Monaco ledet 41-7 etter de seksten første spillene og mange trodde vel at dette ville bli spill mot et mål. Så kom Boye og Espen inn. Sammen med det unge israelske stjerneparet Fisher - Schwartz kjørte de over hhv Helgemo - Helness og Fantoni - Nunes. Schwartz vant de seksten spillene med ikke mindre enn 61-15.




SESJON 2

 Det startet litt heldig for Schwartz da de ikke meldte  5kl over Tor og Geir sin utgang. Det var en hjerterstjeling som beita 4sp og 5kl gikk 500 på det andre bordet. 12 IMP. 




Så vurderer Espen bedre enn Tor Helness. Espen skjønner at makker er på jakt etter 1hj, men han melder 2hj i stedet for å doble opp som Tor gjør. 



Geir spilte ut spardame som vant stikket og skifta til hjerter konge. Den stakk Fisher og spilte mer spar. Nå kunne ikke vest komme inn for å ta vekk bordets trumf, så det endte med syv stikk når mptparten "bare" fikk to i spar, to i hjerter og EK i ruter. 

Espen og Boye melder slik og tar lett mange stikk i 3NT. Nye 12 IMP



Boye melder aktuelt og tøft i spill 22. Han vil ikke la motparten spille 5ru og når Fantoni henger en bjelle på 5hj, ender det med +1050. En underlig vurdering av nord. Hadde han passet, er det sjanse for at syd hadde funnet stampen i 6ru og gått sine to beit.



Her kommer et enda 14 IMP til Boye og Espen.



Boye spiller ut kløver ess og Espen legger svakhet med åtteren. Så ruter ess som Espen legger kongen under. De henter et ruterstikk til og beiter 5sp.



Geir Helgemo aner fred og ingen fare når han starter med hjerter knekt. Noen sekunder seinere står det elleve stikk og 850 på Nord-Syd sin side.

Kampen er snudd og Schwatrz leder med 12 IMP etter halvspilt.

 og der heter lagturneringa "Chairmans Cup".

Jeg vet ikke hva svenskene gjør så mye mer rett enn vi, men arrangøren klarte å samle 162 lag til start. Det er nesten firegangen i forhold til vår lagturnering (foreløpig) I Fredrikstad.

Etter innledende kvalifisering, skal de 32 beste lagene ut i sluttspill. Alle best i innledningen var lag "Cooper" med Svein Gunnar Karlberg og fire svensker. Det var en del andre norske lag på startstreken, men kun et lag til "Fists og fury" klarte kutten. I dag begynner sluttspillet.

RESULTATER KVALLIK

 Tredje sesjon

Den første store svingen var denne interessante 4sp-kontrakten. Espen og Boye stoppa i 3sp i det andre rommet.


Schwartz spilte ut hjerter konge som Zimmermann lot vinne stikket. Jeg skjønner ikke helt logikken i fortsettelsen, men vest tok i alle fall for spar esset og skifta til kløver konge ! Nå ble det ti enkle stikk.

Analyser er ikke min sterke side, men det ser for meg rimelig opplagt ut å fortsette i hjerter. Aktuelt stjeler makker og skifter til kløver. Nå er det ikke mulig å vinne kontrakten lenger fordi øst får enda en hjerterstjeling med spardamen når makker kommer inn på sparess. Kløverkongen kan heller ikke forsvinne. Schwartz var opplagt redd for at ruteren skulle gi avkast, men han kommer da inn på sparesset og kan skifte kløver hvis det skulle haste? Har spillefører KD10xx i spar, ser det tunt ut å beite.

I spill 38 ble vel Boye vel ivrig når han meldte seg på over 1NT i øst? I alle fall hvis han ikke kan melde kløver naturlig. Det kosta 500 i 3kl, uten at motparten kunne vinne utgang.




Så vinner Schwartz tilbake en utgangsving når han kapper hjerteren mens Nunes topper. 12 IMP.




I lagkamper handler det mye om å vinne de harde utgangene. Over var et eksempel og her kommer et til.



