Selv om EM er over kunne vi fortsatt en stund til med spill og historier fra mesterskapet. I stedet satte et nokså enkelt spill fra en parturnering meg på tanken om å skrive litt om begrepet "vacant spaces" (eller "ledige plasser" på norsk). Å ta hensyn til hvor mange ledige plasser de to motspillerne har er ofte viktig for å kunne utføre gode spilleføringer.

Å benytte seg av informasjon om ledige plasser er ikke nødvendigvis komplisert. Av og til er informasjonen helt opplagt (facts), andre ganger samles informasjon om fordelingen gjennom spillet og brukes som grunnlag for et viktig valg mot slutten. Dermed kan spillefører ganske ofte forbedre sine sjanser ganske kraftig, og noen ganger kan det faktisk bli "åpne kort" mot slutten! Men det er også et faktum at selv om informasjonen vi har tyder på noe bestemt med hensyn til fordelingen i de andre fargene kan det fort endre seg senere i spillet. 

Det er vel å bra å vite noe om de prosentvise sjansene for diverse fordelinger, for eksempel hvor stor sjanse det er for at det sitter 3-3, 4-2 osv. Det er også viktig å kunne endel om fargebehandling. Men faktum er at vi i svært mange spill har, eller får informasjon om fordelingen som endrer disse tallene for sannsynlighet. At vi vet den ene motspilleren har flere kort enn den andre i en eller to farger gjør at han som ikke har vist så mange kort er favoritt til å ha lengde i en bestemt farge du må løse.

La oss si en motspiller åpner med 3 spar, eller det kan hende hans makker spiller ut spar til esset fulgt av en spar til stjeling mot din trumfkontrakt. Hvis spillefører og blindemann for eksempel rår over kun fem spar tilsammen, betyr det at utspilleren startet med en, han andre med syv spar. Dermed har utspilleren hele tolv kort i de andre fargene, han med langfargen kun seks. Dette påvirker oddsen for hvordan det sitter i de andre fargene dramatisk i forhold til om man ikke vet noen ting, eller "glemmer" å registrere det som er egentlig er facts.

La oss si du skal løse denne fargekombinasjonen:

Vi har lært regelen "eight ever" og "nine never" som betyr at når vi mangler damen skal vi ta finesse om vi har åtte kort i fargen, toppe om vi har ni. Med ni kort som i vårt eksempel er det litt større sjanse for å ta ess-konge og håpe damen faller, men det er ikke mye dårligere sjanse å legge ned en honnør og så ta finesse hvis det kommer på et lite kort fra nestemann i fargens andre runde. Dette er korrekt sannsynlighetsteori, men kun isolert sett. Så snart vi har noe kunnskap om fordelingen i andre farger kan det endre seg til at det er større sjanse for å ta finessen, og da gjennom han med flest ledige plasser.

La oss si motstanderen til høyre har vært innpå med et hopp til 2 grand som viste begge minor (typisk 5-5). Da har han vist ti (minst) kort i de fargene og har veldig få ledige plasser (kun tre) i majorfargene. I et slikt spill er det soleklart størst sjanse å spille hjerter ess og deretter ta finesse over han som har veldig mange flere ledige plasser. Selvsagt kan han med begge minorfargene likevel ha damen dobbel i hjerter, men om du spiller på finessen i slike tilfeller vil du i det lange løp lykkes mye oftere enn det blir feil.

Det er haugevis av eksempler på at slike valg blir lettere (og har større sjanse for å lykkes) pga. at man tar i betraktning antallet ledige plasser. Noen ganger er det meldingene som forteller oss noe viktig om fordelingen, andre ganger innhentes informasjon gjennom spillet, før det kritiske valget må tas.

Så til spillet jeg lovte dere. Det er ikke noe spektakulært spill, og det ville som oftest blitt glemt like fort som kortene var lagt tilbake i mappen. Men slik som det satt var det kostbart for de som ikke tenkte seg om noen få sekunder ekstra.

