Sommerferie i Norge gir ingen garanti for sol og varme, men i år har det vært helt utrolig bra, også i Trondheim. I tropevarmen kom før helgen en litt uvanlig invitasjon, det skulle spilles lagbridge på Munkholmen som ligger en kort båttur fra byen.

Munholmen - et fint sted å være på sommerstid - også for å spille bridge

Børre Lund var organisator, regnskapsfører og det hele. Det måtte bli morsomt. Dagen startet imidlertid svært dårlig for undertegnede da jeg leste SMS-invitasjonen som "oppmøte klokken 1.30 i Ravnkloa" (hvor Munkholmbåtene går fra). Det viste seg å være 11.30, og dermed ble det en haug med bridgespillere som satt på Munkhomen og ventet, en spiller for lite til lagkamp. Men etter noen hissige telefoner fra innpisker Aksel Hornslien kom jeg meg utover, og kampen kunne begynne, fortsatt med god tid til siste båt tilbake til byen skulle gå. Riktignok gikk det litt hurtig for seg for meg da jeg dro hjemmefra, og at det var en av årets varmeste dager med over 30 grader var jeg ikke klar over. Så mest sannsynlig var jeg den eneste på Munkholmen i langbukse den dagen.

Om starten på dagen var dårlig så ble fortsettelsen mye verre. Verken jeg eller noen på mitt lag kunne få tak i noen IMP! Og det hjalp ikke samme hvem jeg spilte med i de forskjellige rundene hvor vi stadig fikk nye makkere etter et innfløkt og nøye uttenkt rulleringsopplegg, også adminstrert av nevnte Lund.

Det tok vel noe sånt som 2 timer før mitt lag kom på papiret, og det som måtte til var at en Europamester gikk seg en bet i 1 grand hvor han satt og så ned på åtte rene toppstikk. Da han prøvde på det niende stikket falt taket i hodet på han, og ble det IMP inn for oss – hurra!

Et spill fra den første Munkholmen Open var nesten et avisspill. Kun noen små justeringer, litt kunstnerisk frihet, måtte til i diagrammet før det ville vært ganske interessant.

Med slikt ender det jo som regel i 3 grand selv om det er et nokså håpløst foretagende – det er jo tross alt 26 HP N/S. Ser du noen mulighet for ni stikk etter spar ut fra vest?

Det nytter ikke å godspille stikk i en rød farge, for idet motparten for eksempel får et ruterstikk kan de hente fire sparstikk (minst) og beten.

I teorien kan man forsøke å lasjere første spar og håpe sparfargen sitter 7-2, men det er å tro på julenissen i 30 plussgrader. Kanskje det er bedre å stikke første spar og håpe på at forsvaret blokkerer seg.

Det er dog en annen liten sjanse, riktignok nesten mikropisk. Det er at samme motspillere er alene om både ruter- og hjerterholdet. For at det skal kunne fungerer må du få dem til å ta sparstikkene sine. La oss si det sitter slik fra start:

Du vinner første spar, tar kløverstikkene og frir deg så med spar. Hvis alle sparstikkene blir tatt ser det slik ut – nesten:

Jeg sa nesten, for du ser vel den ene feilen i dette diagrammet? Vest har igjen ett kort mer en de andre, og det er fordi han ennå ikke har kastet på den femte sparen. Hvis han kaster en hjerter vinner spillefører tre hjerterstikk til slutt, og hvis vest kaster en ruter kan spillefører tar for ruter ess og felle den siste ruteren og bruke hjerter konge som inntak til å hente godspilt ruterstikk. Men det satt ikke helt sånn, og kontrakten gikk bet etter at vest var flink og unngikk ruterutspill som ville forært spillefører kontrakten.

