"Haha! Gjorde du det?! Rent påtråkk!"
Latteren runger høyt blant den uheldige engerdølens lagkamerater. De har akkurat hatt glede av den uheldige engerdølens heldige dobling av en 5hj-melding. Motparten spilte den enkelt hjem med et overstikk og 1050 sto notert i blokka. Heldigvis hadde lagkameratene meldt slemmen ved det andre bordet for 1430 inn, og dermed hadde laget vunnet 9 IMP på engerdølens noe uoverveide dobling.
Nå er de i fullgang med å dissekere den uheldige engerdølen på grunn av et spektakulært motspill de ikke skjønner av:
I lukket rom meldte lagkompisene seg opp i 4sp ØV. Nord hadde vært inne på 3-trinnet med en innmelding i sonen og ut kom en liten hjerter. Øst, som var kjent som en liten trollmann i spilleføringene, stjal, spilte spar til kutt og stjal også andre gang hjerter. Nå tok han ut trumfen og spilte kløver. Syd vant med esset, og kunne antagelig ikke ha mere å rutte med etter nords innmelding. Dermed var det ingen annen måte å vinne to ruterstikk på enn å håpe at ruterkongen sitter andre i nord. Når den så gjorde var utgangen hjemme.
I åpent satt den uheldige engerdølen i nord. Det var samme innledning med hjerter ut til stjeling og spar til kutt. Den uheldige engerdøl analyserte det dithen at makker maks hadde én honnør av verdi og at denne måtte være i en av minorene. Hvis det var kløver-ess eller konge ville stikket antagelig komme av seg selv uansett. Men den uheldige engerdøl hadde lest sin bridgelitteratur, og vred taktfullt ruterkonge fra hånda!
Han kunne allerede seg for seg sin egen oppfølger til Jannerstens "Enda chansen". Den skulle visselig hete "Enda chansen - til bet!" - og spillet som skulle innlede boken var han nå i god ferd med å eksekutere. Nå var det bare å håpe at makker hadde ruteress; etter ruterkonge skulle vår eminente venn fint fortsette i fargen, og makker skulle fortsette tredje gang ruter til bet.
Men, det går slik det ofte gjør for den uheldige engerdølen. Spillefører dukker selvfølgelig opp med esset og rasker raskt sammen de ti stikkene som alltiv var der.
"Påtråkk! Typisk påtråkk!"
Lagkameratene kunne vel snuble seg hjem i en utgang dann og vann, men var mangelfulle i den høyere forståelsen av dette aktverdige kortspillet.