Vests åpning med 2 hjerter var en vanlig svake 2.

Mot standardkontrakten 4 spar kom hjerter konge i utspill fulgt av hjerter til østs ess. Han spilte trumf tilbake. 

Det ser ut som om resten står, men det kan jo være en rutertaper noen ganger hvis en av mostanderne har knekten fjerde. Dette dreide seg om parturnering, så forskjellen på de tilsynelatende elleve toppstikkene og å falle ned på kun ti stikk hvis det ender med en rutertaper ville bli stor. Hvem tror du har fire ruter (hvis noen har det)? Hva vet vi så langt?

Vest har vist seks hjerter og har dermed syv ledige plasser. Øst har kun tre hjerter og har dermed ti ledige plasser. Dermed er øst favoritt til å ha firekorts ruter, hvis noen har det, da.

Vi planlegger derfor (senere) å ta ess-dame i ruter for eventuelt å oppdage at øst har firekorts ruter, og så ta en markert finesse over hans knekt (opprinnelig knekt fjerde) og notere elleve stikk. Hvis det sitter slik har vest dog singel ruter og ville kanskje spilt ut ruter, men det forandrer det sannsynligheten - øst er favoritt til å ha ruterlengde. 

Spillet er forsåvidt enkelt, trumfen må tas ut med det samme. Vi kan ikke begynne å tukle med sidefargene før det, da kan kanskje en motspiller (typisk vest) trumfe en av våre vinnere. Idet trumfen tas ut viser det seg at vest startet med singelton trumf.

Hva vet vi nå?

Plutselig har bildet endret seg ganske mye. Vest har nå vist syv kort (seks hjerter og en spar), men øst har også vist syv kort (fire spar og tre hjerter). Dermed har de like mange ledige plasser i de øvrige fargene. Hvordan bør vi spille ruteren (etter å ha tatt fire runder trumf)?

Svar: ruteren skal fortsatt ikke spilles.

Spillet har blitt grand nå, vi har kun fire ruter og tre kløver på hver hånd. Det koster ingen ting å ta kløverstikkene først. I tredje runde kløver får du svar. Vest kaster hjerter! Dermed hadde han kun to kløver fra start.

Hva vet vi nå? 

Det har endret seg fra at øst var favoritt til eventuelt å ha fire ruter til at vi vet at det er vest som faktisk har det! Han har nemlig vist en spar, seks hjerter og kun to kløver, dvs. ni kort. Nå er det faktisk åpne kort, og vi tar ruter ess, spiller ruter til kongen og oppdager det vi allerede vet. Avslutningen blir den markerte finessen over vest (!).

Da spillet forekom ble det spilt 4 spar nesten over hele lokalet, kun noen få steder spilte Ø/V doblede hjerterkontrakter. Å vinne 4 spar med ti stikk ga bare omtrent 20 prosent score. Å ta de (opplagte?) elleve stikkene ga godt over 70 prosent. Det er en enorm forskjell i et dagligdags, tilsynelatende kjedelig spill. Mange startet ruterspillingen med esset fulgt av damen da de hadde glemt å telle sent i spillet (eller glemt å ta tre runder kløver), og dermed fortsatt trodde øst var den som eventuelt hadde fire ruter. Det var ikke få ganske bra spillere som låste seg i den første tanken, "vest har ikke ruterlengde" basert i teorien om ledige plasser, og surret bort overstikket fordi de stoppet å tenke.

Å bruke den informasjonen man har, og å innhente mer informasjon om det er mulig er en viktig del av gode spilleføringer. Det behøver ikke være komplisert eller spektakulært for å være poenggivende. Mange vil bli overrasket over hvor mange poeng det er å hente på å unngå feil i enkle spill. Det er viktig med system og konvensjoner, men kanskje fokuserer mange spillere litt for mye på det og avanserte motspillskonvensjoner osv., og glemmer (eller er ikke klar over) hvor mange poeng som blir skuslet bort i spill som egentlig ikke er kompliserte.     

