Utspill er vanskelig, og ofte er det temmelig tilfeldig hva som blir riktig. Ikke sjelden bommer de beste spillerne også, men det er ingen tvil om at de treffer oftere. Det er fordi noen gode prinsipper følges, og informasjon fra meldingene utnyttes. Likevel er og blir utspill noe av det mest tilfeldige i bridgen.

Her er en utspillsprøve var fjorårets SPINGOLD, en av de mest prestisjetunge lagturneringene i USA.

Det var litt merkelig at syd som passet først valgte å hoppe til 2 spar. Hva tror du han har? Det var også litt merkelig at nord passet da du doblet opplysende over 2 spar, for så å melde utgang. Han må jo tro 4 spar står når han melder det nå? Kanskje han tenkte omtrent slik: «en vet jo aldri, kanskje kontrakten blir 2 spar doblet» . De har jo hendt før at motparten har misforstått hverandre, og kanskje øst passer ut doblingen, men da øst meldte 3 hjerter sa altså nord 4 spar.

Da blir spørsmålet: hva ville du spilt ut mot 4 spar?

Ved det ene bordet spilte vest ut ruter konge, og slik så hele spillet ut:

Det kan ikke komme som noen veldig stor overraskelse at syd har 6-4 i major. Årsaken til at han passet i første hånd, og så kunne tillate seg et hopp andre gangen er at han ikke ville åpne med svake 2 fordi han satt med hjerterfarge ved siden av sparfargen.

Ruterutspillet kan virke veldig normalt, men her var det ikke godt nok. Spillefører stakk med ruter ess, tok for hjerter ess og kryss-stjal kløver og hjerter. I tillegg til de to røde essene fikk han tre hjerterstjelinger hos nord, fire kløverstjelinger hos syd og for trumfesset = 10. Pluss 620 til N/S.

Ved det andre bordet satt Tor Helness vest, og der gikk meldingene slik:

Syd åpnet altså med 2 spar med det samme, og Tor doblet opplysende. Etter nords 4 spar som godt kan være en ren sperremelding doblet nordmannen igjen, og ingen hadde noe å tilføye. Før utspillet gjorde imidlertid Tor noen fornuftige betraktninger:

Vest har selv 17 gode poeng, og kanskje har makkeren bitte litt her og der også. Når motparten har meldt utgang med klart mindre enn den honnørstyrken de normalt behøver har de omtrent alltid kompenserende verdier i form av god fordeling. I slike tilfeller er det ofte best å spille ut trumf for å begrense spilleførers muligheter til å utnytte trumfene maksimalt.

Helness valgte derfor å spille ut den singel trumfdamen. Da får ikke spillefører trumfet tre hjerter hos nord. Han stakk med spar ess, spilte hjerter til esset før han kryss-stjal hjerter og kløver så han ble kvitt to av håndens hjertere. Så fulgte ruter mot nord, og Helness la på damen som han fikk for. Idet han fortsatte med ruter la spillefører knekten som beholdt stikket før han prøvde ruter ess, men øst stjal med spar 8. Det var forsvarets andre stikk, og de fikk også for trumfkongen og hjerter konge. Hvis spillefører ikke tar for ruter ess nå, men trumfer en kløver (da begynner han å bli trumfmatt også) og spiller trumf kan Ø/V få de samme stikkene. Øst kommer inn på trumfkongen og kan sette inn vest på hjerter konge før ruter derfra blir trumfet av øst.

En doblet bet ga +200 til Ø/V som sammen med lagkameratenes +620 N/S ved det andre bordet var verd 13 IMP. 

Fant du trumfutspillet?

Er du kjent med begrepet goulash bridge? Når man spiller goulash, blir ikke kortene verken stokket ordentlig eller delt ut ett og ett. Derfor blir det mange helt ville fordelingshender og selvsagt store svingspill. Slike fordelingsuhyrer kan forekomme i normal bridge også, men sjelden. Dagens spill ser unektelig ut som et goulash spill, men kortene var faktisk delt ut på normal måte i New Zealand Social Distancing Teams på BBO denne uken.

Blair Fisher satt syd og skulle finne en åpningsmelding med den temmelig uvanlige 9-4-0-0 hånden.

Hva ville du åpnet med?

Kanskje enkelt og greit 4 spar? Du har ett stikk eller to for mye for den meldingen, men hva er alternativet? 1 spar eller kanskje 5 spar? Noen liker å passe med slike “syke” hender, og jeg skal ikke påstå hva som er best strategi.

Blair forventet ville hender rundt bordet og klinket til med 6 spar I første hand i sonen mot motparten utenfor, en uvanlig melding må man kunne si! Ok, det kan godt være fem doblede bet rett ned hvis makker ikke har noe i det hele tatt å bidra med i majorfargene, og hvis han har verdier i minorfarge kan det ble fryktelig. På den annen side kan motparten godt ha en veldig høy kontrakt, hvem vet.

Hva betyr en åpning med 6 i farge?

Å finne et makkerpar med klar avtale for det blir vanskelig. Kanskje en sånn åpning bør bety at man har omtrent elleve stikk på egen hånd, og en hånd som er helt umulig å melde etter vanlige metoder. Det er dog lite sannsynlig at en klar avtale på dette er særlig nyttig, hvis det kommer opp så kan det godt hende det er i 2040!

Hvordan i all verden skal motparten forholde seg til en slik melding?

