De er forskjellige metoder for motspill, ikke bare om man bruker lav/høy som styrke, eller om det er norske eller svenske fordelingskast som gjelder. Metodene vi her snakker om handler om hvor rigid man legger opp det hele. Noen liker å ha klare regler for hva signalene betyr, andre sverger til såkalt ad hoc defence, dvs. man prøver å bruke de signalene som passer til den enkelte motspillsituasjonen.

Det er klart at et ad-hoc opplegg har mye for seg i teorien. Det er imidlertid krevende, for begge spillerne i makkerparet må tolke situasjonene likt. Selv har jeg mest tro på et relativt enkelt og konsekvent opplegg med styrke/svakhet som hovedsignalet, deretter fordeling, men med noen klart definerte unntak. Hvis det «flyter» for mye kan det bli usikkerhet om det for eksempel forsøkes med Lavinthal og makker ikke oppfatter det slik. For å spille motspill etter «ad-hoc-metoden» må makkerparet være godt samspilt å ha gode avtaler på hva som skal til for at det normale signalet i en slik situasjon skal fravikes til fordel for det som kanskje er mer nyttig akkurat der. Selv vil jeg anbefale de fleste å ikke satse på det perfekte, men heller gjøre det enkelt og tydelig, så får man heller forsøke å bruke hodet og utnytte den informasjonen man har best mulig.

En viktig variant i motspill er etter min mening å avklare lengden i den fargen makker har spilt ut når vi med det samme, eller senere spiller den fargen tilbake (eller saker ett kort i den fargen). Det vanlige er å bruke norsk fordeling fra gjenværende. Det er noen unntak fra det også, spesielt hvis det spilles motspill mot grandkontrakt.

Her kommer et eksempel fra parfinalen hvor motspillet ved noen bord ble gjort unødvendig vanskelig. Men han som derfor måtte tenke for å finne riktig motspill burde ha greid det selv om makkeren ikke var hjelpsom.

Makker spiller altså ut ruter 2 (norsk fordeling), og spillefører legger damen fra blindemann (vest) som du stikker med esset. Hvilket kort spiller du tilbake?

«Regelen» for å spille tilbake i utspilt farge er altså norsk fra gjenværende, og det tilsier ruter 4 her. Men i dette tilfellet bør nok nord gjøre unntak og gjøre det enkelt med å spille ruter knekt i andre stikk. Og det er ikke bare for å gjøre det enkelt, det kan sitte slik at det er blokkering i ruter også. Husk makker har normalt fem ruter (norsk fordelingsutspill). Ved noen bord der fireren ble spilt tilbake gikk det galt, men det burde ikke gått galt likevel slik fargen så ut. Slik så hele spillet ut:

Det gikk altså ruter 2 ut til damen og esset fulgt av ruter 4 fra nord i andre stikk. Syd stakk med tieren, før han dengte ruter konge i disken. Da var fargen blokkert, for nord hadde igjen den høyeste ruteren i fjerde ruterrunde selv om han forsøkte med å legge knekten under kongen. Ruter 8 blokkerte. Forsvaret fikk kun tak i fire rutersikk der de enkelt burde tatt fem og en bet.

Selvsagt kunne/burde nord spilt ruter knekt i andre stikk, ikke minst for å gjøre det enkelt for makkeren. Ved å spille den minste kan det bli en reell blokkering også om spillefører for eksempel 10-9 og syd har kun fire veldig små rutere under kongen.

At nord nok burde avveket fra den «vanlige» utspillsregelen fratar ikke syd for skyld i dette spillet. Det var nemlig ingen blokkering i dette spillet. Syd skulle ikke spilt ruter konge i tredje stikk, men en liten ruter fra K-6-3 gjenværende. Da vinner nord med knekten og spiller sin fjerde ruter til syds konge før syd får tatt for den femte ruteren. Litt mer komplisert, kanskje, men hvorfor er det opplagt motspill fra syd om han tenker seg litt om?

Syd må tenke på hva spillefører gjorde i disse to ruterrundene. Han forlangte damen fra bordet i første stikk, og da nord stakk og spilte ruter 4 fulgte øst med nieren (noen fulgte motsatt i ruter, men det gjøre det nesten enda mer opplagt hvordan det sitter). Etter denne starten er det vel helt umulig at en spiller god nok til å spille parfinalen kan ha startet med ruter J-9-5? Med den kombinasjonen er det jo en sikker stopper simpelthen ved å legge lavt fra Q-7 i første stikk, og ingen spiller over et visst minimumsnivå ville funnet på å legge damen. Altså hadde ikke øst J-9-5 i ruter fra start, og hva hadde han da?

Han har enten to eller fire fra start. Hvis han har fire har han en stopper uansett, og med J-9-8-5 ville/burde han også lagt lavt fra bordet i første stikk. Altså er det omtrent 100% sikkert at øst hadde dobbelton ruter fra start, og da er det vel helt logisk at det bør spilles liten ruter i tredje stikk?

Spillet viser at metoder er en ting, å være hjelpsom mot makker i motspill en annen, men selv å bruke hodet og logikk er kanskje det aller viktigste.