Kun åtte av 37 kamper er spilt i Europamsterskapet. Selv om vårt lag hadde vært plassert mye dårligere enn 3.plassen de er på etter to dager ville vi vært optimistiske med mer enn 3/4 av turneringen igjen å spille. Men VP vi allerede har fått kan ingen ta fra oss. Så det ser ganske lyst ut.

Å nå hovedmålet - topp 6 og billett til Bermuda Bowl neste år - er vel fortsatt det viktigste, men det hadde vært skikkelig kult om Norge kunne kapret en internasjonal medalje igjen etter mange, magre år. Landslagssjef og spillere vil og bør ikke tenke så mye på slikt, de har en uttalt filosofi på å tenke ett spill av gangen, og det er absolutt riktig strategi for å oppnå best mulig sluttresultat. Men vi andre har lov å spekulere. Er topp-6 realistisk? Er medalje en mulighet? Kan kanskje Norge vinne hele greia, vi har jo gjort det før?

Det begynner å bli en god stund siden Norge hadde suksess internasjonalt, et faktum av de fleste forklart med at Helness-Helgemo emigrerte. Siste gang Norge var kvalifisert for Bermuda Bowl var i 2009, like etter storhetsperioden.

Heltene fra Pau, 2008.

Brogeland og Lindqvist som av mange regnes for ankerparet på årets norske lag var med da EM-gullet ble vunnet sammen med Jørgen Molberg, Geir Helgemo, Terje Aa og Børre Lund.

Årene etter EM og VM-gull (2007) måtte Norge etablere et nytt lag. Det kom ikke helt av seg selv, det tar tid selv for svært gode spillere å venne seg til det internasjonale nivået. Så Norge gikk fra å være et av verdens beste lag til et middels-lag. Men mye tyder på at dette er er i ferd med å endre seg. Derfor har jeg tro på at det kan gå veien i Budapest.

Brogeland-Lindqvist er allerede nevnt. De er etablert som et internasjonalt topp-par med mange sterke internasjonale resultater. Hoftaniska-Charlsen har etter hvert også fått solid internasjonal rutine. Og de har vist resultater. Det tredje paret, Simonsen-Berg er ferskere, men de har spilt sammen i mange år nå, også internasjonalt. I det siste har de latt seg matche på flere arenaer, bl.a. i de amerikanske Nationals. Med tre par som har det internasjonale nivået inne bør dette kunne gå bra. 

Selv om jeg er optimist er det grunn til å minne om hva som skjedde i forrige EM i Opatija. Norge startet omtrent som i årets turnering. Vi lå hele tiden høyt oppe, fra 2.-3 plass og sjelden lavere enn 6-plass. Så kom en dag hvor det meste gikk galt. Det var som om noe skjedde med fokus den dagen, "ett spill av gangen-filosofien" så ut til å ha forduftet. Den mareritt-dagen ødela alt, og selv med en bra avslutning mot sterke lag ble det bare 10.plass. To av parene som er med i år spilte i Opatja. Det tredje paret (Lie-Kvangraven) den gangen gjorde det bra, særlig i første del av mesterskapet. Så forutsetningene er ikke så ulike.

Jeg tror det norske laget har tatt noen steg til i form av rutine, og det gjør at vi greier det i Budapest. Personlig tips: EM-bronse!

 I dag startet finalen i EM par damer med tre norske par. Vicky Chediak-Ranja Sivertsvik på 11. plass, Lise Blågestad-Gunn Helness på 12. plass, og Åse Biribakken-Marianne Homme på 18. plass i kvalifiseringen. Det skal spilles alle mot alle i det 24 par store feltet i A-finalen.

Resultater: Finale A. Finale B.

Etter to sesjoner av finalen ligger Lise Blågestad-Gunn Helness på andreplass og Vicky Chediak-Ranja Sivertsvik på 5. Resultater etter andre sesjon: Finale A. Finale B.