Janet De Bottons lag ledet før siste runde i E-Open February og var allerede kvalifisert til kvartfinalen som starter mandag kveld. På laget spiller nevnte Janet og to andre engelske spillere sammen med norske Christian Bakke, Thomas  Charlsen, Tor Erik Hoftaniska, Tor Helness, Tor Evind Grude og Lars Arthur Johansen

I siste runde som egentlig ikke hadde noen særlig betydning siden begge lag var videre allerede møtte lag JANET mitt lag som foruten min New Zealandske makker bestod av fire tyskere og to spillere fra Singapore. Det ble en ganske merkelig kamp hvor det ble flere tosifrede (IMP) svingspill som var litt overraskende. Mot slutten kom imidlertid noen slemspill hvor det stod mye på spill og hvor det ikke ville være noen overraskelse om det ble svingspill. Men det første ble uavgjort:

Her er det slem på gang, men ville du likt å være i 6 eller 7 spar her?

Det er ganske tøft å melde storeslem, men det var jo en trist hjerterkombinasjon (10HP ga to stikk). Som det ble meldt ved begge bord fikk syd varslet fra om ruterutspill mot sparkontrakt spilt av vest, og da fikk forsvaret allerede etablert ett stikk i den fargen etter utspillet (syd hadde KJ10x). Dermed var det slik at en like gjerne kunne være i 7 spar da det blir tretten stikk om kløveren ordner seg, kun elleve og bet i lilleslem om det går galt i den fargen.

Ved begge bord ble kontrakten 7 spar!

Siden nord viste seg å ha singel trumf og syd knekten tredje fra start var det litt større sjanse for kløverlengde hos nord, og dermed litt større sjanse for å finne kløver dame der. Så ved begge bord ble det spilt kløver ess fulgt av kløver til finesse med knekten, og da var det bare å forlange tretten stikk allerede siden nord hadde startet med kløver dame tredje og syd to små. 

I det neste spillet var det ikke så lett å se hva som var beste spilleplan i 6 kløver som ble meldt ved begge bord.

Jeg tråkket fullstendig feil i 6 kløver da jeg etter ruter ut til esset og sparavkast spilte to store kløver. Det så ut som det var svært gode sjanser om trumfen var fordelt 3-2, men da syd hadde kløver dame fjerde falt det sammen som et korthus. I ferd med å miste kontrollen mente jeg at etter den triste starten måtte sparfargen gå for å ha noen sjanse. Så sparfinessen ble tatt, men da syd tryllet frem damen og spilte to runder trumf ble det mer som om jeg var skyldig stikk. 

Thomas Charlsen startet annerldes, og det må innrømmes hans "line" nok var bedre. Han vant også med ruter ess, men spilte så en stor spar. Så trumfet han en ruter og spilte spar til den andre honnøren og så damen kom på fra syd. Hans plan kan vel bli feil om syd kan trumfe i andre sparrunde (hvis kløver sitter 3-2, men spar sitter 4-1 i stedet), men det er muligens visse sjanser fortsatt. Siden spar dame falt dobbel bak hadde Thomas full kontroll og kunne presse syds trumfbeholding med spar fra øst, og fortsatt ha nok trumf til å vinne kontrakten. Han gikk etter hvert over til en slags kryss-stjeling plan og kunne mot slutten trygt trumfe med esset og kongen og fortsatt ha det tolvte stikket for 10-9 i kløver. Godt spilt, og det ga 14 IMP til lag JANET. 

Som sagt gikk det  litt i rykk og napp i denne kampen - for begge lag. Til slutt var det vårt lag som hadde vunnet kampen med 9 IMP, og vi snek oss forbi det norsk-engelske laget på listen hvor det dog handlet mest om å være på topp-8. Kanskje vi møtes i en utslagskamp senere i uken hvis begge lag går videre fra kvartfinalen. 

I dette spillet fra en online-turnering ble det en kamp mellom spillefører og motspillerne om å få satt opp sine stikk først.

Du skal spille 3NT etter selv å ha vist ruterfarge og åpningshånd mens makker har vist hjerter, så spar. Vest spiller ut kløver 2 til esset, og øst fortsetter med kløver 7.

Hvordan spiller du?

Det mangler kanskje litt informasjon her?

Ja, du bør som spillefører alltid undersøke hva slags utspill de bruker de.

Kan du stole på motpartens signaler?

Nei, ikke alltid.

Ofte er det greit og fornuftig å være ganske nøyaktig med å vise fordeling og slikt, for i motspill trenger makker informasjon. Men dyktige spillere ser om det er et slikt spill hvor makker ikke behøver slik informasjon, og da er det ikke sikkert de legger korrekt fordeling.

