Det har med vekslende hell i flere år blitt gjort forsøk på å få bridge inn i skoleverket. Ildsjeler har forsøkt, og det har vært undervist noen steder, men så langt har ikke bridge fått noen formell status og full aksept i skolen. I ungdomsskolen har det bl.a. vært et problem at det generelt er lite rom for flere valgfag.

Denne uken kom imidlertid gladnyheten at bridge vil bli valgfag i videregående skole!

Velkommen til bridge i videregående skole!

Les NBF sin nyhetssak om dette her, og de har sendt ut en pressemelding med tittelen Tankesport i skoletida som du kan lese her.

Mer om selve faget finner du her.

Ansvarlig for gjennomføringen av dette i samarbeid med NBF er Vetle Faag (49) som er idrettslærer på Jåttå vgs i Stavanger.

Vetle er en dyktig bridgespiller som har oppnådd tittelen stormester, og han har flere gode resultater på bridge-CV’en. Han er gift med Bente Evertsen Faag, også hun bridgespiller og leder av og hovedperson bak Norges første juniorbridgeklubb, Sandnes Juniorbridgeklubb (2016).

Her er bridgelærer Vetle i aksjon som spiller under en bridgefestival

Vetle og Bente har vært bridgemakkere de siste 10 årene. De har to barn, Sigrunn (14) som spiller på U16 landslaget (og ble verdensmester med det laget i VM online i 2020), og Åsmund (10) som ikke spiller bridge. Familien bor i Sandnes tett inntil Stavanger.

Vi har tatt en prat med Vetle om det spennende prosjektet, bridge som et formelt fag i videregående skole.

GeO: Hvordan kom dette i gang?

Vetle: Jeg fikk en telefon fra Jan Muri (styremedlem i NBF) høsten 2020 om å sjekke læreplaner i sjakk for videregående skoler. Så kom jeg kom raskt i kontakt med Tarjei Eck Hansen (også han styremedlem i NBF). Tarjei er en ressurs og pådriver med læreplaner og godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. Videre spurte jeg min avdelingsleder, på Jåttå vgs, Stavanger om vi kunne starte opp med bridge i videregående skole, og hun var positiv med en gang!

GeO: Er dette kun et mer som en «one-off» ting eller et langsiktig prosjekt?

Vetle: Det er ikke kortsiktig. NBF og Jåttå vgs har skrevet en 3 års avtale. Jeg har fått signaler om at jeg kan holde på med dette i mange år fremover!

GeO: Hvilke planer har så langt blitt lagt for selve undervisningen?

Vetle: Vi har nå godkjente læreplaner for Toppbridge 1, Toppbridge 2 og Toppbridge 3. (se mer om selve faget i linken øverst i dette innlegget)

GeO: Så bridge vil faktisk bli et ordentlig fag på linje med andre fag?

Vetle: Ja, det blir avsluttende karakter for hvert skoleår, og de karakterene tar de med seg på vitnemålet ut av videregående skole. De som er interessert i bridge har mulighet til å ta med deg tre gode karakterer på vitnemålet ditt. Det kan være godt for karaktersnittet med tanke på opptak til høgskoler og universitet.

GeO: Du nevnte sjakk som har ligget foran bridgen i forhold til skoleverket. Kan vi bridgen nytte av det?

Vetle: Ja, så absolutt, og det blir på et vis etter modell fra det sjakken har holdt på med ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum (NTG). Heldigvis er det mer valgfrihet i vgs. enn i ungdomsskolen. Jeg har vært i kontakt med Simen Agdestein som driver sjakklinja på NTG, og vi vil dra nytte av deres erfaringer.

GeO: Er det slik at man må gå på den skolen du jobber på for å ta faget bridge?

Vetle: Nei. På sjakklinja i Bærum har det vært slik at elevene må gå på akkurat den skolen. Vi har imidlertid blitt flinkere digitalt under covid-19. På grunn av pandemien har elevene hatt en del hjemmeskole, og undervisningen foregått på Teams. Jeg som lærer fått øvd meg på Teams det siste skoleåret og elevene har blitt vant med det. På Teams kan jeg dele min dataskjerm med elevene, lage små grupperom til dem, legge ut oppgaver, ha innleveringer osv. Så elever fra andre skoler kan ta faget.

GeO: Hvem tror du kommer til å ta faget?

Vetle: De fleste som velger dette tilbudet vil nok allerede være integrert i bridgemiljøet, men forhåpentligvis kan det bli interessant for andre. En trenger på ingen måte å være på landslagsnivå, det viktigste er at de er interessert i bridge.