Det er ikke alltid bridge er helt rettferdig. De tre parene som dyttet på ni stikk etter ruterutspill noterte altså -400 hvor de kunne fått +50, men å sitte mot 400 ga +7 til motspillerne! Og det etter en (to) megabrøler(e) i motspillet.

Slik var det fordi over halvparten av syd-spillerne ikke fant ruter ut. Hjerterutspill var populært. Da brøt syd med en annen "regel", spill ut fra "longest and strongest". De fulgte kanskje en annen "regel", major ut mot grand? Det er selvsagt klart at man ikke sikkert vite hva som er beste utspill, men med hjerter ut (og noen steder spar knekt) mot 3 grand ble det i dtte spillet tolv stikk og +490 til Ø/V.

Jeg føler litt med det ene Ø/V-paret som fant gullkontrakten 4 spar hvor det er elleve stikk, og de gjorde det enda bedre da de fikk tolv stikk. Å notere +480 ga imidlertid -1, ganske surt når man har funnet den beste utgangen (5 kløver står også) og fått ett stikk mer enn det engentlig er.

Lag TURBO gikk onsdag rett i tet i ALT INVITATIONAL MIXED IV etter tre solide seiere.

Lag SILLA gikk på et tap i runde 8, men kontret med seier i neste kamp.

Med en kamp igjen å spille er det sikkert at lederlaget TURBO blir å finne i kvart’en, men det er gode muligheter for at de får følge av det andre norske laget som ligger på 10.plass. Det er imdlertid ikke mange VP opp til åttende, og lag SILLA skal møte det laget som ligger på sisteplass i siste runde.

I runde 7 kom et spill hvor det handlet mest om hvem som ble spillefører, og følgelig hva utspillet ble. (Giver syd, alle i sonen)

Gunn Tove Vist (syd) åpnet med 1 spar og hørte 1 grand fra Christian Bakke. Da sa syd 2 kløver som er konvensjonen Gazilli, og meldingen viser en sterk hånd. Nords 2 ruter viser 8+ HP. Syd viste hjerterfargen, nord fortalte om dobbelton spar, og de havnet til slutt i 3 grand med nord som spillefører.

Hvordan spiller du den kontrakten med hjerter konge i utspill fra øst?

Det er jo to farger man normalt vil vurdere å spille på med slike kort, kløver- og/eller sparfargen.

Hvis du prøver kløveren først og den ikke sitter snilt går det ikke å sette opp fargen, for spar ess må brukes som inntak for å spille kløver ess. I så fall må sparfargen sitte rundt. Men det er en slags illusjon hvis du ser på de sorte fargene i denne konteksten.

Den enkle spilleplanen som må føre til ni stikk oppdages er ved rett å slett telle sikre stikk og «enkle» stikk det er mulig å godspille. Det er åtte stikk fra taket, 2+1+2+3. Med hjerterhonnør ut er hjerteren plutselig potte tett, og det er god tid til å godspille ett ekstra stikk der!

Bakke stakk med hjerter ess og spilte hjerter 10 i andre stikk. Nå kan intet motspill stoppe han fra å godspille det niende i hjerter. Hvis de skifter til spar må han bare passe på å bruke kongen og avblokkere K-Q i kløver slik at det er inntak til nord senere for å få tatt det tredje kløverstikket. Bakke vant 2+2+2+3 = 9 stikk, og om kløverfargen hadde gitt fem stikk ville han fått to overstikk.

Pluss 600 var godt nok. Ved det andre bordet åpnet syd med 2 grand. Selv jeg som er tilhenger av ofte å få vist grandintervallet sitt tidlig selv med ikke helt perfekte grandhender synes det er feil med 5-4 i major. Etter 2 grand kan ikke åpneren få vist både femkorts majorfarge og firekorts farge i den andre majoren, og de kan stå i fare for å ikke finne en majortilpasning.

Det er imidlertid litt tilfeldig at det ble galt denne gangen som var fordi 3 grand spilt av syd var veldig vanskelig å vinne etter ruterutspill fra vest. Da det ble en bet ved det bordet vant lag TURBO 12 IMP.

De fleste vant utgang på dette spillet, men nesten en tredel av N/S-parene gikk bet.

For lag SILLA spilte Ann-Karin Fuglestad 4 spar, en bra utgang.

Hun fikk ruter dame ut som ble stukket før hun dukket en hjerter til dem. Dermed får hun utnyttet nords dobbelton spar som stjeleverdi.

Øst fortsatte med ruter, og inne på den andre honnøren spilte Ann-Karin hjerter ess og stjal en hjerter mens vest kastet en kløver. Så fulgte KQ i kløver. Vest stjal og spilte liten ruter. Øst satte i spar 8, men syd kunne stjele over med tieren. Så trumf til esset og kløver ess med avkast av den siste hjerteren. Vest kunne stjele i det stikket, men det var med originalstikk og det siste stikket forsvaret fikk. Spillefører tapte kun to trumfstikk og ett stikk i hjerter, +620. Det var verd 1 IMP da syd ved det andre bordet spilte 3 grand med ni stikk.

I kveldskampen møtte TURBO lag KODA som er et sterkt amerikansk lag. En svært solid kamp av de norske ga ganske klar seier. Vi kommer tilbake med et par spill fra den kampen i neste innlegg.

Resultater, lagoppstillinger bulletiner, butler osv. for denne turneringen kan du finne her.