Studentenes BKs arrangement i Trondheim ble avsluttet søndag, og bridgehelgen som var 10 årsjubileum for Trondhem Cup ble en suksess. 

Da vi i den forrige artikkelen her i bloggen fortalte om parturneringen hadde vi ikke med at det var premiering også i en B-klasse (alle spilte dog sammen i en pulje). I B måtte en av spillerne i makkerparet ha mindre enn 3 Mesterpoeng, eller makkerparet totalt mindre enn 50 mesterpoeng. De premiene (2) gikk til:

1. Markus Lund - Simen Sørlie Helgeby (Heimdal/Holmestrand)

2. Hilde Vollan - Håkon Kippe (Bridgekameratene/Studentenes) 

På søndag var det lagturnering hvor det deltok 21 lag.

Etter syv kamper var det laget som kalte seg selv Favorittan <3 som var øverst på listen. På det laget spilte Steffen Fredrik Simonsen, Christian Bakke, Marius Bartnes og Ivar Berg.

Her er link til resultatene.

Flere N/S-par følte sikkert de var litt uheldige i dette spillet da de gikk bet i en fin slem. Men den kunne vært vunnet:

Det mest vanlige var at N/S havnet i 6 hjerter spilt av nord etter at han hadde åpnet med 1 grand, og syd hadde brukt overføring til hjerter. Det vanligste utspillet fra øst var ruter 10 til esset. Det er greit å ta spar ess nå for ikke å blokkere stikkene, for nords spar- og ruterstikk (hele fem avkast) gir avkast for fire kløver hos syd. Så hvis øst har hjerter ess er kontrakten trygg, kløveren er beskyttet. Men da trumf ble spilt i tredje stikk var det vest som vant med esset. Derfra kommer (selvsagt?) kløver i skift. Det er tre muligheter:

Du kan ta kløverfinessen, og kontrakten vinnes om kløver konge sitter i saks.

Du kan fyke opp med kløver ess og forsøke å innkassere alle stikkene i spar og ruter med det samme for å kaste kløver. For at det skal gå bra må ikke vest være i stand til å trumfe tredje gang spar eller i tredje/fjerde runde ruter.

Du kan fyke opp med kløver ess og ta ut trumfen, da går det bra om trumfen sitter 2-2 (hjerter 9 blir inntak til nord og avkastene du har der), men du blir uten inntak til nord om trumfen sitter 3-1. Hva ville du gjort?

Hvis det gås opp med kløver ess blir altså nord uten inntak hvis det satses på uttrumfing siden trumfen sitter 3-1. Nord som hadde grandåpning blir altså uten inntak - et paradoks. Hvis spillefører satser på kløverfinessen går som du ser også det galt. Hva med å fyke opp med kløver ess og forsøke å cashe spar- og ruterstikkene med det samme?

Som du ser følger øst som har de to uteværende trumfene behagelig hele tiden i ruter. Dermed gir tre ruterstikk tre kløveravkast, og på spar konge forsvinner syds siste kløver - vunnet kontrakt. Sånn går det om spillefører altså går opp med kløver ess og begynner å ta ruterstikkene først. Hva skjer om spillefører starter med K-Q i spar som kanskje ser naturlig ut? Spar konge gir ett kløveravkast, men øst kan sette i en trumf på den siste sparhonnøren. Det gjør imiderltid ikke noe, syd trumfer over og tar for en stor trumf som etter dette tar ut øst sin siste trumf. Da er hjerter 9 inntak til nord, og der er det tre ruterstikk som gir avkast for de resterende tre kløverne hos syd.  

Det var helt nødvendig å skifte til kløver for å ha en sjanse til bet. Og kløverskift med de kortene hos blindemann (syd) var vel kløverskiftet ganske opplagt?

Ved halvparten av bordene ble det notert +1430 til N/S, tre par var kun i utgang, og resten gikk bet i 6 hjerter.

 Som regel der det høye kort som avgjør skjebnen til slemspill, men i et av våre 6-runde spill mot  Topbridge 3 var det kløver fem som spilte hovedrollen og var avgjørende for at det ikke ble finalespill for Nøtterøy:

Ved vårt bord kom Øst i 4 spar og fikk hjerter konge ut - 12 lette stikk. Ved det andre bordte meldte våre gutter , Kenneth og Harald 6 av samme sort. Her hadde Nord fått doble en ruter melding og fikk ruter til dame og ess. Det ødela forbindelsen, og dermed måtte det bli bet. Hvis kløver knekt faller singel eller fargen sitter 2-2 er det ingen problemer, og dessuten - hvis vi bytter om kløver fem og kløver fires plassering, har spillefører overgang til å kaste rutertaperen. Æsj!

