I helgen ble en stor del av bridgefolket i New Zealand samlet i Tauranga, en vakker by i Bay of Plenty på østkysten av Nord-Øya.

Noen ganger føles det fantastisk å spille bridge, og en kan bli lullet inn i troen på at det ikke kan gå galt. I helgen var det lenge slik for makker Michael Ware og meg, og vi var veldig selvsikre og (litt for) trygge på at dette ville gå bra. Men hovmod står for fall. Det kan fort smelle et par ganger, og da kan en tilsynelatende enkel seier være truet.

Tauranga - en av mange deilige steder i New Zealand

Det var langhelg og mini-congress over tre dager. Først var det parturnering, og vi hadde veldig god gli så det ble en komfortabel seier. I lagturneringen over to dager startet det likedan, og det var ingen problemer med å gå til finalespillet for fire lag som spilte en kamp mot hver av de andre siste dag. I de to første kampene ble det ganske klare seiere. Før den siste kampen var ledelsen vår på 11VP, Vi kunne med andre tåle å tape den avsluttende kampen med 5-15 (for å være helt nøyaktig 24 IMP over 16 spill). Motstanderne var et bra lag, men ganske tamt uten typiske sving-spillere. Så for å tape dette måtte det antagelig komme noen store svingspill, og/eller ved at vi surret det til selv. 

Tidlig i kampen forsvant 11 IMP ut vinduet pga. en misforståelse, en avtale var blitt endret ganske nylig, men den var gått i glemmeboken. Vi kunne tåle en smell til. Så kom dette spillet du kan prøve deg på selv.

Som nord har du havnet i 6 kløver og får spar ut til vests ess. Han spiller hjerter 4 tilbake til esset. Hvordan fortsetter du?

Det tolvte stikket kan komme på flere måter. Ruterfinesse (50%) er en. Å stjele hjerter 7 er en annen som gir bedre sjanse enn å ta en finesse. En tredje mulighet er simpelthen å ta sine stikk og enten ta ruterfinessen mot slutten hvis det er hva du tror på, eller satse på at en av motstanderne har ruter konge sammen med minst fire hjerter. I så fall vil han bli skviset. En fjerde plan kombinerer flere ting og ser bra ut og gir litt ekstra enn bare å satse på skvisen. Under spar ess i første stikk legges kongen. Idet nord kommer inn tas tre runder kløver (trumfen må sitte 3-2). Så spilles ruter ess og ruter til trumf fulgt av spar til knekten og ruter til nords siste trumf. Da er alt is og brus om ruter konge kommer på (kongen dobbel eller tredje fra start), spar dame er inntak til ruter dame. Hvis ikke ruter konge kommer på spilles til slutt spar til damen idet det blir igjen kun fire kort. Hvis samme motstander har fire (eller fem) hjerter fra start vil han i det stikket bli skviset.

Den kombinerte sjansen med å forsøke å stjele ut ruter konge og eventuell skvis er bra. Men rett og slett og stjele en hjerter er muligens en like god sjanse? Hvis den planen velges, når bør hjerteren trumfes?

Hvis det gjøres med det samme risikeres at vest trumfer over. Jeg valgte en løsning som visstnok gir noe over 70% sjanse (så lenge trumfen sitter 3-2). Det er å ta for kløver dame og ess, så ta en hjerterhonnør til før hjerter 7 trumfes. Da vinnes med hjerteren 4-3, men også om hjerter sitter 5-2 og han med dobbelton hjerter har bare to trumf. Uheldigvis var ikke denne spilleplanen vinnende:

Etter å ha tatt kløver ess og dame fulgte en stor hjerter til og så hjerter 7 mot bordets trumfnier. Men da kunne øst trumfe med kløver 10 - en nitrist bet. Spesielt nitrist siden et par av de andre spilleplanene ville ført frem. En enkel skvis mot vest virker, og skvisen ville også fungert om det der med å forsøke å trumfe ut ruter konge hadde blitt forsøkt først. Dessuten vinnes også tolv stikk ved å ta en kløverhonnør fra nord og så spille A-K i hjerter og hjerter mot syds Q-9. Det er imidlertid også litt risky, for det var ingen informasjon om sitsen, så vest kunne godt vært den som hadde dobbel hjerter fra start.

Med slemsving ut på dette spillet var laget vårt plutselig akkurat i faresonen for å miste ledelsen i sammendraget. Da akkurat det skjedde (med 2 IMPs margin) ble det til at vi og våre lagkamerater etterpå satt litt slukøret og snakket om et par-tre delkontrakter på begge bord hvor motspillene våre ikke hadde vært helt nøyaktige. Å bete en av de kontraktene (hver av de kostet 5-6 IMP) hadde vært nok til førsteplass i turneringen, men vi måtte bare innse at.seieren var rotet bort like før målstreken.