Jeg har fått ny mentor i bridge, en hyggelig men tidligere tannløs atletisk ung mann fra Larvik. Det er for stengt å påstå at han har sluttet å telle honnørpoeng, men det er ingen overdrivelse å si at hans fascinasjon for tiere og niere er større enn hos oss andre. For å si det mildt. Han drømmer om Palmstrømske honnører nesten hver natt.



Et viktig kort i spillet under.


Hittil har jeg ledd litt når han har snudd ryggen til, men jeg oppdager etter hvert at han har et poeng. Når vi teller 4-3-2-1 for hhv. ess, konge, dame og knekt, så tar vi ikke høyde for at løse honnører er mindre verdt enn honnører som henger sammen, og når honnørkombinasjoner er forsterket med tiere og niere har de ofte langt større stikkpotensiale.

Hvis du teller honnørpoeng uten å ta hensyn til det jeg sier over, er disse fargekombinasjonen likestilte i din verden. I eksemplene skal du tenke deg at du har de minste manglende kortene på hånda (4-5-6 f.eks)

EKn10 vs EKn2

ED10 vs ED2

KKn109 vs KKn32

K109 vs K32

DKn10 vs DKn2

Jeg kunne ramset opp en mengde andre lignende kombinasjoner, men jeg regner med at du tar poenget. Kombinasjonene til venstre er verdt minst ett stikk mer, noen ganger to og andre ganger tre stikk mer med den rette honnøren i kapp. Se for deg f.eks KKn109 i forhold til KKn32. I den første har du tre stikk med damen i kapp hver gang du har tre tasser på hånda. Til høyre har du bare ett, to hvis fargen sitter 3-3. Flere av kombinasjonene til venstre kan spilles fra hånda og likevel gi stikk.


Jeg bakspilte noen runder under  NM par og da kom dette spillet:



ØV spiller mini-NT (8-12) i disse soneforholdene, så derfor kunne ikke Jan Tore Berg åpne med 1NT. Gjenmelding av 1NT, vil vise 13-16. Han hadde seksten honnørpoeng, men tre tiere og en 98-kombinasjon. Riktignok ingen femkort, men likevel oppvurderte han til 17-19 med 2NT. Det var kun to av 16 bord som var i 3NT

Tolle Stabell spilte ut spar 9, svenske utspill. Dette er typisk fra knekten tredje. Den gikk via damen til esset. Så ruter til tier og konge. Leif Erik Stabell skifta til hjerter 2, svenske som viser fire stykker,  som gikk rundt til syd sin knekt. Spillefører var markert med kongen tredje i hjerter, så Tolle fridde seg i ruter som bordet vant med damen. Nå gikk faktisk toget for NS.

Kløver knekt ga fire stikk i fargen. De tok spillefører og gikk inn i bordet og hentet to ruterstikk. Før den siste ruteren er stillingen:


På hånda forsvinner hjerter konge og syd er skviset.

Mentoren min kikke bort på meg da spillet var ferdig og jeg kunne se stoltheten bre seg i ansiktet. "Hva er det jeg har sagt om tiere?"

Spar 10 hindra først syd å spille fargen da han var inne på hjerter knekt. Det ville drept alle skviser. I sluttposisjonen var spar 10 en trussel:

Hjerter 10 hindra motparten å ta fire stikk i fargen. Hadde nord hatt tieren, kunne han skifta den i stikk tre og beita 3NT.

Ruter 10 tetta ruteren. Sammen med 98 på hånda tålte spillefører honnør fjerde i syd.

Kløver 10 tetta fargen og ga fire kløverstikk uten å slippe inn motparten. To uten tieren.


Jeg må krype til korset.

Ernst&Young prisen for beste norske spill i sesongen 2013/14 gikk til Boye Brogeland, og Knut Erik Ljung vant journalistprisen. På en god annenplass fulgte Geir Brekka. Der hadde Harald Gjellestad skrevet om spillet. Juniorprisen gikk i år som i fjor til Christian Bakke, og journalisten var også den samme - Jon Sveindal.

Vi gratulerer!