I landskampen mellom Norge og Frankrike skjedde det mange har ventet og håpet på i flere år nå, at Helness-Helgemo spiller for Norge igjen.

Det har gått 13 år siden sist. Det var i VM (Bermuda Bowl) i Shanghai hvor Norge gikk til topps (Helgemo spilte for Norge også i 2008 i EM som også ble vunnet, da med Børre Lund som makker).

At «Helgeness» som var Norge sitt ankerpar fra tidlig på 90-tallet til de «flagget» ut kommer tilbake nå er veldig spennende, fordi Norge har gjenerobret en plass i verdenstoppen allerede, og det er stort antall norske par som har etablert seg i internasjonal bridge. Det ser lovende ut for fremtidige mesterskap.

I landskampen som spilles over 96 spill denne uken ledet Norge med 35 IMP etter 32 spill. I tredje sett ble det noen IMP ut før det norske laget økte ledelsen til 59 IMP onsdag kveld.

Utover i kampen onsdag kveld spilte de norske parene (Livgård-Aa og Helgemo-Helness) veldig bra. 

Et høydramatisk tapsspill var imidlertid dette fra tredje sett:

Tor Helness ble spillefører i 7 hjerter! Det er alt for hardt, og det kunne seg ut som om det var uenighet om øst hadde vist fire, eller fem hjerter.

Storeslemmen er dog ikke uten sjanser om en først bare ser på Ø/V sine kort. Ruterfargen må nok helst sitte 3-2 og godspilles med en stjeling. Det betyr at det må trumfes på den hånden med fire trumf, og derfor må hjerteren sitte 3-3 også.

Etter spar ut startet spillefører med A-K i ruter og trumfet en ruter (nord kastet spar). Så trumf, og den planen gir nok best sjanse. Siden trumfen satt 5-1 raknet det, tre bet.

Uten å ha analyserte spillet veldig inngående ser det for meg ut som 7 hjerter kan vinnes med åpne kort. Men da må det spilles på eksakt denne sitsen.

Den andre sparhonnøren må tas med det samme. Så A-K i ruter og mer ruter. Hvis øst nå får lov å trumfe med hjerter 3 blir det tretten stikk på kryss-stjeling. Det vinnes i så fall 3 x A-K i sidefargene + syv trumfstikk = 13.

Nord kan imidlertid etter A-K i spar og A-K i ruter sette i en «stor» trumf i tredje ruterrunde. Da må det trumfes over hos øst fulgt av A-K i kløver med sparavkast, så EN runde trumf for å ta bort syd sin ene trumf. Deretter presses med ruter. Hvis nord trumfer, trumfes over og vest har plutselig like mange trumf som nord. Trumfen kan tas ut i tre runder og vests hånd står.

Å spille slik er nok umulig i praksis. Det er helt med åpne kort og forutsetter at nord har fem trumf. Å spille på 3-3 sits i trumf er en betydelig større sjanse.

Beste slem er 6NT (eller 6 ruter) hvor det eneste som må til er 3-2 sits i ruter.

Om franskmennene meldte slem?

Nei, ved det bordet ble det en misforståelse, og det franske paret spilte 3 ruter! Storeslem ved det ene bordet, delkontrakt ved det andre! Så det ble kun 8 IMP til Frankrike.

Siste del (32 spill) av landskampen spilles torsdag fra kl. 18. Det er overføring på BBO, og også TWITCH/ZOOM overføring med dyktige kommentatorer. I morgen skal Bakke-Grude spille begge settene, og Helgemo-Helness, Brogeland-Lindqvist ett sett hver. Kvangraven-Lie har allerede gjort unna sin innsats i denne kampen.

Mer informasjon om denne landskampen med linker til TWITCH og tidligerere overføringer finner du her.

Påstand: Det er best å gjøre det enkelt av og til.

Det er klart at har man et godt system og gode avtaler bør man bruke sine redskaper hvis det er mulig å finne ut det som skal til for å finne toppkontrakten. Det er dumt selv å ta en avgjørelse av typen slem eller ikke slem, lille- eller storeslem hvis man har mulighet for å ta med makker på råd og finne ut det som skal til. Men ikke sjelden er det slik at man ser for seg de perfekte kortene hos makker og setter i gang med mer eller mindre oppfinnsomme meldesekvenser og sleminvitter/storesleminvitter for å forsøke å prikke inn alt og finne den helt optimal toppkontrakten. Ofte er det slik at slemforsøk som går galt etter at man så for seg de akkurat riktige kortene forsvares med slikt som «Ja, men du kunne jo hatt det, eller det og bla bla bla…». Og det er riktig, makker kunne hatt akkurat det, men han kunne kanskje ikke vite at det var akkurat det du var ute etter. Kanskje likte han sine verdier, hadde maks for sine meldinger, og gikk på med litt feil verdier så vi kom for høyt.