GeO: Hvordan er interessen så langt fra elever og foreldre?

Vetle: Den er bra. Neste års kull tror vi vil være større enn kullet som begynner til høsten nå, så det ser lyst ut. Vi håper spesielt på å rekruttere fra Helgeland Juniorbridgeklubb og Sandnes Juniorbridgeklubb. Det er selvsagt fortsatt litt usikkerhet med hensyn til antall deltakere. Jeg har vært i kontakt med noen elever og foreldre, men det er Marianne Harding som hovedsakelig har jobbet med å kontakte elever og foreldre så langt.

GeO: Hva blir din rolle i selve gjennomføringen av faget?

Vetle: Min rolle blir å undervise 90 minutter hver fredag på Teams (live-video) gå gjennom spill, konvensjoner, live spilling, systemarbeid osv. samt gi oppgaver/innleveringer/prosjekter som tilsvarer 45 minutters arbeid hver uke. I tillegg settes det av 90 minutter hver uke til livespilling/samlinger i løpet av skoleåret. For de fleste er jo dette greit da de allerede er på ungdomslandslag eller kanskje landslagsaktuelle. Dessuten satser jeg på gjesteforelesere. Har deg GeO, Boye, Marianne Harding, Sofie Sjødal, Allan Livgård, Kristian Ellingsen, Sven Olai Høyland og Lars Eide i tankene. Har ikke spurt noen ennå, men håper...

GeO: Dette er utrolig spennende, Vetle! Takk for praten, og lykke til!

--------------------

For litt siden da det ble sagt at denne nyheten ville bli offentliggjort snart, kom jeg i kontakt med en av de som har meldt seg på for å ta faget Toppbridge, Eva Louise Mørtsell (16)

GeO: Hvilken skole går du på, Eva Louise?

Eva Louise: Jeg går på Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana.

GeO: Hvorfor velger du å ta faget Toppbridge?

Eva Louise: Fordi bridge er noe jeg har holdt på med en god stund nå, og det er noe jeg liker å holde på med. Derfor synes jeg det er fint at det ble tilbud om det på skolen.

GeO: Så du er kjent med spillet fra før?

Eva Louise: Ja jeg kjenner flere folk som spiller bridge og har også fått meg mange nye venner i løpet av tiden jeg har spilt.

GeO: Hvilke forventninger har du til faget?

Eva Louise: Jeg forventer egentlig at vi får spille bridge og lære om forskjellige ting innenfor det.

GeO: Dette blir helt sikkert både interessant og lærerikt for deg og de andre elvene. Lykke til!

--------------

Både allerede erfarne juniorspillere og andre som er intererssert i bridge kan som nevnt i intervjuet med Vetle ta faget Toppbridge. En som skal ta det er Marius Dalemark Austad (18) fra Flekkefjord. Austad er regjerende Norgesmester i bridge for junior, og har tidligere vunnet EM-gull i klassen U16. Austad er til vanlig elev ved Flekkefjord videregående skole.

Allerede svært dyktige Marius vil lære mer om bridge på skolen!

Marius ser frem høsten, og her er en kommentar fra han i pressemeldingen:

Marius: Jeg er veldig glad i bridge, og synes det er et veldig bra tilbud å kunne ta et fag jeg interesserer meg veldig for.

____________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

Alle vi andre «fossiler» i bridgen bør juble nå. Alt det flotte arbeidet som gjøres, f.eks. i de aktive juniorklubbene og annet rekrutteringsarbeid vil gi resultater! Det må satses på ungdommene for at bridge skal kunne overleve og beholde statusen som verdens mest populære spill. Og det med å få bridge formelt inn i skoleverket er en milepæl.

Hurra!

I et innlegg her i bloggen forleden så vi på et spill hvor en ganske avansert sluttposisjon oppstod. For mange synes slike ting som skvis og innspill, og andre avanserte teknikker å være litt skummelt, og selv for erfarne spillere kan slikt være uoversiktlig. I noen spill behøver det ikke være så veldig vanskelig, og det gjelder å gjøre situasjonen så oversiktlig som mulig. Av og til behøves ikke mye telling eller annen tankevirksomhet, men det er nok å følge med på hva som blir kastet. Det er ofte i spill hvor en har ganske mye informasjon fra meldingene, og/eller info fra hvordan spillet har gått så langt. 

Her får du et sånt spill fra en turnering i helgen. 

