Planlegging som spillefører kan være vanskelig, i alle fall i detalj. Det er imidlertid uendelig viktig å tenke seg litt om før du setter i gang. Da kan ganske enkle feil unngås.

De to spillene du får prøve deg på i dag er antagelig mest for de litt ferske, men selv erfarne spillere gjør akkurat den feilen som det er fare for kan forekomme i slike situasjoner.

Det spilles lagkamp, og da handler det som kjent først og fremst om å sikre seg kontrakten og ikke tenke for mye på mulige overstikk.

En klassisk feil

Først er du plassert som vest og skal spille 3NT. Noen vil kanskje melde 2NT som øst over svaret 1NT, men uansett kommer Ø/V i 3NT, og nord spiller ut kløver 7, fjerde høyeste.

Hvordan spiller du?

Det som er så uendelig viktig når man skal spille kontrakter er å ikke gå i gang med det samme blindemanns kort blir lagt ned. Det er så fort gjort å forlange et kort fra bordet hvis den fargen de spiller ut ser uinteressant ut, og så begynner man å tenke etter det første stikket har blitt spilt. Da kan det være for sent.

Planleggingen FØR første stikk behøver ikke være så detaljert, og det er som nevnt vanskelig å legge en plan som dekker alle mulige forløp stikk for stikk. Men forsøk i alle fall å ha en viss formening om hva du har tenkt å prøve på videre i spillet før du starter.

Her er det nokså opplagt at ruterfargen er vår ressurs. Det er enkelt å godspille fire ruterstikk. Det er bare å presse ut esset, ingen komplisert fargebehandling, eller andre forstyrrende faktorer. Det eneste man da behøver å tenke på om det finnes overgang senere til den hånden de godspilte stikkene er. Her er eneste inntak til vest kløver konge om de da ikke er snille og stikker med ruter ess i fargens første runde.

Det føles ofte naturlig å slippe det utspilte kortet opp mot hånden, og det kan ofte være riktig å gjøre det hvis det gir muligheter for ekstra stikk.

Her er det feil å slippe kløveren mot hånden (vest). Du må forsikre deg om at det er inntak til de ruterstikkene du har tenkt å godspille!

Stikk med kløver ess og gå i gang med ruteren. Da beholdes kløver konge som inntak til ruterstikkene, og du får enkelt 3+1+4+2= 10 stikk.

Hva skjer om du i første stikk legger liten kløver fra øst og stikker syds knekt med kongen? Syd ligger unna i første runde ruter og stikker den neste. Så spiller han kløver tilbake. Da er vest helt uten inntak, og du får kun ett ruterstikk i stedet for fire! I så fall blir det mest sannsynlig kun 3+1+1+2= 7 stikk, to bet i utgangen!

Du kan selvsagt, om du er for rask på labben og legger liten fra bordet (øst) i stikk en komme på det og legge liten fra vest også idet syds kløver knekt blir lagt på. Om det kommer nok en kløver stikkes med østs ess, og da får du også beholde kongen som inntak til ruterstikkene du er helt avhengig av. Men om du lar dem vinne første stikk her kan det noen ganger komme hjerterskift, og du er i trøbbel.

Det beste er å tenke seg litt om FØR du spiller et kort fra blindemann i første stikk!

Uinteressant farge?

Så er du plassert som nord. Om syd i systemet har en mulighet til å finne ut om 2NT-åpneren har femkorts major (for eks. Puppet Stayman) bør han antagelig gjøre det med disse kortene da en 5-3 kontrakt i spar eller hjerter trolig er tryggere.

Men her blir det 3NT spilt av nord uansett, og øst spiller ut spar 4, fjerde høyeste.

Planlegg spillet.

Det er ingen tvil om at du her må "leve" av kløverfargen. Men det hjelper ikke å tenke det om du ikke også tenker på hvordan spillet kan gå videre, og da er det faktisk kritisk i første stikk også i dette spillet.

Denne sparfargen ser ut som verdens mest uinteressante farge, ikke sant? Du har jo to sparstikk uansett. Men en interessant ting med bridge er at selv de mest uinteressante fargene kan spilles feil!

Med slike farger hvor man har likeverdige kort, dvs. her er åtteren på en måte like mye verd som kongen, kan kortene legges i hvilken som helst rekkefølge.

Da spillet forekom i en turnering forleden kom det overalt spar ut mot nords 3NT. Ved noen bord gikk første stikk raskt: åtteren, liten og nieren. Da var det gjort om motspillerne var på høyden. 

Nords spar 9 vant altså første stikk. Spillefører gikk på kløveren. Hvis vest ser at han må ligge unna med esset to ganger for å bryte spilleførers forbindelse i den fargen, og øst er våken går det galt for spillefører. Det ser etter den starten slik ut:

Vest stikker i tredje kløverrunde og spiller spar. Hva kan spillefører gjøre nå? Hvis han legger liten spar fra nord stikker øst og gir nord for den nå single sparkongen. Syds kort kan nå kastes i søpla, spillefører får ikke brukt dem uansett. Og der ligger altså to godspilte kløverstikk som ikke kan innkasseres! Trist.

