Etter å ha tapt fjerde sett relativt klart har Norge valgt å trekke seg fra semifinalen mot Nederland.

I det fjerde settet var det tydelig at Norge spilte på å skape sving. Det var nødvendig om de skulle klare å hente inn et forsprang på mer enn 100 IMP.

Dessverre svingte det ikke riktig vei, og Nederland ledet settet hele 49-0 etter de åtte første spillene. Det jevnet seg noe ut i andre halvdel av settet, men Nederland vant likevel med 36 IMP.

Resultater etter 4 sett:

Nå er avstanden opp blitt så stor at det norske laget har besluttet å trekke seg fra de to siste settene, og heller rette fokuset mot morgendagens bronsefinale. Hvem de får følge av er foreløpig nokså åpent. Polen hadde initiativet mot USA 1 etter gårsdagen, men amerikanerne knappet innpå i dagens første sett. Taperen av den kampen blir Norges motstander i bronsefinalen.

Vi får håpe at Norge får en opptur i morgen, og kan sikre bronsemedaljene. Det er tross alt langt større stas enn den sure fjerdeplassen!

Jeg kommer tilbake med noen spill fra det fjerde settet om litt.

Det er ikke alltid feigt å gi seg…

I KO-kamper under mesterskapene er det ikke uvanlig at det ene laget gir seg, og det er helt lovlig. Det skjer imdlertid normalt kun om det i praksis er helt umulig å hente inn motpartens ledelse. Hva som er umulig kan av og til diskuteres. Det avhenger selvsagt av om det hvor stor motpartens ledelse er og hvor mange spill det er igjen. Er det realistisk å snu dette?

Da Norge tapte enda mer terreng i semifinalen mot bunnsolide Nederland i det fjerde av i alt seks 16-spills sett var det egentlig over og ikke lenger mulig å vinne kampen. Å tro på det ville vært bare tull. Nederlands ledelse var på 143 IMP, og selv om det var 32 spill igjen kan det skje at nederlenderne gir bort så mye, det er å mindre sannsynlig enn at det snør oppover i Sahara, eller noe i den retningen.

Da var det en mye bedre avgjørelse å ta ettermiddagen som en hviledag, for det er jo en viktig kamp i morgen, bronsekampen.

"Kaste inn håndkledet" var helt logisk. Å være ferdig med bridgen midt på dagen kan være en stor fordel i kampen om medalje i morgen. Den kampen blir enten mot USA 1 eller Polen. I øyeblikket, med 25 spill igjen å spille i USA 1 mot Polen har polakkene ledelsen med 27 IMP. Alle vet imidlertid hvor farlig amerikanerne er, spesielt mot slutten av sånne kamper, så dette kan fortsatt gå begge veier.

I de to siste settene spiller USA 1 som vanlig med de to kanonparene sine, Meckstroth-Rodwell og Levin-Weinstein.

Hvem ønsker Norge seg i bronsekampen?

Mange husker at Norge fikk til en av sine knallkamper nettopp mot USA 1 i kvalifiseringen. Amerikanerne ble knust, Norge vant med hele 51 IMP. Bronsefinalen vil imidlertid bli en helt ny affære, og spilles over mange flere spill en kvalifiseringskampene.

I forrige innlegg her i bloggen kalte jeg Nederland for et lag uten noen svakheter. USA 1 har en svakhet, sponsoren Nick Nickell som ikke er i nærheten av nivået til verken sine lagkamerater eller de norske spillerne.

Skulle det bli Polen som blir motstander i bronsekampen har de det lille psykologiske overtaket før kampen siden de påførte Norge ett av deres få store tap, polakkene vant med 38 IMP.

Det kan vel uansett bli hipp som happ hvem det er best å møte. Kanskje kan det være et lite poeng at amerikanerne muligens ikke er så sultne på bronsemedalje som polakkene er. Disse amerikanerne har jo premieskapet proppfullt av medaljer, og noen av de få spillerne i verden som har det hevder at en bronsekamp er bare tull når man har tapt en semifinale.

