Kjetil Byrkjeland og Erik Granly vant tilslutt overbevisende i parturneringa på søndag. En veldig populær seier til to sympatiske herremenn som i en årrekke har gjestet Femund Bridgefestival.

I siste runde hadde makker stilt meg i den leie situasjonen at vi hadde oversitt (hvem andre?), men da fikk jeg gleden av å følge seierherrene i deres siste støt med hammeren før seierskista var besegla.

Som ledende par satt de nord-syd, og når vest dro til med en inspirert svak, sperreåpning måtte han også ta konsekvensen av dette. Kjetil i nord doblet naturligvis, og Erik i syd hadde en enkel pass. Selv om motspillet glapp ett stikk (Kjetil spilte ut ruteress, men kunne ikke se at ruter-8 var singel) klarte de å balsamere liket med 800 inn sin vei. Dette var nest siste spill ved runden og det var tydelig at skuldrene sank med visshet om at seieren var sikret.

Lagturneringa på lørdag ble en av Femund Bridgefestivals mest intense. Før siste runden lå tre lag innenfor ett VP, og dermed var det helt avgjort at det måtte spilles med både pondus og presisjon i den siste avgjørende 7-spillskampen.

I slike kamper er enkeltspill ofte avgjørende. Disco Ninjas' Olav Arve Høyem og Aksel Hornslien er to dyktige lagturneringsspillere, og undertegnede og makker skulle møte disse til siste kamp. Vi hadde ikke annet enn kampseier å spille om, men visste godt at motstanden var formidabel gitt vårt nivå. Men så plukka vi fram følgende vifte i første spill:

Jeg og makker satt NS og klarte finne storeslem i spar. Hjerterslemmen er litt enklere å spille denne gangen, men makker hadde allikevel få problemer med å spille hjem til 13 stikk. Dermed skjønte kanskje ØV at de måtte trylle frem noe ekstra for å kunne hevde seg i seierskampen. Jeg er sikker på at Aksel og Olav Arve ikke kom til Elgå for å småspille for pallplass, og uansett var de svært aktuelle og offensive i de neste 6 spillene.

Ett av spillene kan du lese videre i saken, der undertegnede ikke fulgte godt nok med og kunne servere de trivelige trønderne et godt spill.

 Sluttresultat vår 2:

1.Nicolai Heiberg Evenstad  240,0. 

2.Christian Fredrik Johnsen 228,3

3.Svenn Hugo Sivertsen      220,4

4.Johnny Larsen                  212,6

5.Berit Rubach                     210,2

6.Ingebrigt Jenssen             207,7

7. Pål Jensen                       200,1

8.Elias Veines-Jensen         199,7

9.Stian Evenstad                 186,8

Den uheldige engerdøl hadde selvfølgelig meldt seg til Femund Bridge'n, men hans noe, ja, uheldige rykte hadde gjort sitt til at han ikke alltid var blandt de første folk ba med seg til spilling. Hans noe oppfarende vesen og "besserwizzer"-holdning gjorde også sitt. Men, tilslutt hadde han fått napp, og til lørdagens lagspilling skulle han spille med kretsens største skrythals. Ja, større enn ham sjøl! Så nå var de to av samme alen i samme båt, og hvisking og hånfliring blandt de andre fremmøtte kunne tyde på at det var knyttet en viss spenning til super-paret. I negativ forstand.

Skrythalsen var allikevel en stødig bridgespiller, så hvis den uheldige engerdølen kunne holde slik nogenlunde i korta skulle det kunne bære frukter. Ganske så tidlig kom følgende spill opp:

Ånei. Den uheldige engerdøl hadde glemt hvordan han kunne spørre om ess med renons! Exclusion eller hva det nå het; borte fra minnet som dugg for solen var det. Dermed spadde han som best han kunne. Makker hadde meldt utgangskrav og støtta i spar, dermed dro den uheldige engerdøl til med 4NT. Ett ess var mer enn nok for den uheldige engerdølen og han legger 6 spar på filten. Men nå våkner det til i nord og han blir sittende og gruble. Omsider høynes innsatsen til storeslem! "Du melder nærmest frivillig til lilleslem uten å vite om trumfdame og ruterkongen, da løfter jeg ut, makker!"

Å jo. Skrythalsen visste godt hvor han skulle plassere ansvaret, og den uheldige engerdøl kunne svette når liten spar kom ut fra vest. Makker i nord legger 53 i spar ned på filten, deretter resten av korta. Herre jemini, har han meldt ut på to små trumfer!?? Så får han se det, spar dama hadde "lurt seg" innimellom ruteren og makker kunne med et lite "åja, her var det visst noe ja" putte trumfdama på plass.

Nå handlet det mest om å finne ruterdame, men dette klarte den uheldige engerdøl overraskende greit. Makker putter dermed korta tilbake til mappa med et lurt smil, og den uheldige engerdøl visste godt hvem som ville henge i baren utpå kvelden og legge ut om den "steinharde storeslemmen" kun ett bord hadde meldt.

Med dette i mente kom disse korta til syne i en senere runde: (les videre for mer)