APBF (Asia Pacific Championship) foregår denne og neste uke i Seoul, Sør Korea. APBF er omtrent som EM i Europa og bestemmer hvilke nasjoner som skal få spille i Bermuda Bowl fra sone 6 og 7.I en kamp på tirsdag var det et interessant møte mellom New Zealands stjerneskudd Matt Brown som fylte 21 år for et par dager siden og Patrick Huang fra Chinese Tapei. Huang er intet mindre enn en levende bridgelegende. Han deltok første gang i Bermuda Bowl i 1969 (!), og var på det fremgangsrike laget fra Chinese Taipei som tok sølv i Bermuda Bowl både i 1969 og 1970, da med nyvinningen Presisjonskløver som sitt fremste våpen. I 2014 kåret IBPA (International Bridge Press Accociation) Huang til Bridge Personalty of the Year". Huang har langt i fra slakket av som spiller, han er fortsatt en av de aller beste spillerne i Asia. 

Patrick Huang - verdensklasse i 50 år!

Matt Brown, et bridgetalent utenom det vanlige har kommet som et skudd inn i internasjonal bridge. Hans debut på New Zealands landslag som 20 åring i Polen i fjor vakte oppsikt. Innsatsen endte med delt 5.plass (tapende kvartfinalist) i Bridge-OL etter at Brown var spesielt fremragende da Frankrike ble slått ut i Round of 16.  

Matt Brown - New Zealands største bridgetalent

New Zealand startet APBF-turneringen i Seoul veldig bra, men mot Chinese Taipei ble det bråstopp. Det spillet du nå skal få se var med på å sette standarden i kampen NZ tapte hele 0,92-19,08 VP. Meldingene gikk med Huang som syd:

Brown satt som vest med: 

Hva ville du spilt ut?

Det er kanskje litt naivt å spille ut spar ess som Matt gjorde, men det er ganske menneskelig. Brown håpet nok N/S hadde tatt seg vann over hodet og var kommet for høyt, eller at slemmen var grei nok, men de var uheldige med trumfsitsen. I så fall kan det godt være siste sjanse til å få for spar ess. Men slik hele sitsen så ut var utspillet fatalt:

Nord hadde meldt omtrent som om han hadde stjålet kortene, men lilleslemmen var ikke helt håpløs. Spesielt ikke etter spar ess i utspill! Utspillet ble trumfet, og syd hadde fått godspilt to stikk i den fargen. Det var fortsatt ikke så lett å se hvordan dette skulle bli tolv stikk. Det kan se ut som om det kan gå an å spille god kløverfargen, men da må det stjeles to ganger hos syd, og det blir litt problemer med overgangene for å få hentet stikkene på begge sider. Men Huang viste sin klasse og spilte nesten som om han visste kortene - perfekt timing. Fortsettelsen var kløver ess og kløver til stjeling, ruter ess og ruter til kongen. Da var dette igjen:

Det går godt an å tråkke feil fortsatt, men se hvor elegant Huang tråklet hjem kontakten:

Han stjal nok en kløver med sin nest siste trumf, og dermed var kløveren godspilt. Det var ikke over ennå, men hva skal vest gjøre i det stikket? Hvis han trumfer over må han enten spille spar eller hjerter, og spillefører har nok stikk. Han valgte korrekt å ikke stjele over. Da måtte ikke syd ta for sparstikkene sine. De gir i så fall to hjerteravkast, men så må syd spille hjerter, og det ender med ett stikk i hjerter og trumfstikket til vest. Og hvis syd tar de to sparstikkene og frir seg med trumf vil vest ha ett stikk godspilt i spar, syd er da uten flere trumf. Men Huang rørte ikke sparhonnørene. Han fridde seg med sin aller siste trumf til vests trumf dame. Fra bordet forsvant en hjerter. Nå måtte vest enten spille hjerter unna kongen, eller spille spar slik at syd fikk fatt i de to sparstikkene likevel, med to hjerteravkast til fra nord. 

Plus 1370 for meldt og vunnet 6 ruter på dette spillet var det ingen andre enn den gamle mester som som fikk til verken i åpen klasse, dameklassen eller seniorklassen.

Matt Brown (21) mot Patrick Huang. De gamle er fortsatt eldst!