Avansert søk


Ingen oppstart i august

 Det blir ingen oppstart i august, men vi vurderer september.Vi må vurdere eventuelle nye korona-utbrudd og hva andre klubber gjør. Til nå har 30 klubber i Norge åpnet for spill. Vi må også foreta en risikoanalyse og få denne godkjent av NBF. Vi kommer også til å foret en ringerunde til dere medlemmer, for å høre hva dere mener. Vi ønsker dere en fortsatt god sommer. Hilsen styret i Idd bridgeklubb.

STIKKTAKING/EKSTRA STIKK (VIDEO)


Å få fatt i ekstra stikk – stikktaking rett og slett – er i mange tilfeller noe som mange fokuserer litt for lite på i sin streben etter å forbedre seg i bridge. Det er ganske vanlig at det legges mer vekt på system, konvensjoner og metoder som selvsagt også er viktig å ha på plass. Noen spill avgjøres først og fremst i meldingene, men i mange spill er det imidlertid slik at det hele avgjøres mest av evnen til å få maks ut av kortene både når det gjelder spilleføring og motspill.

I denne videoen ser vi på en mekanisme som er nyttig for å få maks ut av farger som ikke er så tette/solide. Det er jo enkelt å få etablert stikk hvis man har for eksempel KQJ10 i en farge! Med tynnere farger er det ikke så rett frem.

Dette handler ofte om å få motpartens honnør(er) til å gå «på luft», dvs. du slipper å bruke noen honnør for å presse ut et kort, for eksempel et ess. Da kan det bli ekstra stikk utav det! Teknikken baserer seg egentlig i enkle i grunnprinsipper, dvs. hvordan spillets gang egentlig er og hvor honnører sitter plassert. Derfor starter videoen med ting som er ganske basic, nybegynnerstoff egentlig, men det kommer også noen tips om hvordan tenke for å få utnyttet tankegangen i litt mer kompliserte spill. Videoen varer ca. 20 minutter.

Her i bloggen ble et avansert spill presentert forleden hvor denne typen stikktaking, eller i det tilfellet denne måten å tape stikk(!) på en gunstig måte var poenget. Vi følger opp med noen flere eksempler utover uken.

Minneord over Rolf Johan Olsen

Minneord over Rolf Johan Olsen

En institusjon og markant skikkelse i Norsk Bridgeforbund har gått bort.
 
Rolf Johan Olsen døde på sykehjem 27.07.20 etter et kort sykeleie 85 år gammel.
Betaling av startkontingent

Betaling av startkontingent

I disse koronatider foretrekker vi sterkt at alle deltakere har forhåndsbetalt startkontingenten til festivalen. I det man melder seg på skal man motta betalingsinfo per epost - denne sendes til alle i paret/på laget. 

Loven - noen flere spill fra startgropa

Vi er fortsatt i startgropa i mitt lille opplæringstilbud for den som vil lære mer om "Loven". Som du leste sist så tar "Loven" utgangspunkt i en givs totale antall stikk. Du finner ut hvor mange stikk ØV kan ta i sin trumffarge, og summerer med de stikk NS kan ta i sin trumffarge. Svaret er det totale antall stikk for given. Disse tilsvarer (9 av 10 ganger) med antall kort i ØVs trumffarge pluss antall kort i NSs langfarge.

Her er et eksempel fra onsdagens sommerbridge:

NS har 8 spar'er tilsammen (NSs trumffarge), mens ØV har 8 rutere tilsamen (ØVs trumffarge). Tilsammen blir dette 16. Hvis vi studerer kortene vil vi se at NS kan få 9 stikk i sparkontrakt (med spar-utspill). ØV kan få 7 stikk i ruterkontrakt. I alt 16 stikk. Grunnforståelsen av "Loven" ligger i å forstå dette prinsippet om totale antall stikk for en giv.

Et annet spill fra onsdag:

NS har 8 trumf i spar tilsammen, ØV har 9 trumf i ruter tilsammen = 17 trumfer. NS tar 8 stikk i sparkontrakt, ØV tar 9 stikk i ruterkontrakt = 17 stikk.

Studér gjerne flere giver, og du vil finne det samme igjen og igjen.

Redegjørelse om påmelding til bridgefestivalen

Redegjørelse om påmelding til bridgefestivalen

Styret i NBF vil beklage at det ble trøbbel med påmelding til årets bridgefestival.  

Klart for festival - mye lagspilling


Mandag 3.8. starter Norsk Bridgefestival på Lillehammer. Programmet for årets festival er revidert på grunn av de spesielle omstendighetene i år. Det blir mye lagbridge. Noen liker det, andre kunne tenkt seg flere parturneringer. Men alle bør være veldig glade for at det i det hele tatt blir festival i år!

Først mot slutten av uken blir det parturnering med NM for mixpar, en morsom og populær turnering. Men aller først er det Patton som faktisk er enda mer intenst enn vanlig parturnering. I mellom Patton og mixen er det de vanlige lagturneringene NM monrad Lag og NM for mixlag. Hele programmet finner du her.

Hva er «DEN BESTE BRIDGEN», par eller lag?

Forleden da jeg satt og spilte en parturnering spurte en brukbar spiller meg fom jeg er enig i at lagturnering er bedre og edlere bridge enn parturnering.

Det er mange som mener lagbridge (IMP beregning) på en måte er mer «edel» bridge. Jeg er uenig.

Jeg liker begge former, men mener parturnering kanskje er undervurdert av de som liker lag best. I par er det veldig mye bridge i nesten alle spill. 