Nunes starter med kløver og da har Boye ti stikk. (4 + 3 + 1 + 2 = 10). Med noe annet enn kløver ut, sliter Boye med å få mer enn 4 + 3 + 1 + 1 = 9 før ØV henter sine fire stikk. Jeg liker Espen's 3 sp veldig godt. Ingen kan henge han for å passe 2sp som Moulton gjorde i det andre rommet, men Espen har flotte kort i sparkontrakt hvis makker har litt mer enn minimum. Denne gangen gikk ikke kløverkappen og spardamen satt heller ikke dobbel i kapp. Likevel føyk 4sp hjem.

Jeg skjønner ikke hvorfor Fantoni - Nunes spiller to-åpningenene som de gjør. Det henger nok sammen med at åpninger på 1-trinnet kan være veldig sterke, men når 2sp kan være alt fra en vanlilg svake to til en åpningshånd, blir det mye beit. 2sp viser så vidt jeg vet 10-13 og minst femkort. Da må nesten vest invitere på en eller annen måte og paren kommer i dårlige utganger. I dette spillet satt EK i kløver rett, hjerteren 3-3 og sparen 3-3. Likevel er det ikke mulig å vinne mer enn ni stikk. Da er det noe galt. Graves - Schwatrz åpner med en god svake to spar og det går pass rundt. 6 IMP i gevinst.

og nå har jeg tenkt å ta bladet fra munnen. Jeg synes jeg hittil har vært snill med både herrer, damer, spillere og ledere, til tross for resultatmessig var mesterskapet en skuffelse for laget i åpent og for damene. Dette er kaptein Christian Vennerød overhode ikke enig med meg i, men det kommer jeg tilbake til. 

Tormod Røren var klar i sin målsetning før EM. Han har sagt at det er på tide at et norsk damelag kommer til Venice Cup og denne gangen hadde han virkelig trua! Laget var langt unna å lykkes, men det er helt greit å ikke nå de målene en setter seg. Ann Karin Fuglestad sa det helt tydelig da jeg intervjuet henne etter mesterskapet. "De andre var rett og slett bedre enn oss denne gangen". Seniorlaget hadde også et tydelig mål. 6.plass i EM og kvalifisert til VM i India neste år. Alle vet hvordan det gikk og jeg gratulerer enda en gang.



EM i friidrett er akkurat over. Den norske innsatsen har vært begredelig, med ett unntak, Henrik Ingebrigtsen. I tillegg til 1500-medalisten er det to andre navn jeg husker. Lukas Udelhofen og Ida Markussen. Disse to eksemplene er i hver sin ende av skalaen når det gjelder å sette ord på forventninger til seg selv. Henrik Ingebrigtsen heiser flagget til topps og er klinkende klar på at gull er det eneste han går for. Alt annet vil være en skuffelse. Udelhofen/Markussen har ikke noe resultatmål for sin konkurranse. De skal prestere så godt de kan og det er mange andre faktorer enn resultatenes tale som er viktig, sier de begge to.

Når det gjelder forberedelser er de også så ulike som det er mulig. 7-kjemperen overnatter i telt og spiser det treneren finner i skogen til henne. Det være seg kreklingsuppe eller tranebærgele. Ingebrigtsen har helt sikkert en detaljert kostholdsplan der ingenting overlates til tilfeldigheter. Når Lukas Udelhofen blir spurt om de mislyktes når Markussen ble nr. 18, blir han forbannet og sier at "Vi har ikke mislyktes, fordi vi hadde ikke noe mål. Vi kommer helt sikkert til å gå på trynet mange flere ganger". 



Dere skjønner sikkert parallellen, selv om det er mange faktorer som skiller norsk bridge og norsk friidrett. I siste BIN skreiv jeg at det var et mål for norske lag å komme til VM ved å bli blant de seks beste i EM. Christian Vennerød sier at dette stemmer ikke, fordi laget i åpen klasse hadde ikke noe resultamål. "Jeg har faktisk vært bevisst på å understreke det motsatte", sier han. "Vi hadde ikke noe tallfestet målsetning for laget."