Hvis det er en ganske stor fare for at makker tar imot en sleminvitt, eller storesleminvitt med feil kort og det er mange hender han vil akseptere invitten med er det klokest å melde det man tror står. Vi snakker altså her om situasjoner hvor det uansett blir vanskelig for makker å se for seg med sikkerhet hva du har, og hva du trenger.

Min erfaring er i alle fall at slik veldig ambisiøs tenking – lete etter de perfekte kortene - ofte går galt. Det er greit å ta praktiske avgjørelser noen ganger, og å melde det man tror kan vinnes, eller i hvert fall det som har en god sjanse til bli vunnet.

Nils Kåre Kvangraven er en god bridgeskribent som av og til legger ut interessante meldeproblemer på internett. Forleden var det denne hånden:

La oss si du åpner med 1 hjerter og makker løfter til 2 hjerter. Det er gode sjanser for at slem kan vinnes nå. Og om makker har de perfekte kortene kan det være tretten stikk. Makker han jo ha trumfdamen, spar dame og enten ruter ess eller kløver konge. Kanskje er det nok om makker har dobbelton eller singelton spar også. Det kan det stå storeslem. Hvordan finne ut det?

Det kom under innlegget som du kan finne på facebook-siden «Facebridge» mange kommentarer med interessante og oppfinnsomme forslag til hvordan melde etter 1H-2H. Jeg sier ikke at noen av de forslagene kunne fungert og ført til en god storeslem, men jeg mener det er ambisiøst. Mitt forslag er å melde 6 hjerter og håpe det er bra spill for det, og heller ta det med fatning hvis makker legger ned akkurat det som skal til for at det står tretten stikk. Da unngår man i alle fall en storeslem hvis makker etter gjentatte invitter, til slutt en storesleminvitt, vurderer feil om hvilke verdier som er gode. Å vise kortfargen i ruter er en mulighet, da vil i alle fall makker ikke vurdere honnører i ruter som verdifulle. Men han må ha det som skal til både i spar, trumf og kløver for at det skal være mulighet for at storeslem er bra. Og selv om han har det kan det godt sitte litt skjevt, så blir det en nitrist bet selv om man egentlig har meldt godt.

Må det stå i slem?

Nei!

Svarhånden kan godt ha helt håpløse kort, for eksempel noe sånt som xxx – xxx – KQJx – Qxx og det er fullstendig tragisk i 6 hjerter. Det kan i verste fall bli et par spartapere, hjertertaper og kløvertaper – beit i 4 hjerter!

Så pessimistisk kan man selvsagt ikke være. Det skal veldig lite til og mer sannsynlig at det er tolv stikk her. Men når det kan være alt fra ni stikk (ekstremtilfelle) til tretten stikk, mest sannsynlig 11, 12 eller 13, synes jeg det er en god, praktisk avgjørelse å melde lilleslem direkte. Når det meldes slik (1H-2H, 6H) er det også en fordel at motparten ikke vet noe om kortene dine, og kanskje kommer et hjelpsomt utspill, for eksempel sparutspill.

Hvor ofte skal vi spille storeslem etter 1M-2M?

Svar: Nesten aldri.

Det hender av og til at vi har slem i kortene etter den starten. Å tenke på storeslem etter en simpel høyning til 2M er nesten absurd. Det tyder vel nesten på at man har valgt feil åpningsmelding?

Med den aktuelle hånden er det greit å åpne med 1 hjerter, og mange eksperter vil si det er lærebokmeldingen.

Er det feil å åpne med 2 kløver?

Åpningen 2 kløver i naturlig system er ikke noen god konvensjon. Jeg synes likevel åpning 2 kløver er greit med de aktuelle kortene, men vet svært mange eksperter forsøker å unngå 2 kløver med tofargede hender. Derfor åpnes ofte med 1 i farge med kort hvor det egentlig normalt er utgang på egen hånd. Et argument som ofte blir brukt er at «det går ikke pass rundt uansett». Vel, det kan det gjøre, men selv om det ikke gjør det blir det som regel umulig å få makker til å tro at du sitter ikke bare sitter med en meget god hånd, men en monsterhånd. Det ender som oftest med at du må ta noen avgjørelser selv også da.