Michael Cornell (West) er «the grand old» man i NZ bridge, og han har nok sett det meste ved bridgebordet. Her var han veldig usikker, sa han, men han tok syds åpningsmelding på alvor og meldte 7 kløver. Da sa nord 7 spar, og etter to passer ga Michael opp og passet, og fokuserte heller på å finne et utspill enn å doble 7 spar.

Å ha to ess mot slem skjer av og til, men to ess mot storeslem? Å spille ut esset i den korteste fargen har størst sjanse for ikke å bli trumfet, og Michael prøvde ruter ess. Slik så hele spillet ut:

Øst var Cornells kone Vivien, og hun sa etterpå at hun liksom forsøkte å finne knappen for å melde 8 kløver. Om det var lov ville det vært en god stamp, for 7 spar stod. Fisher trumfet god ruteren, og etter hvert ga to godspilte ruter hos blindemann avkast for to hjerter, +2210!

Utspill i majorfarge er litt bedre. Spillefører må trumfe fire ruter for å godspille de to siste, og da må han også ha enda ett inntak til nord for å hente ruterstikkene. Ruterutspillet hjalp derfor litt på, men 7 spar står uansett utspill.

Ser du hva de viktigste kortene er i dette spillet?

Syds spar 2-3-4 og nord spar 5!

For å godspille og hente ruterstikkene behøves altså fem inntak i alt. Det er to i hjerter, og nords spar kan gi tre inntak. Hvis det spilles ut en majorfarge går ett inntak med det samme. Det går bra likevel om syd beholder en lavere trumff en nords femmer.

La oss si vest spiller ut hjerter til esset. En ruter trumfes høyt, så trumf til kongen og nok en ruterstjeling. En andre ruterstjeling tas fulgt av spar til åtteren før en tredje ruter trumfes. Syd må altså ha igjen en av de minste trumfene. Så, for å planlegge for «the grand finale» kan det spilles hjerter til den siste honnøren, og en fjerde ruterstjeling (høyt) tar med Ø/V sin siste ruter. To ruterstikk er godspilt. Til slutt spilles elegant spar 2 til nord spar 5 idet spillefører «claimer» med kommentaren: kaster to hjerter på ruterstikkene. For en avslutning på en storeslem vinnes med to ess hos motparten!

Fisher stjal ruterutspillet med spar 10, en god vane for å beholde mulige inntak til den andre siden når man har råd til å trumfe høyt. I dette tilfellet behøvde han imidlertid ikke gjøre det da ruterutspillet satte i gang akkurat det ruterspillet spillefører ønsket å gjøre selv.

Ved det andre bordet åpnet syd med 4 spar. Idet motparten var i 6 kløver doblet nord. Da syd kanskje litt tivlsomt (?) valgte å spille motspill ble det fattige +300 til N/S, og da ble spillet tapt med 18 IMP.

Dagens spill er fra en BBO-kamp mellom Australia og New Zealand denne uken.

Jeg har tidligere skrytt av Matt Brown fra New Zealand, et usedvanlig talent. Han har til tross at han fortsatt er bare 24 år allerede spilt i tre VM i åpen klasse og gjort det bra. Av enkelte her Down Under kalles han Ginger Helgemo, ikke uten grunn.

Matt Brown (24), "Ginger Helgemo" ser ofte de uventede løsningene

I det spillet vi skal se på fikk Matt til en ganske usedvanlig sluttsposisjon.

Ved det andre bordet kom Australias Ø/V i 6 ruter etter at nord hadde åpnet med 5 kløver som satte enda større press på Ø/V enn Peter Gills 4 kløver. Det ser ut som om det er to bet i 6 ruter, og blir nok det med hjerter ut. Men det ble kun en bet da spillefører fikk til et lignende sluttspill som Matt gjorde i 5 ruter.

New Zealand sitt Ø/V par var vel nære på å melde slem de også, men idet vest hadde avgitt en sleminvitt (5 kløver) ga han klokelig opp da makkeren sa 5 ruter.

Det blir bet i 5 ruter med hjerter ut, absolutt et mulig utspill å finne. Syd kan likevel neppe klandres for å spille ut sin singelton i fargen makker hadde sperremeldt.

Matt stakk kløverutspillet med esset og tok for trumfesset før han trumfet en kløver på hånden (øst). Så en runde trumf til, og da fikk han en god nyhet, trumfen satt 2-2. Det fikk betydning i den lekre sluttsposisjonen.

Hvis det spilles på eliminasjon og innspill er det som regel slik at man prøver å bli kvitt alt som er av kort i sidefargene, for eksempel ved å trumfe småkort. Slik er det ikke her, og som du snart skal få se er det faktisk nødvendig å gjemme vests tredje kløver til senere. Dette var blitt situasjonen:

Spar ess ble spilt fulgt av spar dame. Syd stakk med kongen og skiftet til hjerter. Det ser unektelig ut som det vil bli to hjertertapere i tillegg til sparstikket syd allerede har fått, men det er en illusjon hvis spillefører kan sin innspillteori. Hjerter ess vant stikk, så ble den tredje sparen innkassert, og da så det slik ut:

Nå spilte Matt kløver 7 og lot elegant nord vinne stikket mens en hjerter forsvant fra øst. Nord fikk altså et nokså uventet kløverstikk han på ingen måte ikke behøvde å få, men han ville nok heller unngått å få det stikket. For nå måtte han fortsette med kløver til dobbeltrenons, og da forsvant østs siste hjerter mens vest fikk stjele - elleve stikk.

Å gi bort det kløverstikket var helt nødvendig for å vinne kontrakten. Matt vant altså utgangskontrakten ved å tape ett stikk i spar og ett i kløver (!), men det ble ingen hjertertapere!