Lagbridge er riktignok en fin turneringsform og setter krav til både spilletekning, meldevurderinger og system. Store spill som utganger og slemmer betyr relativt sett mye mer i lag- enn i parturnering. I lagkamp gjelder det derfor ekstra mye å kunne melde godt, men selvsagt må det spilles bra og. I lag er det imidlertid mange spill som er ganske uinteressante for sluttresultatet. Det kan dreie seg kun om ett mulig overstikk osv. som ofte ikke har så stor betydning når IMPene skal telles opp.

I parturnering teller alle spill like mye. Det deles ut fra 0 til 100% også om det er kun en liten delkontrakt. Å få ett ekstra overstikk i 2 ruter kan i parbridge være mer verdifullt enn å melde og klare 7 grand hvis det viser seg at storeslemmen var temmelig opplagt å melde. Derfor blir parbridge veldig intenst og krever ekstra mye av spillerne både i spilleføringer og motspill.

De beste "kortspillerne" har en fordel i parturnering. På den annen side kan parturnering være nokså tilfeldig. Man er ganske avhengig av hva motparten finner på. Å finne den berømte «glien» kan være like verdifullt som godt system og gode bridgeferdigheter. I det lange løp er det likevel de som greier å få fatt i mange (ekstra) stikk som gjør det best i par.

Mange spiller omtrent likt både i par og lag og tenker ikke så mye på hva slags turneringsform det er. Til syvende sist handler det om å melde og spille godt. Det kan likevel være grunn til å ha i bakhodet hva slags turneringsform man spiller.

Det er imidlertid klart at i lag (og IMP-turneringer) er det veldig viktig å sikre seg det store scorene. Mange små-IMP kan dog bli verdifulle i lagkamp også, spesielt i korte kamper. Men store scorer monner mer i IMP-regnskapet. En litt hardere meldestil for å finne utganger har noe for seg, men det må være en viss balanse i det. Går man til stadighet bet i for hardmeldte utganger kan det blir elendige lister. Når det spilles lag lønner det seg å spille safe og ikke risikere noe for å fa fatt i overstikk.

I den kommende bridgefestivalen starter det med PATTON, en turneringsform som jeg liker veldig godt. Den stiller store krav til spillerne i alle spillets faser og har en blanding av elementene som er viktigst både i par og lag. Å få produsert ekstra stikk er kjempeviktig, men man må også få med seg de stores scorene. Det er fordi beregningsmetoden i PATTON tar hensyn til begge deler.

PATTON spilles som lag på vanlige måte ved at lagets to par sitter N/S og Ø/V ved de to bordene. Resultatene blir sammenlignet kun mot det andre laget. I PATTON beregnes kampresultatet i vinnerpoeng (VP) med bakgrunn i to faktorer som til sammen gir et VP-resultat som i vanlig lagkamp, fra 10-10 VP til 20-0 VP. Det er en beregning i forhold til såkalt Board-a-Match (BAM) som er veldig enkelt å regne ut. Spillresultatene ved de to bordene sammenlignes, og er de helt like blir det 1-1. Hvis det ene lagets resultat er bedre er det 2-0 uansett hvor stor margin det dreier seg om. Med andre ord, hvis lag A har +110 N/S, og lag B har +100 er det 2-0 til lag A. Dette gir en meget intens bridge hvor man må være veldig nøyaktige i samtlige spill.

BAM er en morsomt og krevende, men turneringsformen har ikke blitt benyttet mye i Norge. Andre steder spilles mer BAM, for eksempel i USA. I det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals) er BAM turneringsformen som brukes i de fleste turneringene, bla. det prestisjetunge mesterskapet REISINGER.

BAM teller imidlertid ikke for all vinnerpoengene i PATTON, men BAM-delen utgjør (så vidt jeg vet) 60% av kampresultatet. Forskjellen i lagenes totalscore utgjør resten. Altså må spillerne også sikre seg store scorer. Det må meldes godt for eventuelt finne slemmer, og safespilling kan godt være riktig for å sikre seg for eksempel en utgang. En kan ikke hele tiden gamble på overstikk og slikt for å vinne BAM-poengene, for går gamblingen galt tapes for mye i totalscoren. PATTON inneholder med andre ord alt  og er super turneringsform slik jeg ser det.

Av en eller annen grunn har PATTON-turneringen under festivalen på mange vis vært å betrakte som en slags sideturnering når man ikke er med i en av de «viktige» turneringene. Jeg synes statusen for PATTON skulle vært høyere, for det er turneringsformen som kanskje krever mest av spillerne.

Lykke til på Lillehammer, både i PATTON og resten av uka!

Korreksjon av resultat i BBO-turneringer etter utestengelse

Korreksjon av resultat i BBO-turneringer etter utestengelse

Utvalg for Turneringsvirksomhet (UTV) har hatt til behandling oppfølging av saken til det paret som 8. mai ble utestengt på grunn av fusk i våre BBO-turneringer.

Systemkort på festivalen

Systemkort på festivalen

På grunn av korona vil det være litt spesielle regler for systemkort under årets festival. Først og fremst gjelder; alle skal ha med 2 eksemplarer av komplette utfylte systemkort under spilling. 

Resultater KM par

KM Par ble arrangert på Haga Samfunnshus på lørdag 20. juni

Gratulerer til Marcus Andreas Scheie og Anton Reynir Gunnarsson med seieren, på andre Dag Sandbekkbråten og Johnny Hofseth og på tredje plass Kaja Brekke og Vegrad Brekke.

Vi vil også takke Per Oscar Bergersen som TL for utmerket innsats.

Her er linken til resultatene: https://www.bridge.no/var/ruter/html/0300/2020-06-20.htm