De fleste av spillene som kommer under har vært skrevet om før. Jeg har telt litt på hvor mye de kostet og hvor lite som egentlig skulle vært gjort annerledes før Norge var helt i næheten av 6.plassen. Alle spillere gjør feil, så det er sikkert noen som reagerer på at jeg plukker ut noen få av de største eggene. Såpass må eliten tåle, mener jeg.

OPPSUMMERING 3

 "Hei Boye. Er du midt i bæsjebyttinga på den lille eller har du noen minutter til meg?"

Boye har et utrolig engasjement for bridge og han er mer enn noen annen opptatt av spillets finesser. Resultatet i ett og ett spill bryr han seg ofte ikke så mye om, men hvis det var en god prestasjon av makker eller han selv, blir han glad. Like glad som han blir lei seg når det spilles under pari. Derfor elsker han å snakke om spill, så jeg fikk grønt lys for å peise på.

"Neida, jeg har akkurat hatt mitt skift som bleieskiftsarbeider. Jeg så du sendte en mail til meg om jeg kunne finne et interessant spill, så det skal du få om litt. Det er i kjent stil et spill der jeg ikke synes jeg gjorde det spesielt bra og jeg overså et fint spillepoeng. En dobbelssidig skvis forekommer ikke så ofte, men denne burde jeg sett"




Før jeg får spillet spør jeg om han har noen tanker fra EM å dele med oss. Som de andre jeg har snakka med, er det positivitet over hele linja. Ledelsen gjorde jobben sin, spillerne samarbeidet bra, forholdene omkring var ok og stemningen var fin hele tiden. "Vi hadde en katastrofedag og selvsagt hang vi med nebbet den kvelden. Det holder ikke med 7 VP når 60 er maks og 30 middels på en dag."

Jeg spør om han ser noen nærliggende årsak til kollapsen, men Boye mener det er ganske tilfeldig av kampene med store tap kom etter hverandre. "Du har skrevet om at vi nok hadde glid i starten av turneringa og vi var heldige i mange store spill. I det lange løp jevner dette seg ut og vi fikk totalt sett betalt omtent som forventet, spør du meg. Mot slutten sto ikke de slemmene som sto i innledende, selv om minst et par av dem i utgangspunktet var langt bedre kontrakter. 

Boye sier at han synes det er verre å spille mot Øst-Europeere enn andre. "Vi kjenner ikke stilen deres, de har litt andre systemer og kastene er heller ikke sånn som vi er vant med. Verken Bugaria, Romania eller Russland er særlig bedre enn oss over tid, mener jeg. Likevel sleit vi mot alle disse tre lagene. Kanskje ikke helt tilfeldig?

"Jeg vil spesielt trekke fram Nils og Terje sin innsats i innledende. De gjorde nesten ikke feil  de første dagene og spilte som de ikke skulle ha gjort annet enn å slå de beste europeerne. En strålende debut. Mot slutten gikk det ikke like lett, men totalt en sterk turnering fra dem. Vil du ha spillet mitt, eller?"

		"Jeg skulle øve meg i 3NT etter at øst hadde åpnet  med 2hj som viste begge major og 6-10 hp.  Det kom er litt kryptisk hjerter tre ut og jeg fikk aldri helt tak i hvor mange hjerter vest hadde. Vest fortalt at han pleide å ha fem hjerter når han åpnet med Ekrens i sonen, men han kunne ikke garantere at makker hadde den samme oppfatningen. Øst stakk med esset og spilte tieren opp igjen. Vest fulgte med sekseren, som jeg tolket som tre stykker. Da sitter fargen 5-3. Ruter til tieren ble stukket av esset og jeg pustet lettet ut. Mer hjerter til kongen og ruter til kapp. Huff da!! Nå visste jeg at sparkappen ikke gikk fordi øst hadde allerede vist to esser. Jeg godspilte ruteren og vest hadde overraskende en hjerter å spille til makker. Spar stakk jeg med esset, men nå kunne jeg ikke godspille sparstikket mitt fordi det ville bli motpartens femte. Derfor ble jeg avhengig av kløverkappen og to beit. Ser du hva jeg gjorde feil, Snurr?
______________________________________________________
		Det var ingen hast å stikke den tredje hjerteren, men jeg var så sikker på at fargen satt 5-3 at jeg tenkte ikke nok. Satt alt greit kunne det koste et overstikk å gi øst for hjerter 9, men det kan vi ikke ta høyde for i lag. Se bare hva som skjer hvis jeg lasjer den tredje hjerteren og stikker den fjerde. Nå spiller jeg bare spardamen fra hånda og lar vest vinne med kongen. Han spiller sikkert mer spar, uten av det betyr noe. Posisjonen etter fire ganger hjerter, ruteresset og to ganger spar er som vil venstre. Nå spiller jeg ruter til knekten og tar for ruter kongen. Øst kan kaste en spar, men så må han gi slipp på en kløver. Så kløver til esset og spar knekt. Nå må også vest kaste en kløver for å holde ruterdamen. Jeg kaster ruteren i bordet og konge og knekt i kløver tar de to siste, uavhengig av hvor damen sitter.

