Det er alltid best å vinne. Det greier vi ikke uten bra prestasjoner. Seier er mulig, men det er også godt mulig at noen andre vinner. Uansett spiller vi ett spill av gangen. Oppgaven vår er ikke å ville vinne, men å holde konsentrasjonen, kameratskapet og humøret oppe -  og å sove mye.

 

Kvangraven – Lie var en del av landslaget i EM, der de spilte bra, til tider svært bra. Det ville være rart om jeg ikke har størst forventninger til dem jeg har tatt ut til å representere Norge i EM allerede. Men de andre parene må spille bra for at vi skal vinne, samt at vi må ha litt flaks. Eksempel:  Da vi (Hoftaniska – Charlsen, Grøtheim – Tundal, Malinowski- Rasmussen) ble Nordiske mestre i 2011 hadde vi uflaks med svært flate spill mot Færøyene. Vi var overlegne, men fikk mye mindre poeng ut av det enn de konkurrerende lagene. Men vi hadde flaks med at finnene i siste match haiet inn poeng mot vår hovedkonkurrent om gullet..

Hvor viktig er dette mesterskapet for om parene vil kunne bli med til EM i 2016?

 

Det er over ett år til EM, så dette er ikke avgjørende. Men det er klart at hva som skjer i et internasjonalt mesterskap blir viktig.

Har du fått forberede laget godt?

Jeg tror disse spillerne er godt forberedt, og at  det er vanskelig å få forberedt dem så mye bedre i og med at de er amatører med vanlige jobber til vanlig, og på bakgrunn av at NBF har lite (nesten ingen) økonomiske ressurser for landslagssatsing. Fokuset på EM i Tromsø, omorganiseringen av landslagsbridgen i NBF, ny generalsekretær og sykdommen til den nye sportssjefen, Tarjei, har ikke skapt den ro rundt landslagssatsingen som ville vært perfekt.  


________________________________________________________________________

Nok en gang ønsker jeg lykke til og håper på suksess både for det åpne laget og damene. Jeg skal følge med så godt jag kan her hjemmefra. Er det noen av dere lesere som ser fine (eller dårlige) prestasjoner, er det flott om dere sender meg noen ord.