Blant internasjonale topp-par er det de siste årene flere som har endret litt på stilen når det gjelder dette og litt hyppigere åpner med 2 kløver enn det som er vanlig. En ser for eksempel at Brogeland-Lindqvist åpner oftere enn mange andre med 2 kløver med voldsomme fordelingshender hvor det ikke nødvendigvis er mangeogtyve honnørpoeng. Når alt kommer til alt handler jo bridge om stikk, ikke antall honnørpoeng. Men dette er og blir et stilspørsmål, og det vanskelig å bevise hva som er best.

Valget etter 1H-2H i eksempelet kan også diskuteres, og det er ikke lett å si hva som vil være best i det lange løp i slike, ikke så frekvente problem. Den type meldinger som jeg sikter til – direkte hopp til slem heller enn å bruke de forskjellige redskapene vi har i systemet – er dog kun å anbefale om man innser at en vitenskapelig meldesekvens neppe kan gi den informasjon man behøver for å kunne ta en eksakt avgjørelse.

Det jeg sier i dette innlegget er langt ifra for å påstå at meldeproblemet Nils Kåre la ut er uinteressant! Det er interessant, og morsomt. Det viser også den store interessen fra de som legger ut kommentarer til meldeproblemet. Det er dog grunn til å tro at de aller fleste makkerpar heller enn å forsøke å prikke inn akkurat de riktige kortene og finne det optimale i så vanskelige spill bør forsøke å finpusse systemet og avtalene i mer vanlige spill. Å ikke bruke de redskapene man har når det er klart at det er mulig å få fatt i den informasjon man behøver er latskap. Det er selvsagt ideelt å ha gode avtaler og gode muligheter for å undersøke, sleminvitere osv. for å finne riktig utgang, gode slemmer og storeslemmer.

I dette innlegget fikk du altså ingen løsning på meldeproblemet, men mer en påstand om at det i noen spill generelt sett ikke er så dumt å melde enkelt og praktisk heller enn å begi seg ut på en usikker "reise". Som nevnt kan du i det nevnte facebook-innlegget finne en rekke spissfindige forslag som kan være interessante hvis du heller enn som jeg forslår (gjør det enkelt) av og til ønsker å søke etter det optimale også i sånne spill. Jeg har etter hvert fått vite at da spillet forekom så var 6 hjerter en bra kontrakt. Det beviser selvsagt ikke at mine påstander er riktige, og de som mener å ha gode løsninger for å undersøke sier antagelig at "ja, men med de kortene hos makker så ville vi stoppet i lilleslem".

I neste innlegg her i bloggen skal du få se et spill fra en turnering i helgen. Der oppstod en veldig uvanlig meldesekvens som førte til en slem som makker måtte finne en vakker spilleføring for å vinne. I denne omgang kan du planlegge litt hvordan du ville ha meldt hans hånd.

Ja, her er det i alle fall nok honnørpoeng for 2 kløveråpning – 26 hp og gode farger!

Hvis du åpner med 2 kløver – utgangskrav – kan du jo si 3 kløver neste gang. Mange vil dog med denne fordelingen velge å vise den som grandhånd og plassere den i riktig grandintervall. Hvis man ikke har så sofistikert system etter åpning 2 kløver blir det i så fall etter 2 kløver-2 ruter å hoppe til 3 grand for å vise ca. 25-27 balanserte. Det er en dårlig sekvens, for det tar bort så mye melderom.

Mange bruker «Kokish» hvor etter 2 kløver-2 ruter 2 hjerter fra åpneren er tvetydig, lang hjerterfarge eller en oversterk grandhånd (25+). Svarhånden melder 2 spar som hvilemelding for at åpneren skal kunne avklare hva han har, og sier han da 2 grand viser det 25+ balanserte. Da har man fått vist hånden lavere, og makker har muligheter for å bruke parets 2 grand-system.

La oss si du starter sånn og får vist 25+ NT med 2 grand i tredje melderunde.

2K   2R

2H   2S

2NT

(2H = tvetydig, 2NT 25+ og grandfordeling)

Hva melder du så over makkers 3 kløver hvis det er «Puppet Stayman» (eller Stayman)?

Her er det muligheter for kreativitet uansett hva slags systemavtaler man har. Det kan du tenke på selv en stund, så kommer historien fra helgen her i bloggen om litt.