Det er imidlertid sjeldnere de «faker» når det gjelder første utspill hva enten de bruker fjerde høyeste eller fordelingsutspill. Å være for «lur» i utspillet og vise en annen lengde enn det man har kan lure makker og.

La oss si at utspillet i dette tilfellet er fjerde høyeste. Når det kommer en toer ut og de bruker fjerde høyeste er det nesten alltid fire-korts farge. Selvsagt er det ingen garanti for at utspillet forteller sannheten, men du kan som regel gå ut fra at kløveren sitter 4-4 i en sånn situasjon som dette.

Kan kløver dame sitte hos øst?

Ja, det er mulig, men mest sannsynlig har vest kløver dame fjerde fra start.

Hvis hjerteren sitter 3-3 står antagelig denne kontrakten ganske enkelt. Men hvis øst har spar konge kan det hende det er riktig å gi bort det andre kløverstikket slik at vest ikke har noe hurtig inntak til godspilt kløver hvis han mot formodning har fem fra start og øst har tre kløver.

Er det noen fare forbundet med å legge kløver knekt som sannsynligvis taper til knekten?

Ja, det er det.

Det som ser ut som en god ruterfarge er et svakt punkt for spillefører siden nord har tieren singel. Hvis en ruterhonnør fra forsvaret slår vekk esset og tar med seg den single tieren blir syds gjenværende ruterbeholdning sårbar med kun knekten og småkort under.

Ved bordet la spillefører kløver knekt i andre stikk. Den ble stukket med damen, og nå kunne ikke kontrakten vinnes lenger hvis det korrekte motspillet ble funnet! Slik så hele spillet ut fra start:

Vest stikker med kløver dame i andre stikk og spiller ruter konge. Det er et temmelig opplagt motspill, for tieren ligger jo singel hos nord, og vest ser at selv om syd har A-J blir han selv sittende med en fin saks med Q-9 bak syds knekt. Så etter ruter konge, 10, liten og esset er det nok at øst har ett inntak i hjerter så vil ruter gjennom syds knekt gi to ruterstikk for Q-9, og en bet.

Hvis spillefører lasjerer ruter konge bør vest klare å skifte tilbake til kløver og sette opp ett ekstra motspillstikk i den fargen. Og øst legger svakhet på ruter konge, og da vet vest at spillefører har A-J. Etter at forsvaret har vunnet de tre første stikkene (hvis ruter konge altså får beholde stikket) og vest skifter tilbake til kløver i neste stikk får Ø/V to stikk ti; øst kommer inn i hjerter og spiller sin fjerde kløver - en bet.

Spillefører la altså liten i andre stikk, og vest stakk med damen og skiftet til ruter konge. Da stakk spillefører med ruter ess og tok sparfinessen. Så hjerter til esset og nok en sparfinesse. K-Q i hjerter avslørte at øst hadde stopper. Øst måtte få komme inn i hjerter, for spillefører har ikke nok stikk uten godspilte hjerterstikk. Øst spilte ruter, og to ruterstikk til Ø/V sammen med de to i kløver i starten og ett hjerterstikk ga en bet.

Hvis spillefører hadde stolt på at kløveren satt 4-4 kunne han stukket opp med kløver konge i andre stikk. Da er han ett steg foran motspillerne.

Sparfinessen tas, så hjerter til esset og nok en sparfinesse. To store hjerter følges av hjerter til øst. Ø/V kan ta to kløverstikk, men det blir kun ett hjerterstikk og tre kløverstikk på dem.

Både 4 hjerter og 3NT står, eller kan/bør vinnes, og i hjerterkontrakt er det nesten enklere. Siden sparfinessen lykkes, tåler normalt spillefører til og med å bomme kløveren. I turneringen spillet forekom var de fleste i 3NT, og av de atten lagene gikk kun noen veldig få bet.

Det er klart at forskjellige makkerpar definerer sine metoder for motspill ganske forskjellig. Dette temaet har vært omtalt flere ganger både her i bloggen, i Bridge i Norge og andre steder. Et spill fra en lagkamp forleden var så tydelig på hvor viktig avtalene er at det inspirerte meg til å skrive denne artikkelen.

Flertallet av norske spillere har styrke og svakhet som hovedsignal. Årsaken til det er at de fleste norske landslagspillere, spillere i verdenstoppen, og andre norske toppspillere følger den stilen. Internasjonalt er det i enkelte nasjoner andre metoder som gjelder. Jeg tror Norge har en fordel her, metodene som for eksempel Helness-Helgemo, Brogeland-Lindqvist og andre benytter er trolig bedre.

Likevel er det mange norske spillere som forsøker å blande signaler, styrke noen ganger, Lavinthal andre ganger og noen ganger legges simpelthen fordeling. Det er i teorien ikke dumt, for i enkelte situasjoner er det behov for andre signaler enn styrke-svakhet, for eksempel fordeling, eller Lavinthal (fargeskiftsignal).

