Over tre dager nå i helgen spiller Norge (åpen klasse) en treningskamp mot Nederland. Slik matching er veldig verdifull for laget som senere i år skal spille i Bermuda Bowl (i Kina), og to av parene til VM skal spille i Nordisk også. Landskamper og treningsturneringer av denne typen mot internasjonal motstand blir selvsagt foruten "vanlige" turneringer og andre forberedelser viktig utover året for spillerne som skal forsvare Norges ære i VM.

Norges landslag i Nederland i helgen: Aa, Grude, Bakke, Tundal, Kvangraven, Livgård og Vennerød (NPC)

Nederland vil som Norge vil være en klar medaljekandidat i årets VM. I helgen spiller de med flere forskjellige par, alle gode nok til å kunne sies å være i verdensklasse. Ankerparet etter min mening er De Wijs-Muller som har vært et par i ypperste verdensklasse i en årrekke.

Bauke Muller

Muller er en levende legende i nederlandsk bridge, men også et meget stort navn internasjonalt. Han har fått en prestesjetung utmerkelse av den nederlandske dronningen for sin innsats for bridgen. Første gang Muller ble verdensmester var da Nederland slo Norge i VM finalen i 1993 (Chile).

Nederland tok ledelsen med 43 IMP etter landskampens første dag. Det var særlig ett spill som kostet flesk, og det var kanskje mest pga. av det som skjedde ved De Wijs-Muller sitt bord.

De Wijs-Muller spiller et sterk kløver-system de kaller TARZAN.

Quiz: Hvorfor det navnet på et bridgesystem tror du?

Tarzan, spilt av?

Got it?

Weiss....Muller, ikke sant...

Johnny Weissmuller ble kjent som svømmer (fem OL gull), men også senere som skuespiller da han spilte Tarzan.

I De Wijs-Muller sitt Tarzan-system bruker de variable grander i forhold til soneforholdene, og i gunstig sone viser grandåpningene deres 9-12 hp. Det kan være svært ekkelt å spille mot, og det fikk Norge erfare på fredag i det meste kostbare spillet, dette:

Dette er slike spill som idet de vises på BBO mener mange av tilskuerne at det som skjer er merkelig, og kanskje til og med svak bridge. Det som er riktig å gjøre ser så enkelt ut når man ser alle kortene. Ved bordet er det mye vanskeligere!

Her åpnet De Wijs med 1 grand som vest (9-12), og det var Livgård sin tur som nord. De norske spillerne vet jo at det er farlig å være for passive mot slike grandåpninger, men det kan være farlig å være for aktiv også. Nord har lyst til å melde inn, men skulle gjerne hatt en bedre farge, eller sekskorts farge for å melde i andre hånd i ugunstig. Øst kan jo ha veldig sterke kort og syd ingen ting. I så fall blir det fort et blodbad om nord melder inn. Nord passet.

Da smalt Muller (øst) til med 4 spar. Syd har også en hånd han absolut ønsker å melde med, men her blir det i så fall minst på femtrinnet de må spille kontakt!

5 kløver, kanskje?

Melder han det kan det bli sluttkontrakten.

En bedre mulighet er 4 grand som bør vise to farger, i utgangspunktet begge minorfargene. Men finnes det ikke tilpasning N/S blir dette også feil. Nord melder typisk 5 ruter som preferanse til ruter, og den kan ikke syd passe på. Idet han over en eventuell 5 ruter sier 5 hjerter er det langt i fra sikkert de er på trygg grunn om nord har et par flere spar!

Idet syd passet fikk det norske paret kun inn en fattig 50-lapp mot 4 spar.

Om syd melder er det ikke sikkert at det norske paret finner toppkontrakten. Men det gjør vel antagelig det, for over 4 grand fra syd, 5 ruter fra nord og 5 hjerter fra syd, bør nord legge på.

Her hadde N/S en nedlegg slem i hjerter, selv om de manglet to ess. Og siden vest har begge de essene, og øst normalt har meldt, er det ikke unaturlig at han dobler slem med +1660 til N/S som resultat.

Vi kommer tilbake med flere spill og resultater fra landskampen her i bloggen såsnart undertegnede får fulgt med (fredag var jeg på reise).