Foto: Lars Arthur Johansen



Foto: Erik Berg



Jeg blir like glad hver gang nordmenn gjør det bra i utlandet. Det betyr at vi har spillere som kan hevde seg internasjonalt og at det handler om å få lagt forholdene til rette. Denne gangen var det Kristiansand egen (?) Frank Svindahl og Tjøllings Tom Johansen som vant TGR Actions pairs i London. Turneringa samlet hele eliten i England, samt mange sterke par fra også andre nasjoner (Polen, Frankrike og Tyskland bl.a)

Det er kanskje ikke alle som kjenner Tom Johansen. Han var en av våre alle mest lovende juniorer på 80-tallet og spilte blant annet med Geir Helgemo. Så tok han en 25 årig pause fra toppbridge for å ta seg av familie og jobb, men er du kortspiller, så er du kortspiller. Jeg håper vi får se mer til Tom i årene som kommer.

RESULTATER. 

Det har vært noe trøbbel med å få opp resultatene, men arrangøren sa at det skulle være ok nå.

Åpen pulje ble vunnet av Per Willy Watz og Anita Skaldebø. Vi gratulerer og jeg er lovet bilde av vinnerne i A-pulja i morgen.

LENKE TIL HJEMMESIDE



Per Willy Watz - Anita Skaldebø, har sammen med Tom Danielsen fra Arendal

Jeg har skrevet om dette før og jeg plages av fenomenet. Tidlig i spillet gjør jeg meg opp en forestilling om hvordan det sitter og hvilken plan jeg skal velge som spillefører. I løpet av spillet vil gjerne forutsetninger endres og det som var en god plan innledningsvis, må justeres. Mitt problem er at tanken jeg hadde tidligere i spillet,  vil liksom ikke slippe. Hvis jeg bare hadde klart å nullstille meg og starte fra schratsj igjen, ville det ikke vært problem overhode. Det er som regel ikke verken bridgeferdigheter eller matematikken som svikter, det er konsentrasjonen og evnen til å stoppe opp de nøvendige sekundene. 

Her er spillet:

Jeg fikk kløver 9 ut til damen og skift til en liten spar fra Stig Drangsholt. Etter å ha spilt mot han i mange år, vet jeg at i slike posser har han esset og ikke damen, så jeg går opp på kongen og spiller mer spar til klukken sin dame. Jeg vet også at nå sitter ikke ruteren 6-1 hos motparten. Da hadde øst spilt den fargen og ikke spar. Det ser ut som øst har hjerterdamen, fordi spar ess og ED i kløver holder ikke til åpning. Med åtte poeng (to damer og ruter ess) ville vest sannsynligvis meldt første gang.

Inne på spardamen kommer det kløver 7 til stjeling hjemme. Jeg stjeler en spar og esset faller i øst. Nå kan jeg ikke stjele meg hjem i i kløver enda, så jeg spiller en ruter til tieren og esset i vest. Det kommer mer ruter til min dame. Øst følger to ganger. 

Nå ser jeg den vinnende planen. Spar til stjeling med hjerter ess. Så hjerter knekt som seiler rundt. Kløver til stjeling med hjerter åtte og jeg frir meg med ruter. K10 tar de to siste og jeg vinner kontrakten. Ser ikke det litt småpent ut da?

Jeg spiller sparen min, men vest har ikke mer. Øst har altså falsecardet fra E10 igjen, men det er ikke så farlig. Jeg stjeler med hjerter knekt, tar for hjerter ess og stjeler meg hjem med kløver til hjerter åtte. Vest kaster en ruter. Nå er stillingen:

Jeg frir meg i ruter og claimer i det jeg venter et anerkjennende blikk fra makker, Roald Mæsel.  Vi har den "avtalen" at under spillinga skal vi ikke si noe som kan oppfattes negativt til hverandre. Det er viktig å bygge makker, sånn at han får følelsen av å være flink,. Jeg ser imidlertid at han smiler til meg på en litt underlig måte, nesten som han sliter med å holde seg alvorlig. Det skjønner jeg godt når jeg tenker meg litt om.

 Tidlig i spillet hadde jeg plassert sparlengden og ruterlengden i vest. Derfor hadde øst hjerterlengden. Det var den tanken som aldri slapp. :-)

Hadde jeg tenkt meg bitte-litt om, hadde øst vist fire spar, dobbel ruter og fem kløver. Hvis han i tillegg skulle ha hjerterlangde, hadde han enten fordelingen 4-4-5-2 eller 4-3-2-5, henholdsvis femten og fjorten kort. Selvsagt MÅTTE han ha 4-2-2-5 og hjerterdamen dobbel. Det var bare å ta for K10 i hjerter og hente det tiende i ruter. Kun et overstikk i lag, men ikke rart at makker hadde vansker for å holde seg alvorlig.

Her er alle kortene

 Først var det Roald Mæsel som var dyktig som spillefører.

		Ruter ut til esset og mer ruter til kongen. Så hjerter til kongen, ess og mer hjerter. Roald ser nå at dette står med trumfen 3-2 fordi han få kastet en kløver på hjerteren og krysset. Tar han sparkappen og får enda en spar på seg, sliter han. Derfor EK i spar og belønningen kom i form av et overstikk. Han spilte seg fram til posisjonen under med to høye kløver og kløver til stjeling på hånda, etter først å ha kasta kløver 3 på hjerter.
		Nå spiller han ruter seks og syd er skviset i tre farger,der en av dem er trumf. Han kan ikke kaste kløveren sin fordi da står bordet, han kan ikke trumfe fordi da krysser Roald og hvis han beholder kløveren og kaster hjerter 10, får Roald stjålet kløveren med spar 9. Kun en overstikk, men fint likevel.

Så var det Åsmund Stokkeland som skulle stjålet sitt eget stikk.

		Ruter ut til kongen og hjerter til kapp (kongen hadde aktuelt vært bedre). Roald spilte kløveresset som jeg la svakhet på. Spar til mitt ess og ruter til stjeling med hjerter ni. Så spar konge til stjeling.  Åsmund Stokkeland la ned hjerterkongen til mitt ess og nå så han renonsen i øst. Kløver til bordet og så tok han for spar knekt og kastet en ruter. Det skulle han ikke gjort fordi nå får han en trumf for mye i sluttspillet. Han skulle stjålet sparknekten for å komme ned på samme lengde som meg i vest. Så skulle han spilt inn bordet og peisa på med stående kort derfra. I nord sitter han med Kn7 over min 82 og bare venter!!

De fleste var så vidt i utgang i spillet under. Det var ikke Sverre Johnsen og Åsmund Stokkeland. Tretten stikk var mulig å vinner på flere måter, blant annet ved å stjele tre kløver i bordet.