Det tror jeg neppe verken de norske eller de polske spillerne mener. Og å være så blasert er vel heller tull, men kanskje litt naturlig for de få det gjelder?

Etter min mening er det en kjempeforskjell på å bli nr. 4 og det å kunne få gå opp på pallen og hente en medalje. Så de norske spillerne vil nok være topp motiverte foran morgendagens kamp som selvsagt blir overført på BBO. Det er tolv år siden sist Norge vant en medalje i Bermuda Bowl, så tiden er så absolutt overmoden for det.

HEIA NORGE!

Siste: Polen leder sin Bermuda Bowl-semifinale mot USA 1 med 42 IMP før de siste 16 spillene. Vinneren av den kampen møter Nederland i finalen. Norge møter derfor mest sannsynlig USA i kampen om bronsemedaljen, men det er langt i fra umulig at USA 1 kan snu semifinalen og slå ut Polen. Kampen avsluttes om et par timer, ca. klokken 12.30 norsk tid.

Vi tar med et spill fra femte sett (nest siste) hvor den polske øst vurderte bedre enn amerikanerne ved det andre bordet. I slike spill er det ofte veldig vanskelige valg i meldingene, små marginer, og mange IMP står på spill. Øst satt med (Vest giver, N/S i sonen):

Polens øst (Nowosadzki) så disse meldingene før det var hans tur i andre melderunde:

Nords 2 hjerter var en konstruktiv melding, sekskorts hjerter og en god åpningshånd.

Hva ville du gjort som øst?

Det er lett å si at i gunstig sone må han ta en billig forsikring og melde 5 ruter. Joda, men det kan godt være en bet (eller to?) i 4 hjerter og en bet eller to i 5 ruter også. Da er det dumt å melde 5 ruter! Makker har gode verdier når han dobler 4 hjerter, og poenget her er vel at vest ikke vet om Nowsadzkis gode rutertilpasning. Det er neppe mange ruterstikk å hente i motspill! Jeg tror nok polakkens avgjørelse er den beste i det lange løp, han meldte 5 ruter.

I 5 ruter doblet ble det kun en bet etter et uheldig hjerter ess i utspill, +100 til USA 1.

Ved det andre bordet stampet ikke Meckstroth-Rodwell, og Polens N/S vant 4 hjerter, +620. Spillet ga 11 IMP til Polen, et godt bidrag til det sterke resultatet i settet, 49-18 til Polen.

Om Nowozadzki hadde passet ut 4 hjerter doblet som vinnes (790) ville spillet gitt 5 Imp til USA 1, 16 IMPs i sving.

Gull til Skandinavia?

Selv om Norge ikke lenger kan vinne gull kan det fortsatt godt bli skandinavisk gull i Wuhan.

Det svenske damelaget har full kontroll i semifinalen mot England. De leder med 95 IMP med 16 spill igjen å spille. I finalen møter de etter alt å dømme Kina som i øyeblikket er nesten like overlegne mot Norges «overkvinner» i kvart’n, Nederland. For Sverige spiller Kathrine Bertheau, Sanna Clemetsson, Ida Grønkvist, Jessica Larsson, Emma Ovelius og Cecilia Rimstedt.

Et lite poeng vi norske kan «leke» litt med er at det norske damelaget tok sin største seier nettopp mot Sverige i kvalifiseringen. Norge vant med 80-21 i IMP (20-0 i VP) over 16 spill. Lange sluttspillskamper er noe annet, men nå har de norske damene vært der i et VM, så det er bare å glede seg til fortsettelsen for norsk damebridge internasjonalt. Vi har tidligere nevnt at i tillegg til fremgangen for damelandslaget har vi sultne ungjenter hjemme som vant alt i Ungdoms VM, så fremtiden ser lys ut!

Danmark sitt seniorlag består av gamle kjenninger for oss som har levd noen år i bridgemiljøet. I kvartfinalen mot Frankrike vant de med 1 IMP! Mot slutten av kampen var det naturlig nok veldig jevnt og lå og vippet hele tiden, og da Knud-Aage Boesgaard vant overstikk i 6 hjerter mens den franske spilleføreren vant sin slem akkurat var det 1 IMP til Danmark (seiersmarginen!).

