For oss som spiller vanlig klubbspilling, og ellers bare noen kretsturneringer her og der, så er det helt utopisk å tenke at man kommer til å spille feilfritt gjennom ei hel helg. Når du til vanlig spiller 25-30 spill i uka så er ikke det nok til å holde feilprosenten nede. Noen triks lærer man seg dog med åra, ikke minst bruker man mindre energi på ting man ikke rår med.
Men i følgende spill kan jeg kun laste meg sjøl, en helt meningsløs feil. Noen ganger begynner man å tro at julekvelden kommer i hvert spill, og at det bare er en sjøl som ser det. Slike ganger skulle man hatt vett på å bremse for harde livet, men den gang ei.
Jeg satt nord og makker åpna 1 kl i syd. Når jeg så fikk hjerterstøtte begynte jeg å vurdere korta mine på nytt. Med trumfstøtte kan man skjele til taperberegning, og med mine 6 tapere mot makkers åpning kunne det, med litt hell, være spill for slem. Tenkte jeg ihvertfall. Så nå cue'er jeg i spar, får rutercue av makker, og så går jeg i boksen. Hvor gode kort kan makker ha?
Jeg å lyst på livet og spurte etter ess med 4NT. Da kom neste problem. Makker viste at han hadde tre eller ingen ess! Med tre ess i manko er kontrakta allerede bet, så jeg plasserte den i 6 hj med lønnelig håp om at makker hadde essene sine. Dessverre hadde han dem ikke og kontrakta gikk 2 beter.
Så var det å håpe på at makkerne våre fant motspillet i andre rommet. For med ruter ut er det bet, også i 4hj! Men så heldige var vi ikke; i lukket rom var NS i 3NT med hjemgang, og dermed ble det en kostbar sving til motparten.
