Det er noen år siden Norge dominerte juniorbridgen, men etter magre tider er vi tilbake der vi hører hjemme. Det så en stund mørkt ut for oss i semifinalen mot Polen, men 41-7 i den tredje sesjonen førte oss opp helt ved siden av. Så vant vi den siste med 11 IMP og da er Norge klar for finale i dag. Der står Nederland på programmet.

Jeg er på helgeferie, men kommer tilbake med mange spill etter hvert. 

De som så den BBO-sendte kvartfinalen mellom ABAX og Stabell i formiddag, har kanskje nå utpå ettermiddagen kommet seg etter latterkulene. Det var ikke Stabell det var grunn til å le av, fordi det laget spilte veldig bra. Det andre laget, som undertegnede var en del av, spilte ikke så bra. Mildt sagt, noe sluttsifrene 122 - 25 forteller.

Etter nå ha blitt rævkjørt i 15 spill, var det klart for det siste. Jeg hørte PC til BBO-operatøren riste av latter da meldingsforløpet var over. Det så ut som jeg og Ole Kopstad hadde en misforståelse, men det hadde vi ikke. Historien er slik og det er med skam jeg forteller. Hadde bloggen min vært en anelse mer serøis enn den er, hadde spillet blitt rammet av både sensurmyndighetene og korrekruttleserstaben.




Vi spiller med skjermer og jeg satt på samme side som Peter Marstrander. Jeg alerterte 3kl, men Peter passet med en gang uten å spørre. 3kl viser 5-5 i rødt, men jeg trodde det var sperrebetont i disse soneforholdene. Det er det ikke, har jeg (tydelig) blitt fortalt av makker at det ikke er. Styrken er ubegrenset:

Etter omtrent 10 sekunder spør Peter hva 3kl er og jeg forklarer som sant at det viser 5-5 i rødt og en svak hånd. Jeg skal ikke overtolke mine evner til å lese motpartens ansiktsuttrykk, men jeg mener han blunket litt kjappere enn han gjorde i sekundene før. Det stemmer nok ikke.

Dessverre fikk jeg denne ideen for meg. "Syd har straffepasset med kløver og en sterk hånd. Siden makker er kort i kløver, har også åpneren kløver. Han vil ikke kunne skjønne at makker har kløver når jeg omgjør makkers Michaels til spill. Hvis dette ressonementet stemmer, står det slem i kløver NS, men de klarer ikke avsløre meg når jeg passer"

Som tenkt, så gjort. Jeg passet 3kl og Rune Andersen i nord passet (som "planlagt") Noe av konklusjonen var rett. Det sto slem i spillet, men det var vår vei i hjerter. Mange bord hadde 980 øst-vest, men stakkars Ole Kopstad gikk fem beiter i 3kl.

Om det er noen trøst, Ole, så angrer jeg som en hund. Hadde jeg spilt med en makker med dårlig hjerte, kunne jeg blitt anmeldt for drapsforsøk.  Unnskyld i all offentlighet, min gode venn!!

 Det har vore fin underhaldning å fylgje med på Ungdoms-VM, med gjennomgåande god innsats av dei norske laga. U20-laget måtte diverre gje tapt for Söta bror i semifinalen, men eldstelaget kjempa seg fram til finale ved å slå Kina i kvartfinalen og Polen i semifinalen. I båe kampane såg det eigentleg stygt ut i dei to fyrste sesjonane, ein heil del feil som utvilsamt burde vore unngått, men i slike situasjonar må ein sjølvsagt alltid hugse at lange kampar inneheld mange spel ein kan bruke til å revansjere feila. Båe kampane snudde i tridje sesjon, og i den fjerde og siste sesjonen heldt Noreg stilen og susa inn.

Eit spel frå kampen mot Kina, inneheldt eit instruktivt poeng som diverre vart oversett av mange, mellom desse heldigvis kinesaren.  

            ªAQ6432
                        ©6
                        ¨Q952
                        §82

ª-                       ª985            
©K92                         ©AQ1074
¨KJ83                       ¨A10
§KQJ1076                §A43

            ªKJ107
                        ©J853
                        ¨764
                        §95

Spelet er allereie omtala hjå Snorre Aalberg med skryt av  nordmannen Kristian Ellingsen, men det er viktig også å kritisere kinesaren. Ellingsen sat i vest og opna 1 kløver. Nord gjekk inn med 2 spar, Harald Eide melde 3 hjarter, og sjølv i ugunstig sone klaska sør til med 4 spar. Ellingsen melde no 5 grand, ei god melding, for å få makker til å velja ein slem. Han hadde jo hjarterstøtte, men såg at 6 hjarter kunne vera sårbart med skeiv trumfsits. No kom nordmennene i den fine kontrakten 6 kløver, der det var 13 stikk ved å stela god hjarteren for eitt ruteravkast og trumfe ein ruter. 7 kløver er sjølvsagt heilt kanon, men i slike spel der motparten blandar seg inn, må ein til regel vera nøgd med å nå ein god lilleslem. Ikkje minst når kinesaren på det andre bordet gjekk beit i sin lilleslem! Han kom i 6 hjarter, fort gjort, og einskilde kommentatorar var snøgge med å skrive at denne med spar ut går beit i "praktisk bridge". Det er naturlegvis berre tull. Etter spar ut til steling er "praktisk bridge" i lagkamp å segle hjarter ni! Ein treng ikkje vera nokon rakettforskar for å sjå at dette spelet kan gå til skogen om trumfen sit 4-1 på ei av sidene. Det er altså livsfarleg å gjera som kinesaren gjorde, spela to store trumf. Når sør får for hjarter knekt i andre stikk har han inkje mottrekk: Ny spar stel ein med kongen, dreg seg inn på handa på ruter ess, tek ut trumfen og krev resten. 