Problemet er at det kan bli uklart hvis ikke de to motspillerne tenker likt. Hvis det skal spilles «avansert» slik at betydningen av et signal skifter i gitte situasjoner må det jobbes mye med det. Derfor er min klare anbefaling til de fleste å ikke gjøre motspillene for kompliserte og ha heller klare kjøreregler. Selv om det man har avtalt ikke passer 100% til alle spill vet i alle fall begge motspillerne hva som foregår.

Å forsøke å være veldig avansert kan blir kostbart. Det er litt farlig hvis en toer er styrkekast i de fleste spill, men så plutselig Lavinthal for laveste farge andre ganger. Det må være klart definert om en situasjon er slik at det skifter fra hovedsignalet styrke/svakhet til Lavinthal.

Selv liker jeg denne definisjonen:

Hvis det er mulig at vi har potensiale i den fargen signalet gis er det styrke/svakhet. Hvis det er helt soleklart at det skal skiftes farge kan Lavinthal benyttes.

Styrke/svakhet eller fordeling?

Mange steder i verden er spillerne mer fordelingsorienterte selv når det legges et kort på makkers honnørutspill. En ganske populær avtale er «ess for styrke, konge for fordeling». Det er en variant jeg aldri har skjønt bæra av. For det første vet jeg ikke om jeg får behov for styrke/svakhet eller fordeling idet jeg skal spille ut en honnør fra en farge med A-K i spissen. Det kommer i stor grad an på hva som kommer opp i bordet. Min erfaring tilsier at som oftest så ønsker jeg å vite om makker ønsker fortsettelse i fargen eller ikke. Et skrekkens eksempel er denne fargen (og en haug lignende kombinasjoner):

Du spiller ut kløver konge og spillefører legger liten fra bordet. Hvis øst sitt kort nå er fordeling er det umulig å vite om du kan fortsette. Hvis øst for eksempel antyder tre kort i kløver med et fordelingssignal kan jo det godt være han har tre små slik at spillefører har knekten. Fortsetter du slippes andre kløver til syds knekt. Hvis du ikke fortsetter med kløver og makker har knekten taper forsvaret et viktig tempo. Det samme blir det med tre små hos blindemann, du vet ikke hva du skal gjøre med mindre makker forteller deg det med et styrke/svakhet-singal.

Nei, selv om det er mange ting i bridge jeg ikke er 100% sikker på er min klare overbevisning at styrke/svakhet som oftest er det nyttigste.

Hvis regelen er «ess fra ess-konge» bør makkeren legge styrke/svakhet, og styrke betyr «sett fra min side av bordet tror jeg fortsettelse i fargen er bra». For eksempel kan han i motspill mot trumfkontrakt ønske seg en stjeling hvis han har dobbelton. Hvis det brukes fordeling vil høy-lav vise to eller fire, og i en del spill vet ikke den som spilte ut fargen om makkeren har to eller fire.

Unntak: Det er mange som har ett unntak fra dette og bruker fordeling hvis det er utspill mot trumfkontrakt på sekstrinnet. Da er det kun snakk om å kunne få to stikk og eventuelt trygt kunne ta for den andre honnøren. Behovet er helt klart å finne ut om en kan ta to stikk med det samme. En kan definere det slik at mot slem (trumfkontrakt) benekter ess-utspill kongen og ber om styrke/svakhet. Kongeutspill er fra AK eller KQ og makkeren legger fordeling. Hvis det spilles ut kongen fra KQ mot slem er også fordelingssignal fra makkeren nyttig. Hvis utspilleren kommer inn vet han om han kan ta for damen.

Noen bruker denne regelen også om de spiller mot kontrakt på fem-trinnet da det også er såpass høyt at det er det jeg kaller for «hurtig motspill», dvs. det er tidlig «cashe posisjon». Vi trenger kun noen få stikk for å bete kontrakten, og ofte kan det haste med å få tatt dem. Hvor man trekker grensen her er opp til hvert enkelt makkerpar.

Så til det nevnte spillet fra en lagkamp i forrige uke.

N/S havner i 4 spar, for eksempel etter en vanlig limit-høyning.

Vest spiller ut kløver ess.

Hva betyr makkers kløver i første stikk?

Kan det være Lavinthal her?

Nei, ikke på utspillet da fortsettelse i kløver har potensiale for motspillerne. De får som regel ett kløverstikk til, og det kan til og med være riktig å spille kongen og en til hvis øst har dobbelton og kan trumfe over nords spar. Så på utspillet er det styrke/svakhet.

