Den uheldige engerdølen hadde jo ikke navnet sitt fordi han nødvendigvis alltid var så uheldig, men like mye fordi han gikk ut hardt og eplekjekt og hvis han så tok feil var det ofte grunngitt som uflaks og uheldige omstendigheter. Som en Bør Børson ved kortbordet tok han dog fatt igjen så fort muligheten bød seg.
Endelig hadde han fått muligheten til å forsvare klubbens farger i ei større lagturnering, og satt syd i følgende giv:
Makkerskapet til den uheldige engerdølen meldte seg greit opp i 4 sp, men øst tok sjansen på å stampe i 5 kløver. Den uheldige engerdøl gikk i boks i syd; hva nå?
Var makkeren hans kapabel til å forstå noe så innviklet som kravpass? Hadde de ikke snakket noe om dette i bilen i går kveld? Eller ville øst få lov til å dø hen i en udoblet stamp? Kanskje det er best å ta skjea i egne hender? Han hadde jo ess! Som en løve farer doblingslappen gjennom lufta klar for å felle sitt bytte. Pass rundt og sparess i utspill. Øst surrer ikke mye med spillinga, ei stjeling og en ruterkutt senere sneller han hjem 13 stikk. Neiognei, nå var gode råd dyre for vår uheldige venn. Hva ville lagkameratene si til denne skjødesløse bruk av doblingslappen?
Han roter nedi meldingsboksen etter 5 kl-lappen for å finne prisen på denne kostbare affæren. I vanvare dras 6 kl-lappen også med. Han snur dem begge, og du godeste alpakka, tror du ikke kortgudene allikevel begunstiger den uheldige engerdøl!
"Var det ikke det jeg visste! Doblinga var helt nødvendig for å begrense skaden! 5 kløver dobla med to overstikk blir 750, 6 kløver med ett oevrstikk blir....la meg se.......ja, akkurat! Det blir 940!"