Det spillet kan du lese om i et innlegg her i bloggen onsdag 25.9 (Dramatiske spill fra kvart’n) hvor det beskrives hvordan 7 hjerter (eller tretten stikk i 6 hjerter) kan vinnes på skvis.

Det ser lyst ut for danskene også i semifinalen, og forhåpentligvis vil det ikke bli like spennende mot slutten som i kvart'n. Danmark har imidlertid i skrivende stund ikke vunnet sin semifinale, men de leder med 64 IMP mot India, også der 16 spill før det er over.

For det danske seniorlaget spiller Knud-Aage Boesgaard, Søren Christiansen, Henrik Norman Hansen, Jørgen Cilleborg Hansen, Hans Christian Nielsen og Stenn Schou. Det blir altså mye å heie på i morgen og lørdag, Norge i bronsefinalen (Bermuda Bowl) og veldig sannsynlig Sverige og Danmark i henholdsvis i dame- og seniorfinalen. Heia Skandinavia!

Det ble som kjent ikke den snuoperasjonen vi håpet på mot Nederland. Det norske laget kastet inn håndkleet etter å ha tapt fjerdesettet med 36 IMP. Man vurderte rett og slett at 143 IMP var for mye å ta igjen på 32 spill. Selv om vi selvsagt skulle ønske at vi fikk se Norge i finalen i Bermuda Bowl, må vi nå vende blikket mot bronsefinalen. De norske spillerne var selvsagt skuffet etter å ha blitt slått ut av Nederland, men jeg er ikke i tvil om at de vil gjøre sitt ytterste i morgendagens kamp om tredjeplassen. I skrivende stund er det ikke klart om hvem som blir Norges motstander, men Polen ser ut til å strekke det lengste strået i semifinalen. I så fall blir USA 1 Norges motstander. Norge vant det inbyrdes oppgjøret i grunnspillet, mens amerikanerne var det laget som sanket flest vinnerpoeng totalt.

Selv om fjerdesettet i dag tidlig ikke gikk den veien vi håpet på, var det som vanlig mange interessante spill som dukket opp. Vi så flere eksempler på at de norske prøvde å skape sving, som det selvsagt var avhengige av med det utgangspunktet de hadde.

Allerede i første giv fikk Terje Aa en prøve som spillefører i vest. Etter 1 spar fra nord fulgt av to passer, hoppet han til 3 grand. Utspillet var en liten spar fra nord. Hvordan ville du planlagt spilleføringa?

Du har kun én sparstopper, og dermed må du hente ni stikk uten å slippe motparten inn. I praksis innebærer det at ruteren må løses uten taper. Ville du kuttet eller toppet?

Terje vant utspillet med tieren i bordet, og fortsatte med ruter 10, som han stakk med esset på hånda. På ruter konge saket dessverre nord en ruter, og dermed måtte syd slippes inn på ruter dame. Deretter kunn nord hente fem sparstikk for to beit i kontrakten. Hele spillet så slik ut:

Ved det andre bordet åpnet Espen med 2 spar, 8-11 poeng og 6-kortsfarge:

Også Verhees gjorde et praktisk hopp til 3 grand. Han fikk spar ess ut fra Espen, som så skiftet til kløver 6. Spillefører la liten i bordet, og Boye vant med dama. Han hadde ikke så mye annet å gjøre en å fortsette i kløver i håp om at makker skulle ha knekten. Spillefører vant med knekten, og trengte ikke en gang gjøre riktig i ruter. En ruter til tieren og dama fulgte. Boye spilte så spar til makkers konge, men spillefører hadde resten. Ni stikk og vunnet utgang.

Dermed ble det, som vi hadde håpet på, sving på det første spillet. Problemet var bare at det svingte ut og ikke inn. Det kan være at valgene til både Terje og Espen var farget av ønsket om å skape sving.