Vest fortsetter nok med kløver konge i andre stikk uansett. Hvis makkerparet spiller etter en mer fordelingsbetont metode blir det i denne konteksten helt umulig for vest å vite hva som er riktig motspill idet øst følger med kløver 5, og så i andre stikk på kløver konge følger med kløver 4 (norsk fordeling). Har øst dobbelton, eller fire kløver?

Om han har fire vil en tredje runde kløver bli til dobbeltrenons, sjelden noe bra motspill.

Hvis øst har dobbelton kløver, har han stor nok trumf til at en tredje runde kløver vil fungere? Ønsker han fortsettelse med en tredje runde kløver?

Hvis det er styrke/svakhet som gjelder er det øst som regulerer dette motspillet. La oss si det brukes lav-høy som styrke. På esset følger øst med fireren, så på kongen kommer femmeren. Da har han lagt styrke, altså i betydningen «fortsett, vi har mer å hente her».

Det spiller ingen rolle hvilke kløvere syd forsøker å villede deg med her, du stoler på makker. I dette motspillet bør østs lav-høy, styrke, bety at han ønsker seg en tredje runde kløver, og det blir hva vest spiller:

Spillefører er sjanseløs!

Idet det går ess-konge i kløver og en tredje runde kløver forsøker spillefører spar 10, det kan jo hende at øst om han har dobbelton kløver ikke har spar knekt. Men øst stjeler over med knekten og har beten i 4 spar med ruter ess.

Bør øst ta for ruter ess nå?

Ofte er det slik at vi ønsker å vente med et ess i en sånn farge som denne ruteren fordi vi sitter bak spilleførers honnører. Det er jo alltid godt å bruke esset sitt over deres honnør! Det kan kanksje være riktig å vente med betestikket i noen spill, men det må veies opp mot sjansen for at spillefører kan bli kvitt sine kort i den fargen så vi aldri får for esset vårt.

Da spillet forekom skiftet øst etter den gode starten på motspillet til hjerter i fjerde stikk. Det kunne forært spillefører ti stikk på et sølvfat om han hadde hatt A-10 i hjerter. I så fall ville tieren gitt stikk, og K-Q i hjerter hos nord ville senere gitt avkast for syds to ruter.

Her hadde ikke syd hjerter 10, men likevel blir øst nødt til å ta med seg ruter ess hjem, stikk for det kortet får han ikke om han skifter til hjerter eller trumf i fjerde stikk.

Dette er for spillefører en situasjon hvor han har resten av stikkene minus ett hvis han slippes inn uten at de har tatt for ruter ess. En ruter kan kastes på den tredje hjerterhonnøren. I slike spill bør man ikke gi opp og gi bort det ene stikket sånn uten videre. Selv om du kanskje ikke er så bevandret i skvisens mysterier så koster det ikke noe å ta noen stikk for å se hva som skjer!

En ting du må huske på er å forsøke å ha overgang til begge sidene da det er nødvendig om en skvis skal fungere. Derfor, etter for eksempel trumfskift i fjerde stikk, ikke ta hjerterstikkene tidlig, de forsvinner ikke.

Det altså startet med ess-konge og nok en kløver til spar 10, overstjålet med knekten. Så kommer trumfskift fra øst.

Nå tar simpelthen spillefører alle stikkene sine utenom hjerterne. Idet den fjerde kløveren og alle trumfene unntatt en er tatt ser det slik ut:

På spar 2 må spillefører kaste ruter konge fra nord for å beholde alle hjerterne, for kaster han en hjerter kvitter bare øst seg med en hjerter også. Så det er faktisk ruter 10 på hånden som er den ene trusselen mot øst. Skvisen fungerer altså her fordi øst som har hjerterholdet også har både ess og knekt i ruter.

Idet ruter konge forsvinner på spar 2 må øst kaste inn håndkledet. Kaster han ruter ess får spillefører for tieren. Og kaster øst en hjerter blir det fire stikk til spillefører i den fargen til slutt. Merk at det mot slutten ikke er så mye hokus-pokus, eller telling som skal til av spillefører. Øst har allerede vært nødt til å kaste ruter knekt. Det eneste syd behøver å gjøre er å følge på om også ruter ess blir kastet. Hvis ikke prøver han hjerteren til slutt. 

En trist avslutning på et motspill som startet så bra for Ø/V.

Ingenting er så morsomt i bridge som å få til gode motspill sammen med makkeren sin! For å få til det så ofte som mulig må det et godt samarbeide til, og de to makkerne må ha en felles metode og oppfatning om hvordan ting gjøres.

Det er ikke alle eksperter i bridge som er enige i de prinsippene og anbefalingene jeg her gir for motspill. Dere får selv vurdere hvilken metode dere ønsker å følge. Det som imidlertid er klart, er at å ha klare regler for makkerskapets motspills-metoder er nødvendig.