Dette burde jeg klart.

 Christian Vennerød deler noen tanker etter EM.

OPPSUMMERING 5
______________________________________________________
    

Jeg lovet kapteinen at hans foreløpige evaluering skulle få stå alene uten mine kommentarer. Det fikk han selvsagt lov til, men jeg spurte om det var greit at jeg sa noe i etterkant. "Ingen problem, Snurr", svarte Christian Vennerød, " bare du lar mitt innlegg få stå på egne bein". Vennerød sitt innlegg leser du under dette. (Oppsumering 5)



                    Kapteiner og coacher i hardt arbeid.


Jeg har tidligere ikke alltid vært enig med Christian i hans veivalg. Noen ganger har jeg hatt følelsen av at det har vært for mange ord og for lite action. Vi bridgespillere er ikke hobbyfilosofer og dette med følelser og sånn er liksom ikke vår greie. Jeg synes heller vi skal melde de slemmene som står og finne det beitende utspillet i motpartens utganger. 

Når det er sagt, kjenner jeg at jeg får mer og mer sans for Vennerød sin strategi. Det finnes svært få snarveier til lykke i livet, så også i bridge. En kan gjerne ønske at den siste setningen i avsnittet over var like lett å etterleve som å si, men den eneste veien til målet er nok mer den Christian staker ut. Ta ett og ett spill, gjøre arbeidsoppgavene, fokus på å la minst mulig utenforstyrrende ting påvirke, ikke begynne å tenke på resultater og plassering på tabellen.

En lagkaptein skal beskytte sine spillere, men jeg synes Vennerød i sin oppsummering klarer å være akkurat passe nyansert. Det er ikke tvil om at Espen og Boye er ankerparet som stort sett leverer hele tiden. De andre to parene gjør en godkjent innsats, men er for ujevne i prestasjonene. Kanskje spesielt når Norge var inne i den viktigste fasen mot slutten av turneringa. Christian sier også omtrent det samme som spillerne selv sier. "Vi fikk omtrent som fortjent i sum". I starten var vi i overkant heldige, mens på slutten var det motparten som satt i glid. 

Vennerød kommer meg et fortjent spark til oss journalister som veldig fort blir tabloide og unyansert. Bridge som bakspiller og bridge som deltaker er to svært forskjellig idretter. Vi som skriver skyter gjerne av en 50% slem som lykkes, mens vi er kritiske til en 70% storeslem som går beit. Jeg innrømmer gladelig at jeg ofte går i denne fella selv, men blogging er tross alt ikke litteraturvitenskapelige studier.

Takk til Christian som alltid velvillig deler ord og tanker med oss. Han er stø i sin kurs og snur ikke skuta etter vinden. Det skal han ha skryt for. Han understreker at vi konkurrerer med spillere, par og lag som er hel- og halvproffer. I den sammenheng er Norge enda et U-land og jeg håper rammebetingelse blir bedre til de neste årene. NBF har ikke midler til å støtte spillerne på den måten de sikkert hadde ønsket, så det Vennerød sier om en sponsor, hadde løst mange ting. Hører jeg noen rope på Rune Hauge?

Det aller viktigste Christian sier om veien videre, er at de norske spillerne må matches internasjonalt. Det er fint med lokale samlinger med de andre troppene, men motstanden blir ikke tøff nok. Det er også viktig å trene på å spille mye og lenge. Når den tiende dagen kommer, er det viktig å ha vært i den situasjonen før.

Jeg håper at Vennerød nå flytter fokus til også andre par i landslagstroppen. Boye og Espen spiller hvis de selv ønsker, men bak dem er det mange jevne par. Nils og Terje fikk skryt av både Boye og Chrstian for sin debut. De bør helt opplagt få flere sjanser. Thomas og Thor Erik har jeg sagt er et par med et enorm potensiale, men de varierer for mye i prestasjonene synes jeg. De bør "gamble" mindre og heller ta noen 680 og 1470. De har rutine og erfaring i bøtter og spann som sitt viktigste fortrinn.
Allan Livgård og Terje Aa banker hardt på døra. PIL og Jan Tore Berg har heller ikke spilt seg ut av diskusjonen. Karlberg - Thomassen er vel plaget av sykdom for tiden, men det er et par som vi vet satser hardt. Erik Berg er en tikkende bombe som kan vinne EM alene. i tillegg har vi sterke juniorer på vei opp og fram. 

Fortsett veien framover, GeO og Christian. Kursen er helt sikkert rett og Rom ble heller ikke bygget på en dag.