Det er selvsagt opp til en hver leder å definere sin strategi, men jeg mener at norske landslag i bridge bør og skal delta i VM med jevne mellomrom. Klarer vi ikke det gjentatte ganger, må det taes grep. Vi skal både mene dette og vi skal tørre å si det.
Vennerød slipper kanskje unna at styret i NBF evaluerer han  på prestasjon når han selv ikke har definert et mål, men i  min idrettsverden holder det ikke. Samhold, samhandling, god stemning og fokus på arbeidsoppgaver er vel og bra, men det blir akkurat som med Udelhofen og Markussen. I det lange løp er det resultatene som snakker.

Så skal jeg forsvare Vennerød. Jeg kjenner ikke rammebetingelsene hans godt, men norske bridgespillere konkurrerer med de som har bridge som jobb, ikke hobby. Derfor er det en eneste måte å komme tilbake til toppen på. Det er å spille lange, harde internasjonale bridgeturneringer. Mot de aller beste. I dag er det kun Boye og Espen som gjør dette, Hoftaniska - Charlsen i en viss grad. 

Jeg synes Vennerød må forlange å få en sum penger i støtte til å trene spillerne sine. Legg ned papirutgaven av Norsk Bridge og spar 750.000 kroner pr år. 500.000 av disse kronene bør de to neste årene reserveres spillerne i landslagstroppen og internasjonal matching fram mot neste EM. Hvert par får en sum i reise og spillestøtte, men må forplikte seg til å delta så og så mye. Vennerød peker på turneringene som må spilles og parene leverer et regnskap for å vise at pengene er brukt. Jeg har for eksempel ingen problemer med å forstå at for en familiefar som Nils Kvangraven med jobb og forpliktelser, er det nesten umulig å få råd til å spille de turneringene han burde for å ta det lille skrittet opp han mangler. Med 100.000 i støtte over et par år, hjelper det i alle fall  noe. Spiller de bra, er det pengepremier i belønning. Terje Lie bor i Thailand, også uten millioninntekter (tror jeg i alle fall). Gi han støtte og vis at forbundet virkelig mener at Norge skal ha et landslag i verdenstoppen.

Så må det inn et coacheteam med meningers mot. Geir Olav Tislevold er i min verden en selvskreven leder, men gi han gjerne rådgivere og noen å sparre med. Norge presterte bra i innledende da vi møtte ujevn motstand, men ble delvis avkledd når vi møtte sterke lag i kamper på rad. Her er det selvsagt lys i tunellen, blant annet  kampene mot Israel og Monaco. Det viser at det ikke mye som mangler på nivået, jevnheten er den største utfordringen. Som sagt har jeg fasiten her: "Spill tøffe turneringer mot de beste!"

GEO må våge å ta tak i slemstatistikken til det norske parene,  Kvangraven - Lie noe, men spesielt Hoftaniska - Charlsen. De siste hadde misforståelser over en lav sko og selv om de gjetta rett enkelte ganger, var det i mine øyne mer bingo enn bridge til tider. Gambling og gjetting med dårlige odds er noe som hører hjemme i Casino, ikke ved bridgebordet. Hoffa og Thomas har meldt i BIN de siste månedene, og selv om paret sier at de ikke var maks forberedt og heller ikke uthvilte da de meldte, viser det seg gang på gang at det hjemmesnekra systemet deres har store huller. Det er ikke bare å tro at en kan finne på nye konvensjoner som skal slå etablerte "sannheter" når det gjelder meldesystemer. Det er fint å vite om kortfarger, men paret brenner seg flere ganger på at de vet ikke nok om verken honnørstyrke eller antall trumf de har tilsammen. Her har du etter min mening en jobb å gjøre, GEO!

Her er mitt råd, Vennerød.

