Noen ganger ser det nokså uforståelig ut at kompetente motspiller har latt en kontrakt bli vunnet selv om den ser håpløs ut. Det er som oftest en brukbar forklaring. Jeg fant et slikt spill fra finalen i ALT MIX II som ble spilt på BBO før helgen. Etter et blikk på spillet måtte jeg spørre meg selv: hvordan kunne det skje?

Sett deg på østs plass og tenk gjennom hvilke kort du legger i starten av motspillet. La oss si du spiller med ganske standard norsk signalsystem, lavt som styrke og norsk fordeling.

NORD (blindemann)

Du sitter altså øst og ser disse meldingene:

Syds 1 kløver var "Polsk", enten sterk kunstig kløver eller en vanlig kløveråpning (typisk en 12-14 NT). Syd viste deretter en sterk hånd skikkelig lang og god sparfarge.

Makker på vests plass spiller ut kløver ess (ess fra AK). Hva legger du i første stikk?

Den østspilleren som var på laget som tapte finalen la kløver 10, og syd fulgte med syveren. I neste stikk kom kløver konge fra vest, og nå måtte øst følge med nieren mens syd kom på med knekten.

Jeg er ikke sikker på Ø/V sine avtaler, mange bruker mye mer fordelingsbasert enn de fleste er vant med i Norge. Det som er helt klart er at det ble krøll for dem.

Etter norsk stil for signalisering hadde øst lagt svakhet i kløver ved å følge på slik (tieren fulgt av nieren). I tredje stikk skiftet vest til hjerter som var fullstendig feil sånn som hele spillet så ut:

Hvordan kunne dette skje? Hvorfor skiftet vest til hjerter i tredje stikk?

Vest må ha vært redd for at syd hadde ruter ess. I så fall kunne det haste med å få tatt ett, kanskje to hjerterstikk.

Slik det var ble utgangen vunnet enkelt ved at spillefører fikk tatt hjerterfinessen. Hun la hjerter knekt på skiftet til hjerter 7, og øst dekket med kongen. For sikkerhets skyld kastet vest unna en hjerter senere, og med fire hjerterstikk til spillefører ble det hele elleve stikk i en utgang som bør gå en bet. Overstikket spilte imidlertid ingen rolle for utfallet av kampen.

Vunnet utgang med ett overstikk (+450) ga 11 IMP da det ble en bet i 4 spar ved det andre bordet. Der tok forsvaret tre kløverstikk med det samme før de satte seg ned for å vente på hjerterstikket (ved det bordet la øst kløver 9 på det utspilte kløver ess). Dette ga altså 11 IMP til turneringens vinnerlag i stedet for uavgjort spill om det hadde blitt bet ved begge bord. Vinnermarginen i kampen var 10,1 IMP!

Det handler vel litt om avtaler og sånn dette, men min konklusjon er at om det spilles med lavt som styrke bør øst med den litt ekle kløverbeholdningen (ekkel for lavt som styrke) følge på med nieren i første stikk. Det er ofte sånn at vest likevel tar for den andre honnøren, og idet tieren kommer fra øst i andre stikk har han faktisk lagt styrke, lavt etterfulgt av et høyere kort, eller om du vil "lav"-høy. Husk at det ikke størrelsen på kortet som legges som avgjør om det er styrke eller svakhet, men rekkefølgen kortene legges. Et ganske høyt kort kan godt være makkers laveste!

Norge vant online VM for juniorer, i U-16 klassen. I finalen ble Polen feid av banen med sifrene 101-46. Våre nye verdensmestrene heter Anders Brogeland, Nicolai Heiberg-Evenstad, Sigrunn Faag, Maren Idland Sægrov, Jørgen Lindaas Nordby og Elias Veines-Jensen.

Finalekampen var stort sett enveiskjøring. Her er et spill hvor begge de norske parene vurderte godt:

Først utspillsprøven Nicolai Heiberg Evenstad fikk som nord mot vest sin 3 grand.

Meldingene var etter polsk kløver hvor 1 kløver kan være flere ting, 2 ruter var naturlig og positivt svar, og 2NT viste en 12-14 NT. Kløveråpneren behøver ikke ha kløverfarge, men det står vel likevel mellom majorfargene når utspill skal velges her. Nords eneste farge er ruter, men det kommer jo minst fem ruter opp i bordet. I valget mellom spar og hjerter valgte Nicolai den litt sterkere sparfargen, og da traff han Anders Brogeland hjemme!

Anders (syd) hadde nesten til innmelding, men det var på to-trinnet, og at han ikke meldte var helt greit spesielt siden makkeren var der for han og spilte ut spar! Hvis N/S melder kan det jo hende Ø/V ikke kommer i 3 grand også. Sparutspillet gikk til liten fra øst og damen, og liten spar tilbake godspilte tre stikk til i spar for syd. Spillefører hadde kun en reell sjanse, ruter konge dobbel i saks. Han tok ruterfinessen, men nord vant med kongen og spilte sin siste spar. Anders tok sparstikkene, og nord var raskt frempå med svakhetskast i hjerter. Derfor ble det enkelt for syd å spille kløver etter sparstikkene, og dermed fikk N/S tak i hele syv motspillstikk, +300.

Ved det andre bordet med Norge Ø/V gikk meldingene slik:

Siden øst svarte 1 ruter var innmelding i spar mer opplagt på ett-trinnet, og N/S var altså med helt til 3 spar. Merk at 3 grand faktisk vinnes om den spilles av øst, men bare fordi syd har begge sparhonnørene slik at vests knekt blir en stopper. Elias Veines-Jensen (vest) og Jørgen Lindaas-Nordby vurderte imidlertid godt da de ikke trodde på 3 grand lenger, og normalt er det en dårlig kontrakt om sparkombinasjonen deres er kun en stopper. De havnet i 4 hjerter på 4-3 tilpasningen, og der tapte spillefører kun tre stikk. Med en fet +620 på blokka sammen med +300 fra det andre bordet ga spillet hele 14 IMP til Norge.

Det var ikke så mange sånne riktig store svingspill i finalekampen, men Norge vant en haug med spill rett og slett fordi de spilte bedre bridge.

GRATULERER!