Og om det hadde sittet som i mitt diagram burde det uansett blitt bet, og du ser vel motspillet som beter da også? Unge Marcus Lund (deltar for Norge i junior-VM i neste måned) satt øst, og han hadde altså en større hjerter en syds nier. Og han var raskt frempå etter spillet og sa: «Om jeg hadde hatt bare småkort i hjerter burde jeg vel sett at jeg ikke kan ta alle sparstikkene, men skifte til rød farge tidlig nok for ikke å hjelpe spillefører med skvisen».

Kampen ebbet ut med journalisten på klar sisteplass. Men hyggelig var det, og alle kom seg (så vidt jeg vet) hjem med en av de siste båtene.

I Atlanta har Summer Nationals startet, og det pågår frem til 5.august. 

Brogeland-Lindqvist leder etter to dager i Von Zedwitz Life Master Pairs.

Vi kommer med mer fra Atlanta de neste dagene.

Hjemmesiden for sommermesterskapet med bulletiner, program osv. finner du her.

I Atlanta hvor US Summer Nationals foregår nå er de ferdige med den første av hovedturneringene, Life Master Pairs.

Boye Brogeland og Espen Lindqvist fortsatte der de har holdt på en god stund med kanonspilling de første dagene, og ledet etter to dager. I finalerundene ble det imidlertid mye tyngre, og det norske superparet endte bare rundt middels (35.plass av 78 finalistpar).

Tor Eivind Grude gjorde det skarpere i finalen. Han spilte med Liam Milne som står oppført som australier (Sydney), men dit flyttet han for noen få år siden fra Wellington, New Zealand. Grude-Milne endte som nr. 13 i turneringen, en meget bra prestasjon.

LM-pairs ble vunnet av to kanadiske veteraner, John Carruthers og Michael Roche, foran svenskene Fredirk Wrang og Peter Bertheu med amerikanerne Passell-Greco på 3.plass.

Geir Helgemo vant en av sideturneringene for par på søndag sammen med svenske Jessica Larsson som makker.

Alle resultater, bulletiner osv. fra det amerikanske sommermesterskapet finner du her.

Mandag starter den mest prestisjetunge turneringen, lagturneringen Spingold. Mange husker vel at Brogeland-Lindqvist var på vinnerlaget i Spingold i fjor, og de er førsteseedet i årets mesterskap. Da spilte de med firemannslag, de to norske og Platnic-Diamond . I år har de fått med seg Fred Gitelman og hans kone Sheri Wienstock. Gitelman er kjent av mange som "far" til Bridge Base Online (BBO).  

Vi tar med et spill fra helgens spilling:

Barry Rigal - eks-engelskmann som bor i New York - er en av de mest produktive og beste bridgeskribentene i verden. Bulletinene har alltid flere spill skrevet av han. Her sakses ett hvor det var et litt ekkelt motspill som måtte finnes. Ta nord si plass og forsøk om du finner løsningen. 

Du skal altså som nord spille motspill mot 4 spar og spiller ut hjerter knekt. Spillefører forlanger damen, makker på syds plass dekker med kongen og spillefører stikker med esset. Da folger liten ruter fra vest. Hva legger du nå? Det kan vel neppe koste noe å legge liten, og syd vinner med kongen. Derfra kommer trumfskift, og spillefører legger lavt så du vinner med kongen. Hva nå?

Slik spillet gikk var det helt kritisk idet nord kom inn på trumfkongen. Hvis han forsøker å ta hjerterstikk vinnes 4 spar. Spillefører stjeler, tar ut trumfen, og setter opp to ruterstikk som gir avkast for to kløver hos øst. Siden trumfen sitter 2-2 blir det igjen en trumf hos øst slik at vests lille kløver kan trumfes opp.

Nederlenderen Jan Jansma var spillefører, og trekket med å legge hjerter dame i første stikk var lurt da det nok kunne fristet mange til å forsøke å ta ett stikk i hjerter. Men det kan neppe haste? Det beste, og eneste betende motspillet på det tidspunktet er å skifte til kløver. De motspillet ble funnet av Marshall Lewis som spilte sammen med Jan van Cleef, en av Jansmas tidligere makkere..