Det er langt fra opplagt hvordan man bør spille ruteren her. Uten indikasjoner er det nokså marginalt om man skal kutte eller toppe. Sjansen for 3-1-sits er litt større enn 2-2-sits, men for at det skal ha noe for seg å kutte, må det være syd som har 3-korts ruter. Dermed blir det ii teorien riktig å toppe når man har ni til sammen og disponerer esset og kongen fordi 2-2-sits er mer sannsynlig enn at syd skal ha 3-korts og nord singleton. Det er selvfølgelig også riktig å kutte om syd har alle fire ruterne, men sjansen for det er i utgangspunktet minimal. I det aktuelle tilfellet har imidlertid nord vist minst 5-korts spar, og har bare (maksimalt) åtte ledige plasser igjen til ruter dame. Dette øker sjansen for ruter dame i syd, kanskje til og med nok til å ta finessen. Om Terje tror at nederlenderen som sitter i samme posisjon ved det andre bordet tar finessen, har han nå en mulighet til å skape en sving ved å toppslå ruteren.

Espens valg av utspill er også litt utradisjonelt. Uten sikkert sideinntak er det vanlig å spille ut liten fra ei farge som dette. Imidlertid tyder meldingsforløpet på at vest har ei langfarge i minor, og i disse tilfellene kan det haste med å hente stikkene i motspill. Det kan være et scenario at vest har syv stikk i ei minorfarge og ett sideess i tillegg til ett sparhold. Om man da spiller ut liten spar henter spillefører de ni første stikkene. Ved å spille ut spar ess har man sjansen til å se bordet og eventuelt finne en beitende skift. Ulempen er, som vi så, at man risikerer at sparfarga drepes.

Et par spill senere ble syd spillefører i 4 spar ved begge bord:

*2 hjerter fra De Wijs viste 9-11 honnørpoeng med sparstøtte.

Det er interessant å merke seg at nederlenderen dobler opplysende i sonen i vest med ei rund hånd og bare 3-korts hjerter, mens Terje passer. Jeg hadde nok gjort som Terje, men det er allment kjent at nederlenderne melder mer aggressivt enn de fleste. Fordelen med å doble er at man får tømt hånda med en gang og slipper å lure på om man skal melde senere, for eksempel om nord melder 1 grand eller løfter til 2 spar. Siden makker ennå ikke har meldt er oppsida at det kan stå utgang egen vei. Ulempen med å melde seg på er risikoen for å bli tatt og at makker fort melder hjerter med 4-kortsfarge selv om minor- eller grandkontrakt aktuelt kan være bedre.

4 spar kan beites på rå makt om motspillerne får tak i hjerterstjelinga. Om de ikke gjør det, vinner spillefører kontrakten om han klarer å løse trumfen med kun én taper.

Boye fikk ruter ut til esset, og saket en kløver fra hånda. Han fortsatte med kløver til kongen og esset. Vest fortsatte med ruter til esset med nok et kløveravkast. Boye spilte nå spar til nieren. Det ble ikke riktig denne gang da vest hadde knekten. Dermed ei beit.

Ved det andre bordet vrengte nederlenderen trumffinessen. Ruter til essert ble fulgt av spar til dama og esset. Ny ruter trumfet spillefører på hånda, og seilte ruter 10. Da den sto og øst fulgte farge var det bare å trekke ut den siste trumfen før hjerteren ble godspilt. Vunnet majorutgang var verdt 10 IMP for Nederland.

I spill 24 fikk nord utdelt nesten bare minorkort:

Boyes dobling er så vidt jeg vet å betrakte som opplysende, og ber om at makker normalt skal ta ut med ei ubalansert hånd. Om makker tar ut i 5 kløver kan Boye preferere til 5 ruter. Samtidig er det jo kun ei farge ledig etter at motparten har vist hver si majorfarge. Det er mulig at det gjør doblinga mer straffebetont. Espen hadde ikke en håndtype som indikerer at man passer ned om doblinga er opplysende, men kanskje gamblet han på beit i håp om en sving? Men det er også mulig at doblinga var straff. Vi kan legge alle spekulasjoner til side og konstatere at kontrakten i alle fall ble 4 spar doblet. Det var ikke mer enn tre stikk å få tak i for motspillerne. Dermed 590 ut.