Gi deg selv to år og sett krav til at NBF gir deg og spillerne rammebetingelser det kan leves med. Spillere som ønsker  å være i landslagstroppen må forplikte seg til å spille minst to-tre tøffe internasjonale turenringer i året, forutsatt at de får økonomisk støtte. Til neste EM sier du at  "Denne gangen skal vi bli blant de seks beste. Klarer ikke Norge det, stiller jeg plassen min til disposisjon slik at andre som tror de kan gjøre det bedre slipper til." 

Fjerde sesjon

Det er selvsagt masse, masse god bridge når en bakspiller på dette nivået, men jeg er ikke imponert over slemstatistikken til noen par. Jeg er 99% sikker på at de fleste er for optimistiske i sin tankegang og de "finner" hender hos makker der slem er nedlegg.  Min påstand er at i slike tvilstilfeller er det minst to hender hvor slemmen IKKE er god for hver hånd der en ønsker å være ute.

Jeg hadde hatt lyst til å regne på hvordan utslaget hadde vært om et par hadde blitt nektet å melde lilleslem der de var i tvil (måtte stoppe i utgang) og nektet å melde storeslem der de ikke var sikker (måtte stoppet i lilleslem). Hvordan det regnestykket hadde sett ut, er jeg jammen ikke sikker på fordi selv på toppnivå er det maks en av tre meldte slemmer som vinnes.



2kl : Utgangskrav
5kl : Blackwood, men kløveresset teller ikke.

Dette spillet gikk akkurat likt på Tor og Geir sitt bord. Det som er feil, er at nord ikke vet at makker har bare to trumf. Gi han en en hvilken som helst hånd med spar esset tredje og EK i kløver, så vil du være ute. Poenget er at makker da har en trekort og en dobbelton i rødt. (3-3-2-5 eller 3-2-3-5). Da kan du kaste to kort i fargen der dere har 4-3 tilpass og stjele der det er 4-2 tilpass. Har makker EJx i spar, vil dette gå bra med alle normalsitser. Ofte har hånda som har krevd til utgang også ei dame som kan brukes.

Aktuelt mangla det en spar og da hadde makker plutselig 3-3 i rødt og kontrakten er elendig. Den står på en dobbelkapp i rødt og det er ikke unormalt å ta den hvor en tåler 4-2 sits. Ruter 7 dobbel i øst er det som gjør at det er bedre å spille på ruteren enn hjerteren.

Uavgjort spill. Hjem å jobb med systemet!


Det enkle er ofte det beste

Her ønsket Boye å skape et spill, men det ble bare enmannsbridge ut av det. "Alle" hvite mennesker hopper inn med 4sp, men Boye la seg i busken. Spillet var tapt uansett siden Nunes fikk hjem 4sp på det andre bordet etter at Ron Schwartz selvsagt ikke fant singel spar knekt i utspill. 5hj var også en beit, men Boye klarte ikke å sitte over den. 300 i beit fordi det var lettere for Tor å finne spar i utspill.




Enda en slem, men denne gangen var det vanskeligere å vite hva som var rett siden ØV har brukt opp mye plass. Kontrakten er også spillbar og står på kløveren 2-2 . Boye og Espen gjør en riktigere vurdering enn Nunes - Fantoni og lar NS gå beit i 6 kløver. 6sp kosta 500 og 11 IMP. Jevne kamper vinnes nesten alltid av det paret/laget som gjør rett på disse store spillene.







Spikeren i kista kom i dette spillet. Espen og Boye får spilt ruter før hjerteren er satt opp, mens Fantoni svikter.



Fantoni spiller ut kløverti som går til spilleførers ess. Makker legger sekseren, uten at jeg vet hva det betyr. Spar til bordet og hjerter til Fantoni sitt ess. Han spiller mer hjerter og kontrakten står siden ruteren nå forsvinner på den trettende hjerteren. Espen vrir ruter konge i omtrent samme posisjon (han lasjerte hjerterdamen første gang) , men det tror jeg  han "visste" var rett på måten Boye la sparen sin på.