Om spillefører i diagramsituasjonen forsøker seg med spar konge bør øst klare å se at den lar han nord beholde for, og syd er også da helt uten inntak med singelton gjenværende hos syd, og øst har spar ess.

Ved flere bord fant Ø/V motspillet etter at nord vant første stikk for spar 9, og spillefører vant kun 2+3+1+2= 8 stikk, en bet i kontrakten.

Ved noen av bordene hvor starten var slik ble det såkalt ping-pong bridge hvor den ene feilen avløser den andre. Et par steder så ikke vest at han måtte ligge unna med kløver ess, og spillefører fikk overgang til syd i den fargen. Ved noen andre bord lå vest unna to ganger med kløver ess og spilte spar, nord la kongen og øst stakk! Dermed var syds tredje spar inntak likevel.

Feilen spillefører må unngå her kan skje i første stikk. Det skjer hvis han ikke tenker på at det må være inntak til syd hvis de ligger unna med kløver ess. Å tenke ut akkurat det behøver ikke ta mer enn noen sekunder, så ikke følg på til første stikk med det samme. Tenk først!

Det er litt sånn at mange kvir seg for å bruke de store kortene når de bare kan følge på med et mindre kort. Men som nevnt er N/S sine spar likeverdige her. Idet det starter med liten spar til liten fra syd og vest må nord kvitte seg med kongen så fort han kan - i første stikk!

Med de gjenværende 10-9 i spar hos nord og Q-J hos syd kan ingen motspillere i verden hindre at syd får inntak til kløverstikkene og det blir 2+3+1+4= 10 stikk.

(ps. Om nord gjør det riktige i første stikk, men vest finner ruterskift idet han er inne på kløver ess i fargens tredje runde kan spillefører lasjere to ganger i den fargen før han stikker og spiller spar. Da blir det ni stikk)

Jon-Egil Furunes - populært kalt «Turbo» - har vært sportssjef i NBF i nesten fem år, men han fratrer stillingen til sommeren. Furunes er utdannet innen matematikk og har hele sitt yrkesliv jobbet innen IT før han ble sportssjef i NBF.

Furunes er selv en velkjent toppspiller både i Norge og internasjonalt, og han er en av de mestvinnende i Norge når det gjelder NM-medaljer (20 norske titler). Han har også spilt mange ganger på det norske landslaget og oppnådd en rekke gode resultater internasjonalt. Da han ble ansatt som sportssjef sa mange de trodde det ville bli rett mann på rett sted. Mye tyder på at de fikk rett i det.

August 2016: Furunes ansettes som sportssjef. Til venstre daværende Visepresident i NBF, Astri Steen Lybeck og til høyre President Kari-Anne Opsal.

Men nå gir han seg altså.

Jon-Egil sine år i jobben har vært en periode hvor Norge har oppnådd meget gode resultater i både åpen klasse og dameklassen. Gull, to bronsemedaljer samt en kvartfinaleplass var de glimrende resultatene fra EM nasjonslag i Ostende, Belgia 2018 og VM nasjonslag i Wuhan, Kina 2019. Det har blitt lagt merke til internasjonalt at det virker å være en veldig god lagånd i den norske troppen – en positiv, viktig faktor i det norske prestasjonsmiljøet – mellom spillerne, lagene, laglederne og heiagjengen.

Idet Jon-Egil kun har igjen kun noen måneder av sitt virke som sportssjef tok vi en prat med han.

_______________________ 

GeO: Hvordan havnet du i jobben som sportssjef? 

J-E: Det var egentlig tilfeldig at jeg havnet i den jobben. Noen i styret i NBF nevnte for meg at de lurte på om jeg kunne være interessert i stillingen som sportssjef. Jeg må innrømme at jeg ikke visste helt hva det innebar, men fikk en del informasjon og sa ja takk. Grunnen til at jeg ønsket å begynne som sportssjef var delvis at jeg har spilt på landslaget i flere mesterskap, og hadde ideer om hva som skulle til for å få et best mulig lag som kunne fungere optimalt i et langt mesterskap.

GeO: Hva viste jobben seg å innebære? 

J-E: En del av jobben har vært å lage/vedlikeholde en sportsplan inkludert utviklingsplaner for spillere/par. En annen del av jobben har vært å samarbeide med landslagskapteinene og administrasjonen i NBF. Samarbeidet har blant annet gått på trening, uttak av lag og tilrettelegging av reiser og opphold til mesterskap. Jeg synes at papirarbeidet har vært det minst interessante, mens samarbeid med kapteiner og tilrettelegging og det å skape samhold under mesterskap har vært den biten jeg synes har vært mest spennende.

Jon-Egil nevnte så videre ambisjonene for arbeidet som beskrevet i sportsplanen:

NBFs hovedmålsetning for landslagene – åpen klasse og dameklassen – er:

• Etablere «topp-6» lag i Europa

• Vinne medaljer jevnlig

_________________________ 

For omtrent ti år siden mistet Norge en solid posisjon blant topplagene i verden i åpen klasse.

