Det var tøffe tider for den uheldige engerdøl. En sterk pandemi rammet befolkningen og nå hadde myndighetene skalket alle luker og bedt hver en nordmann i hus og hytte og holde seg i hus, og ikke hytte. Aller nødigst hadde han lurt seg til Sverige for å fylle kvota, og kanskje litt til, akkurat i det de største tiltakene ble iverksatt, og nå var han stadig bekymra for om politiet ville banke på døra for å ta i fra ham hans dyrekjøpte edle dråper. Kronekursen hadde jo også endra vippepunkt; nå var det svenskene som regjerte over hundrelappen.
All denne innesittinga hadde ført til en oppblomstring av turneringstilbud på nett, og vår gode venn hadde latt seg lure til en kveld ved pc'en. Her kunne han møte all verdens døgenikter, men turneringer begrenset til kun å gjelde for østerdøler gjorde at antall døgenikter ihvertfall ble litt færre. Ved ett bord skulle han teste sine ferdigheter mot en av de lokale bridgeskribentene i kretsen, kjent for sine velfunderte analyser i den lokale avisa. Den uheldige engerdøl satt i syd i følgende giv:
Makker åpnet i ruter, og det var ganske så naturlig å komme i 3NT på syds hånd, etterhvert. Motspilleren i vest spilte ut liten hjerter.
Utspillet plasserte kongen i hjerter hos vest. Hvis øst kommer inn vil det garantert komme hjerter igjennom, og da er den "vidåpen". Generelt er det langt vei frem, blant annet må ruterkappen gå to ganger, det må helst ikke bli sparskift for tidlig, og kløveren må gi "en bråta med stikk".
Den uheldige engerdøl var en god venn av Eric Jannersten, ja, ihvertfal sjelelig, og søkte det han mente måtte være "Enda sjansen!". Livredd for at øst skal komme inn spiller han derfor kløver til esset og ny kløver. Han håpa på singel kløver-honnør eller at vest kunne ha Hx. Vest var betydelig tryggere å ha inne en øst, enn så lenge, og selv om øst ikke hadde singel honnør (ja, hvilket avisspill ville ikke det blitt!) så var det betryggende å se vest komme inn. Men så blir den uheldige engerdølen stilt til veggs! For vest finner sjøl spar-skiftet.
Vår venn kommer andre gang inn i på spar, men nå er det domsavsigelse fra motparten. Inne på kløver kommer ny spar, og vest hygger seg med ruter-skift. Nå er alt håp ute for vår gode venn; han må sette sin lit til ruter-kappen, og denne går selvfølgelig ikke. Når galgen er løftet opp til ny henrettelse er to bet lagt i kurven.
Og når dommen er avsagt må korset bæres; Kløver til kutt ville sikret fem stikk i fargen, som sammen med fire stikk i de andre fargene ville gitt hjemgang.
"Hah! Ja denna kommer vel i "Retten"?" Vest, makker til bridgejournalisten er i støtet. "Ja, om ikke også i "Fjell-Lom"?!"
Ja, var det ikke likt seg; tror du ikke journalisten kunne distribuere feila til den uheldige engerdølen langt over kommunegrensene, sjøl når samfunnet var som hermetisk lukka ellers.