AVANSERT KANSKJE, MEN ER DET SÅ VELDIG KOMPLISERT?

Det er et poeng i meldingene her. Mange bruker svak grand i siste hånd (balanseringsposisjon), eller i såkalt "pass-out-seat" på dårlig norsk. De kan ha noe for seg. Selv liker jeg sterk grand der også. Om grandinnmelding i den posisjonen er svak (balanseringsgrand) må 15-17(18) puttes inn i dobling, og det blir enda ett grandintervall å forholde seg til i neste melderunde etter først å ha doblet. 

Uansett, her meldte i alle fall syd 1NT som viste en vanlig sterk grand. Like etterpå var han i 3NT, og vest spilte ut ruter knekt til østs konge. Tilbake kom ruter 2, og siden vest startet med AJ109 tok de de fire første stikkene i ruter. Vest skiftet så til kløver.

Opptellingen viser at spillefører har åtte sikre stikk og det er den berømte kanten, han kan ikke slippe inn motparten flere ganger. Men at man har resten av stikkene bortsett fra ett er en situasjon hvor det kan oppstå en skvis. Her er det ingen finesse som kan tas, ingen sidefarge som kan sitte rundt, så det må faktisk en skvis til hvis ikke dame-knekt sitter dobbel i hjerter, da. 

På de fire ruterrundene må det kastes ett kort fra syd, og han kan kaste en spar, eller en hjerter. La oss si han kaster en hjerter. Fra nord må det kastes to ganger. Det som ikke må røres er hjerteren! Det er jo en trussel mot en motspiller som kanskje må passe på både spar og hjerter, ikke usannsynlig siden vest åpnet, og har han både spar konge og dame-knekt i hjerter er han snart ille ute. Og fra nord kan selvsagt både spar og kløver kastes, det behøves ikke lengde i de fargene. Syd har jo fem kløver, og ett ekstra sparstikk for for eksempel damen vil være nok til å vinne ni stikk. Så la oss si det ble kastet en spar og en kløver fra nord. 

Vest må skifte til kløver, for hvis han spiller en majorfarge forærer han det niende stikk i den fargen med det samme.

Idet vest i femte stikk spiller kløver er det bare å ta stikkene i kløver og ikke røre hjerter før til slutt. For å gjøre det enkelt for deg selv, ta for spar ess på et tidspunkt. Da er det eneste du behøver å følge med på idet du innkasserer kløvrestikkene om vest kvitter seg med spar konge. Slik så hele spillet ut fra start på søndag:

Altså, fire runder ruter fra start, så kløverskift. Spillefører tar for spar ess og kjører i gang med kløveren. Før den siste ser det slik ut:

På kløver 9 kan vest pakke sammen. Du bare sitter og følger med på om han kaster spar konge. Gjør han det kaster du en hjerter fra nord og tar de tre siste med hjerter konge, hjerter ess og spar dame. Hvis ikke vest kaster spar konge kvitter du deg med spar dame fra nord, det kortet har gjort nytten sin. Så prøver du hjerteren. Enten står hjerter 10 til slutt (som her), og hvis ikke skvisen virket (øst hadde for eksempel hjerter knekt fjerde fra start) får øst det siste stikket i hjerter.

En vel gjennomført skvis fører til ni stikk her, uten at spillefører egentlig må telle noe som helst!

ET POENG I MOTSPILLET

Merk det som skjedde i første stikk. Dette er en situasjon hvor mange motspillere gjør feil. 

Vest spiller altså ut ruter knekt mot 3NT. Mange tenker at det er nok fra noe sånt som J109-fjerde, eller femte, og legger liten som styrkekast. Og det er greit hver gang syd har A-Q, men det blir fryktelig feil om syd har bare damen som det var i dette spillet. Da får han ett stikk i den fargen som han ikke burde fått, og det er det niende stikket på et sølvfat helt uten kamp!

Makker kan jo ha spilt ut knekten fra AJ10x eller lignende, og får å ikke tulle bort ett stikk hvis det slik bør øst legge kongen. Om syd faktisk har A-Q i ruter koster det ikke noe å legge kongen, spillefører har jo i så fall to ruterstikk uansett. Det samme gjelder om det er småkort i bordet og du bak bordet har esset, og makker spiller ut knekten. Det kan være fra KJ10x og lignende, og derfor bør du opp med esset i første stikk. Hvis spillefører har K-Q-x vil han normalt få to stikk i fargen før eller siden uansett.