Ved det andre bordet ble det også spilt dobletkontrakt, men i motsatt retning:

Innledninga var lik, men syd passet altså 4 spar. Nord var med en gang til med 5 kløver, og syd måtte preferer til 5 ruter. Terje doblet selvsagt sluttkontrakten. Selv med hjerter konge ut og skift til trumf, var det ikke mer enn to ess å få tak i for forsvaret. Den gunstige kløversitsen med knekt-ti tredje gjorde at spillefører bare trengte å stjele én kløver i bordet før den farga var godspilt. 550 ut i tillegg til 590 fra det andre bordet var verdt 15 IMP for nederlenderne.

I spill 27 lot Boye være å åpne med 1 grand på tross av 15 honnørpoeng og ei balansert hånd:

Om dette var for å skape sving, eller fordi han rett og slett nedvurderte, vet jeg ikke. Kanskje var det en kombinasjon? Han velger noen ganger å justere grandhender ned ett poeng. Det er riktignok to 4-kortsfarger på den aktuelle hånda, men mange lavhonnører. Merk også at han åpnet med 1 kløver, og ikke 1 ruter. Med 3-4 i major, 4-korts ruter og 2-korts kløver åpner de etter systemet med 1 kløver for å kunne ha fordel av overføringsmeldingene etter 1 kløver. Det gjør det nemlig letter å finne 5-3-tilpasning i major, og i tillegg kommer kontrakten oftere på åpninngshånda. Det kan jo være en fordel i alle fall om svarhånda er relativt svak. Da motstanderne meldte og støttet kløver sank kløverdama i verdi. Dermed var det ikke aktuelt å vurdere å melde mer enn 3 hjerter på hånda. Ville du høynet med Espens kort? Det kan kanskje vurderes, men han vet også at Boye kan strekke seg litt over 3 kløver om han har litt tillegg.

Aktuelt var det ikke mulig å vinne 4 hjerter da ruterfinessen ikke lyktes. Det kan ved første øyekast se ut ut til at utgangen henger kun på ruterfinessen, og dermed er 50 %. Imidlertid er det også en fare for ei umiddelbar stjeling imot, og 4-1-sits i trumf kan også by på problemer. Dermed er det egentlig i sum nokså marginalt om man skal melde denne utgangen eller ikke utenfor sonen. Kanskje er det i teorien like greit å stoppe, men i praksis kan det være at motparten ikke alltid finner stjelinga om det er det som skal til for å beite.

Nederlenderne meldte, naturlig nok, utgang ved det andre bordet etter at syd åpnet med en 15-17-grand. Også der spilte vest ut sin single ruter. Spillefører hadde ikke annet valg enn å legge liten om han skulle ha sjanse til å vinne kontrakten. Da kunne Allan spille ruter 2 til steling hos makker, og fikk dermed samtidig fortalt at han hadde ønske om kløver tilbake. Terje spilte kløver 7 til esset fulgt av nok ei ruterstjeling. Terje måtte også få for kløver konge og spar ess. Tre beit og 7 IMP inn til Norge.

Dessverre ble det flere svinger inn enn ut også i det fjerde sett. IMP-tavla stoppet på 60-24 i favør Nederland. Norge kastet da inn håndkleet på stillinga 77-220 før de to siste settene. Ettermiddagen har vært brukt til å spille bowling og biljard før en bedre middag venter nå i kveld. Blikkene er rettet mot morgendagens semifinale. Der håper vi på norsk suksess slik at de kan reise hjem med medaljer om halsen.

Det er nå klart at motstanderen i bronsefinalen blir USA 1. De tapte 134 - 186 for Polen i sin semifinale. Mens finalen mellom Nederland og Polen spilles over seks sett, går bronsefinalen over fem sett med 16 spill i hvert. Det spilles tre sett fredag og to lørdag. Du kan følge det hele på BBO i morgen, fredag, henholdsvis klokka 04:00, 07:30 og 10:30. Heia Norge!