontrakt, ett trekk i hjerter. Ø/V kan vinne mange kontrakter, bl.a. 6 spar om vest er spillefører, kun 5 spar om øst spiller kontrakten.

Å se hvordan det maksimale antall stikk kan oppnås er av og til være vanskelig. Det kan som sagt være en helt ulogisk spilleplan som må til. Ikke sjelden tar det lang tid å finne løsningen på puslespillet, og noen gange er det så komplisert at mange ikke klarer å finne du ut selv.

Disse analyseprogrammene kan lastes ned å man kan finne svaret på sekunder. Programmet tar i løpet av et nanosekund for seg tusenvis av rekkefølger kortene kan spilles. For meg som har holdt på med bridge i snart et halvt hundre år, og en god del av den tiden befattet meg med å fundere på og analysere bridgespill er det en (dum) stolthet i det her. Så jeg nekter å bruke dataprogrammene til å løse slike puslespill og kaster noen ganger bort masse tid på det. Men det blir vel kanskje litt som å løse kryssord, eller sudoku. 

Forleden fikk jeg en lapp stukket i hånden fra en bridgekamerat. Hvordan kan man vinne 6 spar her, sa han? Og det så unektelig vanskelig ut. Det måtte grubles. 

Spillet har noe praktisk verdi også, først når det gjelder meldingene. Vest hadde nemlig fått utlevert en svært uvanlig hånd:

Giver vest. Ingen i sonen.

Sterk nikorts farge og ett ess ved siden av. Det er i praksis utgang på egen hånd. Så 2 kløveråpning kanskje? Det er ikke lov i henhold til reglene i New Zealand Bridge. Her må man ha et visst antall HP for å åpne med kravåpningen 2 kløver. Det er etter min mening en bisarr regel, men antagelig ment for å hindre bløffåpninger med 2 kløver, krav. Jeg vet ikke helt sikkert hvordan regelen er internasjonalt eller i andre land, for eksempel Norge. Men en kan jo tenke seg nikorts helt gående farge og ett ess (eller to), eller lignende hvor du har en helt bombesikker utgang på egen hånd, men kun 14 HP. 

Vel, hva blir åpningen her?

Hånden blir for sterk for en sperremelding, slem kan stå med svært lite hos makker. Så åpning 1 spar blir nok best og forsåvidt en grei åpning uansett regel mht. til kunstig kravåpning. Det er neppe slik at det går pass rundt på 1 spar når du har noe så spesielt som dette, noen av de andre må nok ha noe de skulle sagt i meldingene.

Vi forbigår de videre meldingene og kommer til poenget og analysen av spillet, for la oss si du havner i 6 spar. 

Vest giver. Ingen i sonen.

Nord spiller ut en trumf, og syd følger farge. Med 11 spar til sammen er altså motpartens trumfen tatt ut.

Analysen av antall stikk finner du i det eksempelet tidligere i innlegget. Den påstår (og har rett i det) at vest kan vinne tolv stikk (6 trekk) i sparkontrakt.

Ta deg litt tid her og bestem deg for en spilleplan.

Hvordan spiller du?

Når vi nå får se alle kortene er det klart at normale spilleplaner ikke fører til tolv stikk.

Å kaste en ruter på hjerter ess er en muliget, så stjele en hjerter og spille ruter. Nord dekker, og det blir ikke ruterstikk på spillefører. Det tapes ett stikk i hver minorfarge. I stedet kan det forsøkes med å kaste kløver 10 på hjerter ess og senere forsøke ruter mot kongen, men siden N/S har kontroll på ruteren blir det to tapere i den fargen samme hva du gjør. 

Det kan se ut som det er skvismuligheter. Nord har tross alt mye å passe på. Men det vil ikke fungere, det er ikke tilstrekkelig med overganger. Hvis det spilles "en bøtte" med spar er det ingen inntak til øst i det hele tatt, og N/S kan innrette seg etter hva vest har igjen.

En spilleføring som ofte fører frem med veldig lange farger er å dundre i vei med langfargen. Motparten må kaste veldig mange kort. Hvis du tar hjerter ess først blir det kun tre kort igjen etter alle sparene. Men siden N/S i denne sammenheng (double dummy/åpne kort) vet kortene gjør de ikke feil. Det blir to minortapere.

Hvis du legger igjen hjerter ess på bordet vil du ha fire kort igjen etter alle sparene. Nord holder da Q-10 i ruter og K-J i kløver, og de kan få betet deg samme hva du gjør. Men om du legger igjen hjerter ess vet ikke motspillerne at du ikke har hjerter på hånden, om de er mennesker. De kan gjøre feil og tror de må holde hjerter. Men sånne feil gjør ikke computerne som altså har laserøyne og ser alle kortene. 

Så hva er løsningen?

Det tok en stund for meg å se det må jeg innrømme selv om jeg er godt vant med å løse slike puslespill. 

Løsningen er ikke noen skvis. Men den baserer seg i at nord har litt for mye å passe på. 

Sparutspillet stikkes hos øst. Så tas hjerter ess med avkast av ruter 2. Siden du vet hvordan det sitter kan slemmen faktisk spilles hjem med et innspill allerede i tredje stikk!

Dette er igjen etter spar ut til knekten fulgt av hjerter ess:

Du spiller nå ruter til knekten. Nord er innspilt å må hjelpe deg.

Hvis nord spiller hjerter konge trumfer du, og spar konge er inntak til hjerter dame som gir kløveravkast. Hvis nord spiller liten hjerter tar du med en lite gjesp for hjerter dame og kaster kløver. Hvis nord spiller kløver vinner du for kløver 10 eller damen - enkelt, kan ikke gjette feil en gang. Og endelig, om nord stikker ruter knekt med damen og spiller ruter forlanger du ruter 9 som krever esset. Spar konge er inntak til ruter konge som gir kløveravkast. 

Ha ha, ingen problemer - vi vet jo alle korta!

Å spille slik i praksis er en helt annen sak. Det kan godt føre til bet i en kontrakt som bør vinnes enkelt fordi ruter ess sitter foran og hjerter/kløverhonnørene sitter annerledes plassert.

Da spillet forekom i en lagturnering var de fleste kun i utgang. Tre par vant imidlertid slem. To av dem vant tolv stikk etter ruterutspill fra nord (liten fra øst og esset kom på), mens en spiller vant slemmen sin etter kløverutspill. Kun ett par gikk bet i slem etter at nord fant trumfutspillet som er det eneste som ikke gir spillefører tolv stikk med det samme. Litt synd på han som gikk bet, kanskje, for alle fikk jo en "hand record" etterpå og kanskje sa (eller tenkte), "opps, det stod jo i slem".