Lag WOLFSON som slo ut Grude, Bakke, Erichsen og Leibowitz tok seg senere helt til finalen hvor de skulle opp mot NICKELL som nok måtte få favorittstempelet i den kampen. Men 17. seedede WOLFSON vant finalen med spillerne Jeffrey Wolfson, Steve Garner, Michael Becker, Michael Kamil, Peter Crouch og Alexander Hydes.
I det siste settet hadde WOLFSON en bra ledelse, men mot NICKELL er nesten ingen ledelse trygg. Da det var igjen ni spill så det ut til at WOLFSON sikret seg seieren i dette spillet:
Ved det andre bordet startet også meldingene med 1NT og 2 kløver innpå for å vise begge major. Og øst meldte spar også der, men vest lot syd spille 3 grand. Den var trygg så lenge syd spilte den (hjerteren er gardert) og vest har begge majoressene, og etter majorutspill endte det med tolv stikk siden kløverfinessen gikk, +490 til WOLFSON.
Som du ser hadde Crouch større ambisjoner som vest og meldte 4 spar da makkeren var med på tre-trinnet etter at nords 3 hjerter hadde vist kløverfarge og krav til utgang. Meckstroth doblet 4 spar, men den føk hjem i røyk og damp! Pluss 790 var sammen med resultatet fra det andre bordet verd hele 15 IMP.
WOLFSONs ledelse var på dette tidspunktet på 47 IMP. Skule vi se en sånn fantomopphenting som nettopp NICKELL har gjort mange ganger før?
Og det kom 19 IMP i favør dem på de to neste spillene, men så var det slutt. Kun noen få IMP ble utvekslet mot slutten og WOLFSONs seiersmargin ble til slutt på 25 IMP.