GeO: Hva tenkte du i 2016 om mulighetene for komme tilbake i verdenstoppen med det åpne laget, og hva med vårt lag i dameklassen?

J-E: For åpen klasse var dette helt klart et mål vi ville prøve å nå umiddelbart, mens det i dameklassen nok kunne forventes at vi ville måtte bruke litt tid for å nå målene. Dette viste seg å være feil, damene tok store steg på kort tid!

GeO: Hvordan har det fungert å jobbe med de andre som er involvert i arbeidet med landslagene?

J-E: Samarbeidet med administrasjonen og landslagskapteinene synes jeg har fungert veldig bra. Det har vært en fornøyelse å jobbe med dem.

GeO: Hvorfor slutter du da?

J-E: Grunnen til at jeg slutter, er at jeg synes at fem år er nok i denne stillingen, og at jeg tror det er greit å få inn en som kan se på landslaget med nye øyne og komme med nye ideer. Jeg synes også at den administrative delen av jobben er mindre interessant. I og med at bridge rundt bordet, i en periode, er blitt helt borte, har det blitt mer administrasjon og mindre 'hands on'.

GeO: Hva er dine tanker om bridgen i disse corona-tider og hvordan ser du for deg det blir fremover?

J-E: Online bridge vil trolig bli en større del av spillet selv etter at virkningene av coronaen blir mindre og vi kan møtes ved bordet igjen. Jeg tror aldri norske toppspillere (og sikkert også en del andre bridgespillere) har spilt så mye bridge som det siste året! Men, personlig gleder jeg meg til å kunne spille bridge live igjen. Det er noe annet!

Tilbake til BORDET! Her "Turbo" som blindemann ("forlangte han virkelig damen fra bordet?")

________________________

GeO: Hva er det morsomste øyeblikket i perioden din i jobben som sportssjef? Og hva med nedturer?

J-E: Det var en nedtur at corona-pandemien satte en stopper for EM på Madeira og VM i Marrakech. De morsomste øyeblikkene har vært når de flotte resultatene ble oppnådd, og kanskje det aller morsomste var da damelandslaget i 2018 for første gang greide å kvalle til Venice Cup (VM).

"Turbo" som coach for the fremgangsrike damelandslaget

_______________________

GeO: Ja, etter noen magre år har Norge oppnådd noen meget gode resultater internasjonalt. Føler du at din innsats var et bidrag til fremgangen?

J-E: Jeg må innrømme at de gode resultatene er det jeg er mest fornøyd med som sportssjef. Men hovedgrunnen til at vi har fått det til er nok godt samarbeid mellom landslagssjefer, administrasjonen, sportssjef og, ikke minst spillerne. Det er jo spillerne som må gjøre hovedjobben! 

____________________ 

De som kjenner Jon-Egil vil si at det er en kar med glimt i øyet, og masse humor. Selv kan jeg underskrive på det. Da jeg fikk gleden av å spille et parmesterskap med han en gang for lenge siden var dette veldig tydelig. Jeg husker ikke så godt hvordan det gikk resultatmessig, men det jeg husker veldig godt er at vi lo fra første til siste spill. Og mest av oss selv.

"He, he...der glemte vi systemet begge to, gitt!"

____________________

GeO: Hva tror du om det med humor i en prestasjonsgruppe, Jon-Egil, er det et en viktig faktor?

J-E: Ja, jeg tror humor er en viktig faktor i det med å få en god stemning i lag/tropp. En balanse mellom seriøsitet og litt humor er bra. Det er dog alltid en del individuelle hensyn å ta. Mange av de som spiller på landslaget har lang fartstid og vet godt selv hvordan de best kan forberede seg foran kampene. For oss i støtteapparatet er det viktig å prøve å gi råd til de av spillerne som ikke har spilt på landslaget tidligere, og i alle fall ikke i lange turneringer, før.

GeO: Hva er det aller viktigste støtteapparatet kan bidra med?

J-E: Jeg håper og tror at vi i støtteapparatet har gitt spillerne ro og anledning til å konsentrere seg om det de er der for, nemlig å spille god bridge.

En annen ting vi synes er viktig, er at lagene bør bo på samme hotell. Dette gir samhørighet og også muligheter for diskusjoner om bridge, for de som ønsker det, på kveldene.

Under de siste mesterskapene har vi etablert et norsk bord der støtteapparatet har vært. Her er det innkjøpt drikke, frukt og snacks/sjokolade. Dette har vært møteplass der spillerne har kommet etter kampene og der sammenlikninger har blitt gjort. Dette gjorde også sitt for samholdet og, tror jeg, for de gode resultatene.

Vi har i ettertid hørt at andre nasjoner var litt misunnelige på "det norske bordet".

______________________ 

For egen del ønsker undertegnede å tilføye at jeg håper NBF på en eller annen måte får nytte av «Turbo» sine kunnskaper og hans erfaring også senere. Selv om han nevner det med å «se på landslagene med nye øyne» og «nye ideer» er nok det som er bygd opp av kompetanse på dette feltet noe den kommende sportssjefen kan bygge videre på.

Takk for praten, Jon-Egil, og takk for innsatsen!