Denne slemmen kom som den siste spelet i andre sesjon mot Kina, og la eit grunnlag for den heidundrande bridgen nordmennene presterte i tridje sesjon, som altså førde dei til semifinale. I tridje sesjon mot Polen kom fylgjande vesle venleik signert Kristoffer Hegge, på eit tidspunkt der polakkane leia 68-38. Etter dette spelet verka det som dei miste grepet.

ªQ53
©AJ6
¨Q832
§K43

ª86               ªKJ92            
©1084            ©Q972
¨J1054          ¨A7
§QJ98          §1052

ªA1074
           ©K53
            ¨K96
            §A76

Meldingsforlaupet var det same på båe bord, 1 grand i sør og 3 grand i nord, pass rundt. På båe bord spela vest kløver dame ut til dukk, ny kløver til esset i sør, før ein spar gjekk til dama og kongen. Ny kløver gjekk så til kongen, og der vart vegane skilde. No må eg vel seia at polakken Tuczynskijs føring vekkjer sympati, spar til tiaren og ruter opp mot dama. Førebels veit ein berre at vest har lengda i kløver, så slik sett kunne han fort ha hatt ruter ess dobbel. No vann Harald Eide i aust med esset og spela spar knekt attende til esset, og Tuczynskij vona ruteren sat 3-3 då han spela ruter og meir ruter. Men Ellingsen hadde no beita i minor, som vel å merkje skviste Eide i major slik at det berre vart éi beit, ei fattig trøyst for polakken, som nok såg at han kunne vunne kontrakten. Inne i bordet på kløver konge spela Kristoffer Hegge meir aktuelt, då han drog ruter til kongen og deretter dukka ut ruter ess. Aust kom inn og spela spar attende til tiaren, og no hadde nordmannen plutseleg full kontroll her: Ruter til dama stadfeste det han allereie visste om rutersitsen, deretter ein spar til esset, og då fargen ikkje sat var det berre å ta hjarter konge og spela aust inn i spar. Som venta hadde han ikkje anna enn hjarter att å spela, opp i ess, knekt for 400 blanke. 

No kan eg diverre ikkje skrive meir, då finalen har byrja og vi alle sjølvsagt må fylgje med på Noreg der. Når Israel i år ikkje deltek, må vi seia at Polen frå start var favorittar til å vinne VM i Juniorklassa. Når våre dyktige juniorar greidde å slå ut polakkane, bør det vera gode sjansar for òg å overvinne Nederland – og ta gullet med heim til Noreg.  

Denne skissen fikk jeg av Sigmund Bakke og det er "flyten" i åpent NM par. Da jeg for noen år siden arrangerte Norway Open i singel i SIB i Kristiansand, fikk jeg tilbakemeldinger om at ingen forsto regler for opprykk og nedrykk mellom puljer. Når jeg ser dette opplegget, sover jeg godt.

Semifinalene i Åpent NM lag ble vunnet av lag KingKong (Ringseth) og Stabell. KingKong vant sin kamp etter bare 16 spill da motstanderne lå over femti IMP bak og valgte å trekke seg fra den siste runden. Den andre kampen mellom Stabell (Stabell-Stabell-Marstrander-Andersen) og Komleposs (Eide-Eide-Herland-Våge) var svært jevn og spennende. Kampen endte med 55-42 til Stabell.

Dette spille ble helt avgjørende.

		Marstrander - Andersen spiller et litt anneledes naturlig system, spesielt med  minoråpningene. 1ru viser enten en ubalansert hånd eller 18-19 NT. Etter 1ru er det nesten bare kunstige meldinger. 2NT viser begge major, men styrken er jeg ikke sikker på. Peter Marstrander tok opp over 4hj og sjekket at makker hadde ruterkontroll. Jeg vet ikke om han visste at makker hadde ruteresset eller om det kunne vært kongen. Da hadde de manglet to esser. Peter håpet at spar konge tettet fargen, men han var anhengig av damen dobbel i kapp. Ingen god slem i teorien, men gode slemmer er de som står. 12 inn i stedet for 13 ut. Det var mer enn nok til å svinge kampen.

Hvis du sitter i andre hånd og melder inn på 2-trinnet over motpartens åpning, er de fleste enige om at det nornalt viser en åpningshånd. Når begge motstanderne har meldt og makker har passet i andre hånd, synes jeg ikke det trengs å stille de samme krav for å gå inn. Det kan være helt avgjørende å få vist en farge slik at makkerparet kan finne beste utspill mot motpartens kontrakt.



Det er viktig at makkerpar har diskutert denne posisjonen. Jeg er helt enig med John Våge sin 2hj. Når begge motspillerne har meldt, er det lite sannsynlig at vi har egen utgang og da bør det kunne være ok å vise ED109xx. Iikke minst hvis vest kommer til å gjenmelde NT og makker får utspillet. John Helge Herland tok imidlertid litt av og måtte blø for det. Var det ikke litt  mange honnørpoeng i omløp i spillet, John Helge Herland, når du kikka ned på tolv stykker av dem? Eller kanskje ØV drev med fanteri? :-)

Meldingene gikk akkurat likedan påd et andre bordet, men der tok syd ut i 4hj. Det kosta "bare" 500.

Mot 3NT dobla spilte brødrene Stabell perfekt i mot. Ruter ess ut og makker la toeren. Skift til spar og ruter knekt som spillefører la liten på. Ruter til esset, spar konge og kløver til esset. Der venta enda to ruterstikk og 800 i beit.



                                                                     John Helge Herland